I 2010 skal Euforia markedsføre seks norske langfilmer: Pax, Kongen av Bastøy, Tomme tønner, Kommandør Treholt & Ninjatroppen, Keeperen til Liverpool, Kurt Josef Wagle og legenden om Fjordheksa. Med den listen er Kjetil Omberg blitt en ledende distributør av norsk film. Du kan umulig ikke ha hørt om han det siste året. Kanskje har du sett han på bilder også, rødmusset og glad ved siden av Quentin Tarantino.

Det hele begynte som 14-åring på Hamar. I mjøsbyen var han aktiv i filmklubbmiljøet, og gjennom et årlig seminar med Norsk filmklubbforbund ble han kjent med Tor Fosse og Egil Ødegård. Tor Fosse tilbød han siviltjenesteplass i Filmklubbforbundet med ulike booking- og distribusjonsoppgaver. Mediefag på Blindern i tiden som fulgte syntes han var dørgende kjedelig. Det ble et halvt års vikariat i Se og Hør i stedet, der han satte smilefjes på filmomtaler. Så ringte Egil Ødegård. Han hadde nettopp startet distribusjonsselskapet SEG og lurte på om Omberg ville begynne som markedsansvarlig.

– Det var utfordrende og morsomt å jobbe et så lite sted. Også er Egil Ødegård en sprellemann av dimensjoner, forteller Omberg.

Etter noen år i SEG gikk veien videre til Sandrew Metronome, tidligere Norsk filmdistribusjon, og Omberg fikk være med på oppturen til norsk film med Lime, Buddy og Detektor. Etter noen år takket han nei til et jobbtilbud som betydde mer arbeid med Warner, pakket sakene og startet i Oro.

– Vi fikk det som var av dokumentarer i Norge på den tiden. Det var Åge Hoffarts fortjeneste, som fikk 480 000 til å se en gjeng med korglade menn. Vi hadde fine tall på en rekke norske dokumentarfilmer, men man tjente ikke noen penger på det.

Det var i tiden hos Oro at Kill Buljo dukket opp.

– Det morsomste og mest slitsomme er å jobbe med norsk film. Du er i kontakt med folk hele tiden, og får være med på å utvikle noe helt nytt fra begynnelsen av. Det kommer folk til deg med en eller annen idé og trenger bistand. Hvis man er heldig får man være med på hele prosessen. Slik som Kill Buljo. Det synes jeg er kjempegøy og enormt givende.

Patrik Syversens spillefilmdebut Rovdyr kom først til Oro film. Men Omberg var på vei ut av Oro og prosjektet fulgte etter han.

– Innspillingen begynte omtrent samtidig som vi opprettet selskapet. Vi startet faktisk jobben med Rovdyr lenge før vi fikk et organisasjonsnummer, sier Omberg.

Hele høsten 2007 gikk med til å bygge firmaet Euforia. Som første film ut i januar 2008 var skrekkfilmen Rovdyr premiereklar. Januarpremiere er etter hvert blitt en signatur hos Euforia.

– Målet vårt hele tiden har vært å jobbe med primært norsk film. Men det å ha ansatte og kun én film i året går jo ikke. Derfor har vi valgt å distribuere noen utenlandske filmer.

Død snø-eventyret

Regissør Tommy Wirkola, som fra før hadde regissert Kill Buljo, kom til Kjetil Omberg en dag med et nazi-zombiefilm-manus under armen.

– Det har vi ikke gjort før, tenkte jeg.
 

– Vi trengte seks millioner kroner for å få finansiert den ferdig. Etter et møte i Alta fikk vi med oss produsent Thomas Evjen fra News on Request og Jan Erik Gammleng i Barentsfilm. Han og Ingrid Lill Høgtun fungerte som en slags seniorprodusent: Noen som kjenner fondet sånn at ikke vi driter oss ut. Uten dem hadde vi ikke fått billettstøtte.
 

Død Snø ble starten på et hektisk eventyr for Omberg og de andre i Euforia.

– Mitt inntrykk av skandinaviske salgsselskaper var egentlig ikke så bra. Derfor tenkte jeg vi kunne prøve å gå til det største og beste selskapet, som på den tiden var Wild Bunch i Frankrike. Vi hadde allerede da fått mye internasjonal oppmerksomhet etter at vi postet plakaten på nettstedet Twitchfilm.

Omberg og co. reiste ned til Paris med en usynket filmkopi og viste den til to representanter i Wild Bunch og to i søsterselskapet Elle Driver. Etter at de hadde sett filmen var det ikke et smil å oppdrive.
 

– De kom ut og så helt alvorlige ut. Representanten til Wild Bunch sa at han ikke var spesielt interessert, men at kona hans som drev Elle Driver likte den. Rett etterpå sendte vi filmen inn til Sundance.

Sent en kveld fikk han mail om at filmen var tatt inn. En gjeng på 14 stykker med ulike stabsfunksjoner på filmen reiste sammen til Sundance. Midt i Park City leide de et kjempehus, halvveid sponset av VGTV og NFI.
 

– Det var en helt fantastisk opplevelse. Vi møtte mange agenter og selskaper, og solgte filmen på natta etter første visning. Tommy fikk seg også agent med en gang. Vi reiste hjem for så å begynne på jobben med å samle sammen all dokumentasjonen som kreves for lansering i de ulike landene. Det var enormt mye etterarbeid, forteller Omberg.
 

