Tidligere har Systad Jacobsen blant annet laget Jon Blund-dokumentaren Sandmann – Historien om en sosialistisk supermann og kortfilmene Klovnebarna, Kampen Mot Paranoia og En Liten Rød Prikk. Med Sandmann-filmen ble hun nominert til Gullruten i 2006, og den omlag seks minutters lange kortfilmen Klovnebarna har blitt vist på over 70 filmfestivaler verden over.

I desember i fjor mottok hun 900 000 kroner i støtte gjennom ordningen ”Nye veier til dokumentar” fra Norsk Filminstitutt til dokumentarfilmprosjektet Scener fra et vennskap. Margreth Olin i Speranza er produsent.

– Vennskap er et uhåndgripelig tema, men vennerelasjoner er viktig for oss alle hele livet igjennom. I min alder – i 30-årene – blir det vanskeligere å pleie vennskap fordi man ikke lenger sosialiseres på samme måte som man gjorde da man gikk på ungdomsskolen og på videregående. Ungdomsårene er veldig identitetsskapende. Samtidig forandrer man seg vel så mye i 20-årene. Det er lett å vokse fra hverandre, på tross av at man har felles røtter, sier regissør Jannicke Systad Jacobsen.

Prosjektet har hun holdt på med lenge, og allerede i mars 2008 begynte hun å bearbeide de to hovedkarakterene – som hun selv har gått på videregående sammen med. Erlend og Alexander ble venner som følge av en felles interesse for musikk og særlig progrock i ungdomsårene. De deler en lang historie full av felles referanser og verdier, men lever som voksne veldig forkjellige liv. Som så mange av oss smertelig erfarer, blir det til at man ikke møtes så ofte som man kanskje skulle ønske.

– Det handler mye om hvem man var, hvem man ville bli og hvem man faktisk har blitt. På et tidspunkt går man fra å være ung og kompromissløs til å innfinne seg litt mer med virkeligheten, sier Systad Jacobsen og trekker på smilebåndet.

– Det at jeg lager denne dokumentaren har nok på mange måter revitalisert vennskapet deres, sier Systad Jacobsen, som begynte å følge de to kompisene med kameraet som en del av prosjektutviklingen sommeren 2008.

I utgangspunktet var det kortfilmkonsulent Kalle Løchen i Norsk Filmfond som var konsulent på prosjektet. Men som følge av de filmpolitiske omleggingene og opprettelsen av Norsk Filminstitutt våren 2008, var det nåværende dokumentarfilmkonsulent i Norsk Filminstitutt, Stig Andersen, som endelig tildelte prosjektet 900 000 kroner i støtte i desember i fjor.

Prosjektet ”Nye veier til dokumentar” stiller ingen krav i forhold til dokumentarens visningsformat eller form. Som filmskaper står hun altså fritt. Hun har latt seg inspirere av en av Sveriges viktigste nålevende filmskapere, Roy Andersson, og arbeider med tablåer, statisk kamerastandpunkt og lange tagninger.

Ideen til formen fikk hun på opptak på Grandiosafabrikken på Stranda.

– Jeg tilbrakte mye tid på pauserommet. Formålet med lange statiske sekvenser er å skape en direkte tilstedeværelse i vennskapet for publikum. Min stemme er ganske fraværende i filmen, sier Systad Jacobsen, og mener materialet hun sitter igjen med etter opptak er bedre når hun bare observerer.

– Jeg ber bare om å få være med å filme når Erlend og Alexander skal møtes. Det er naturligvis visse elementer jeg vil ha med som jeg ser etter eller prøver styre dem mot, men jeg iscenesetter minst mulig. Erfaringen så langt er at det som oppstår av seg selv blir best. Sånn sett tror jeg at jeg har gjort et godt valg i castingprosessen, sier hun.

At hun kjenner de to vennene personlig selv, gjør jobben både lettere og vanskeligere for Systad Jacobsen.

– De har tillitt til meg som filmskaper, men siden vi også er venner kjenner jeg er et ekstra ansvar. Jeg har gitt dem underteksten på filmen, og de har hele tiden visst hva jeg har villet med prosjektet. Jeg håper det kan bli en typisk festivalfilm.

Visningen foregår på Cinemateket i Oslo i morgen onsdag. Det begynner kl 19.00 og er gratis.