Tidligere i år inngikk regissør Petter Næss et langsiktig samarbeid med Zentropas nyoppstartede avdeling i Norge, med produsent Valerie Saunders i spissen.

Sammen har de nå tre prosjekter i utvikling; én film om Peer Gynt, og to filmer fra 2.verdenskrig.

Det var flere grunner til at Næss valgte å knytte seg til det danskbaserte selskapet, forteller han til Rushprint.

– Det ene er Zentropas historikk, internasjonale nettverk og ønske om langsiktighet. De har en sterk forankring om å utvikle regissører over tid. De har også en veldig bra pr-evne, og leker med mediene på en måte jeg syntes er friskt. Kommer det en film fra Zentropa så hører du om den. Og så er det alltid hyggelig og bli spurt. Det er ekstra stas når noen utenifra gjør det.

Han mener Zentropa etablerer seg i Norge fordi de har stor tro på norske filmskapere.

– Det er ingen tvil om at Zentropa kommer hit for å lete etter talenter, og ikke for å være greie. De tror på oss og jeg opplever det som en vinn-vinn situasjon, sier han.

PEER GYNT-FILM

Et av filmprosjektene som nå utvikles hos Zentropa Norway er en moderne og internasjonal historie om eventyreren Peer Gynt, som blir "mobbet og forfulgt fordi han lyver, og velger å reise verden rundt".

– Det vil bli en film om menneskets frykt for å leve forgjeves. Og om det å møte seg selv i døra, forteller Næss.

Vil ta Peer Gynt til filmlerretet: Regissør Petter Næss

Historien vil gå over flere tiår, og vil gi et bilde av Norge som nasjon.

– Jeg har lenge hatt en drøm om å lage en film om Peer Gynt, som ikke er et nasjonalromantisk epos, men fortalt fra et realistisk samfunn. Vi følger Peer Gynt fra det kollektive samfunnet på 60-tallet, til det rent individualistiske samfunnet idag. Hva tapte vi og hva fikk vi på de tiårene vi beveget oss fra fattig til rik nasjon? Filmen vil gi et slags bilde av vår utvikling som nasjon og Norges ønske om å være en spiller på den internasjonale arena.

Selv om historien er internasjonal, vil Næss gjerne fortelle hele sin Gynt-historie fra Oslo.

– Jeg vil at hele hans internasjonale reise skal foregå i Oslo, som et bilde på hele Norges utvikling.

– TEATRALSK ER BRA

Stilmessig snakker Næss om tilnærmingen til Baz Luhrmanns teatralske, men samtidig ekstremt filmatiske univers, i filmer som Romeo og Julie og Moulin Rouge.

– Peer Gynt-filmen skal være noe helt ekstraordinært. Teatralsk, men også veldig filmatisk. Teatralsk er ofte et negativt ladet ord blant filmfolk. Men teatralsk er egentlig bare usant, eller falskt. Og det kan være helt fantastisk!

Regissøren avslutter i disse dager opptakene på sin åttende spillefilm, Maskeblomstfamilien.

– Formmessig føler jeg at jeg har vært på lik linje over en lang periode. Jeg har laget filmer om små mennesker som lever sine liv. Men jeg er ikke spesielt opptatt av én form. Noen filmskapere er veldig satt i en sjanger. Jeg er omvendt, jeg prøver ikke å finne historier som passer inn i en form jeg er interessert i å lage, utdyper Næss.

Både han og produsent Valerie Saunders er enig om at alle de seks regissørene som er knyttet til Zentropa i Norge har forskjellige uttrykk. Men de har allikevel noe til felles:

– Alle seks har en lidenskap til filmen, og til filmfortelling. Det er utrolig spennende å jobbe med. De har en sterk vilje alle sammen, sier Saunders.

TO KRIGSFILMER

Petter Næss har også to krigsfilmer på gang hos Zentropa. Det ene er Tyskerjentene, historien om de norske kvinnene som giftet seg med tyske menn under krigen.

– Jeg har lenge hatt lyst til å lage noe om tyskerbarna. Da boken til Helle Aarnes dukket opp bare måtte jeg ta tak i den. Det er på en måte taperens historie. Der Max Manus var en historie alle ville ha, er dette historien vi ikke vil ha. Min jobb blir derfor å gjøre det til en historie vi har behov for.

Historien om den store kjærligheten som møter statsapparatet er kompleks, forteller Næss.

– Selve boken er journalistisk bearbeidet og kan ikke dramatiseres i sin helhet. Men det er veldig bra kildemateriale, og Helle i seg selv er en ressurs.

– Det er på høy tid at man tar tak i disse kvinnene. De er i ferd med å dø ut. Historien har et sterkt kvinneperspektiv. Mennene fikk ikke samme straff og medfart som kvinnene, forteller en engasjert Næss.

Han jobber for tiden med manus, og har møter med ulike manusforfattere. Hvem det blir er foreløpig uavklart, men Næss  forteller det er forfattere han har jobbet med tidligere.

INTERNASJONALE SAMARBEIDSPARTNERE

Produsent Valerie Saunders og Petter Næss håper på flere utenlandske samarbeidspartnere.

– I første omgang er det de kreative samarbeidspartnerne som sys sammen. Vi undersøker hvilke økonomiske fordeler det kan ha å ta med utenlandske kreative aktører, for eksempel komponist og fotograf, sier Valerie Saunders.

– Tyskland, Sverige og Norge er naturlige samarbeidspartnere til Tyskerjentene-prosjektet. Det blir ikke noe dansk engasjement. I Zentropa arbeider vi på kryss og tvers, og ikke nødvendigvis gjennom Danmark.

– Det er alltid interessant å trekke inn perspektiver utenifra. Å møte nye kunstnere som har annen erfaring. Det er stimulerende, forteller Næss.

Tredje prosjekt er en filmatisering av en sann historie. Om et tysk og engelsk fly som skjøt hverandre ned over Grotli under andre verdenskrig. Begge to overlever og havner i en hytte. Dit kommer også engelskmennene. De er bitre fiender, men bli allkevel venner.

– Jeg vil ikke kalle det en krigsfilm, men en film om personlige møter og fordommens makt. Det er mye psykisk spill, nærmest som et kammerspill. Og masse komikk og absurditeter.

Ifølge Næss er det stor internasjonal interesse for filmen. Spesielt i Tyskland.

– Vi ligger langt fremme i utvikling av manus, og har kontakt med Tyskland. De er aktuelle som co-produsenter. Hovedrollene vil bestå av engelske og tyske skuespillere.

– Historien er universell og kan fortelles hvor og når som helst. Den sier mye om dagens situasjon, også, der mennesker med ulike etniske minoriteter møtes.

Saunders og Næss håper å komme i gang med innspillingen av Tyskerjentene i 2011.

Nylig ble det også kjent at regissør Magne Pettersen planlegger å filmatisere romanen Jeg kunne gått hjem i blinde av Joachim Førsund, for Zentropa Norway. De andre regissørene Anita Killi, Unni Straume, Jens Lien og Morten Tyldum har også aktuelle prosjekter i utvikling.