Han er ikke overrasket over suksessen.
 

– Den funket veldig bra allerede da vi satt i klippingen. Det var noe der som man ikke har sett i Norge før.

Tomme Tønner
 

Per dags dato er Død Snø solgt til 64 land. Stadig er det et nytt land som dukker opp, sier Omberg. Den gikk ikke like bra på kino alle steder, men har solgt over 60 000 på dvd i England. Hva betyr en slik suksess?

– Det betyr mye for mange. I Tommy sitt tilfelle har det betydd enormt mye. Han er snart i gang med filminnspilling i USA, med Paramount som produsent. Det er en stor produksjon med et budsjett på mellom 25 og 30 millioner dollar. For oss har det betydd at mange prosjekter kommer til oss.
Og det var akkurat det Leon Bashir gjorde med prosjektet Tomme Tønner.

– Han kom til oss som distributør fordi han hadde hørt vi gjorde det bra. Han sa han ikke orket å vente på fondet og det gjorde jo ikke vi heller. Så jeg leste manuset, og det var veldig morsomt. Han skulle ha 560 000, som viste seg å være hele totalbudsjettet. Da snudde vi på hele greia, og gikk inn som produsenter også. Fra før av har jeg vært mer eksekutiv produsent. Terje Strømstad har vært den effektivt produserende, og mye mer på settet enn det jeg er. Men med Tomme Tønner har jeg vært masse på settet.

– Vi klarte å samle en innmari bra flokk. Kun to av 30 innspillingsdager ble ikke ferdig til tiden. Jeg var helt sjokkert. Men riktignok var vi sponset av Redbull. Og Antibac.

Hvorfor skal folk gå og se Tomme Tønner?

– Fordi det er en veldig underholdende film med bred appell. Man har sett lignende filmer gå veldig bra i andre land. Den kan sammenlignes med Kopps i Sverige og I Kina spiser de hund i Danmark. Den er litt i Lock Stock-universet, med kule karer, fete biler og pene damer.

– Strategimessig prøver vi nå å gjøre den litt mer tøff enn det den egentlig er, for så å gjøre den mer morsom. Man kan ikke gjøre det omvendt. Å si at den er beinhard etter at man har sagt det er en morsom film er ikke spesielt lett.

Omberg blir av mange beskrevet som en distributør med god teft.

– Jeg stoler på meg selv. Magefølelsen. Hvis ikke jeg har en god følelse på prosjektet tør jeg ikke gå inn i det. Det gjelder alle norske filmprosjekter vi har hos oss. Det hender vi distribuerer dårlige filmer også, som for eksempel Superhero. Da var det deilig å si til kinosjefene at dette var noe ordentlig møl, men folk kommer til å gå og se den uansett. Sånn er jo publikum.

Veien videre

Tidligere i år ble Scanbox i Norge lagt ned og Euforia distribuerer på vegne av Scanbox i Danmark. Det skandinaviske distribusjonsselskapet var uheldigvis eid av islandske banker, som førte til at 2/3 av staben ble borte som en konsekvens av finanskrisen. Det gikk verst utover staben i Norge, som satte dvd-distribusjonen sin bort til Paramount, og kinodistribusjonen til Euforia, som nå teller seks ansatte.

– Jeg håper og tror ikke at profilen vår endres på bakgrunn av oppkjøpet, men det må vi bare bevise. Vi har egentlig ikke en fast profil, siden vi bare jobber med de filmene vi syntes er morsomme, Rambo for eksempel. Vi går på titler og PR-verdi. Det er viktig å distribuere filmer man brenner for, og som man kan få andre til å brenne for. Personlig prøver jeg å unngå barnefilmer fordi de ofte er innmari kjedelige og vanskelige å markedsføre. Ingen har jo hørt om barneskuespillerne.

I 2010 skal Euforia markedsføre Pax, Kongen av Bastøy, Tomme tønner, Kommandør Treholt & Ninjatroppen, Keeperen til Liverpool, Kurt Josef Wagle og legenden om Fjordheksa. Med den listen er de blitt den ledende distributøren av norsk film.

– Det skjedde litt før vi trodde det skulle skje, og det hadde vært fint om det fortsatte. Pax kom med Scanbox. Kongen av Bastøy er livsprosjektet til Marius og er nesten blitt en slags myte. Det er så svært at man bare må være med på det. Kommandør Treholt & Ninjatroppen var så sjukt at det måtte vi i alle fall gjøre!

Avtroppende spillefilmkonsulent Vera Michaelsen har kalt prosjektet det ”mest originale laget i norsk film noensinne”. Kjetil Omberg skjønte selv ingenting av manuset da det dukket opp på pulten hans. Han måtte invitere regissør Thomas Cappelen Malling og produsent Eric Vogel på en pitch, men da var den også gjort.

Er det en vanskelig film å skulle distribuere, en tenåringsfilm om Arne Treholt?

– Det er den letteste av alle! Det er en film som alle vil ha en bit av og som har 10 000 vinkler i seg. Utfordringen er å finne den rette. All reklame er ikke alltid god reklame.