Aldri før er det blitt brukt mer VFX på en norsk film enn på Julenatt i Blåfjell. Se bildene fra opptaket og les om hele den omfattende prosessen.
Aldri før er det blitt brukt mer VFX på en norsk film enn på Julenatt i Blåfjell. Se bildene fra opptaket og les om hele den omfattende prosessen.
I november 2008 begynte en rekke fjell og huler å reise seg inne på Norsk Filmstudio på Jar. Under ledelse av scenograf Karl Júlíusson, og med kyndig assistanse fra den franske gipsmesteren Jean Bechameil, vokste det frem fjellstrukturer i gips og halm. Alt skulle bli klart til opptak mars 2009.
Med over 200 VFX shots, er det mer visuelle effekter i Julenatt i Blåfjell enn på noen annen norsk film. Inkludert Max Manus. Effektene er utført av Gimpville og Storyline Studio, som også samarbeidet på Max Manus.
VFX Supervisor Torgeir Busch (Storyline) og Lars Erik Hansen (Gimpville) ledet hver sin del av produksjonen. Med en så stor jobb foran seg var det viktig å starte tidlig, forteller VFX Supervisor og CGI-produsent Lars Erik Hansen.
– Prosjektet har fra starten av vært veldig ambisiøst. Regissørene og produsentene var veldig opptatt av å skape et unikt og magisk univers. Mye av filmen er spilt inn ute i naturen, men mange av scenene måtte av ulike årsaker filmes inne i studio, med og uten greenscreen. Noen sett ble utvidet med set extensions mens andre er laget fullt og helt i 3D, eller ved hjelp av mattepainting, forteller Hansen.
Fra opptaket av kjelkescenen på Jar. Se resultatet i videoklippet nederst.
Gimpville spesialiserer seg på 3D. En del av jobben deres gikk ut på å bygge to store digitale sett. Settene ble brukt i nærmere 100 klipp. De to digitale settene bestod av en fjellside og en hule. Til hulen ble det også bygget en liten praktisk kulisse hvor det ble støpt inn masker i silikon med god assistanse fra effektsminke-studenter ved NISS.
– I fjellsiden bygde vi mye nytt, men som vi måtte endre på i ettertid. Det ble veldig mye triksing, forteller Hansen.
Gimpville kom inn i prosjektet i februar i 2008. Da hjalp de produksjonsselskapet Storm Rosenberg med å komme frem til en plan for selve opptaket. De laget animatics av de tyngste sekvensene og tegnet blant annet en rigg som skulle hjelpe til med å gi sledene en naturlig bevegelse.
Effektene har tatt tilsammen rundt åtte måneder å utforme. Arbeidet har vært fordelt på alt fra én til åtte stykker.
– Vanligvis har man en stor innspurt, men her leverte vi i to omganger. På slutten var vi fem stykker som satt og jobbet for fullt med å ferdigstille effektene.
– Vi regnet på det, og det er i hvertfall 20 minutter av filmen som har effekter i seg. Det er ganske omfattende.
Budsjettet på Julenatt i Blåfjell er i overkant av 20 millioner kroner. Litt mer enn det som er vanlig for en norsk barnefilm, men ikke mye sett i forhold til alle effektene som er lagt inn i filmen. Til sammenligning hadde Knerten (som også har en del effekter) et budsjett på 17 millioner, og Bestevenner et totalbudsjett på 16 millioner.
– Det er lagt inn mye jobb i filmen, men vi har fått mye ut av de digitale settene vi bygde. Vi kunne filme opp til 30 shots på de samme byggesteinene.
– Produsentene skjønte at ved å involvere VFX-folk på et tidlig tidspunkt kunne vi jobbe frem løsninger som ville heve kvaliteten og muliggjøre de lange effektsekvensene til et fornuftig budsjett.
VFX-arbeidet er blitt jevnt fordelt mellom Gimpville og Storyline Studio.
– Storyline står hovedsakelig for prologen, døren inn i blåfjell og set extensions. Mens Gimpville laget de store digitale settene. På effektsiden ble det også brukt 3-4 måneder til research. Spesielt til den store compositing-biten. Dette var tid som Gimpville selv investerte og som også vil gagne fremtidige prosjekter, forteller Lars Erik Hansen.
VFX-produksjon blir stadig mer avansert rent teknisk, forteller Hansen. I anledning Blåfjell-filmen bygget Gimpville et helt nytt og eget program for å takle de store tekniske utfordringene ved jobben. Alt dreide seg om effektivisering.
– For at våre kreatører skal kunne jobbe kreativt og samtidig være effektive så er vi avhengig av å utvikle systemer som gjøre at stadig flere oppgaver automatiseres og tilrettelegges. Vi brukte derfor 3-4 måneder på å utvikle et avansert rammeverk som gjorde at vi enklere kunne sette produksjoner i system og heller fokusere på de mer kreative delene av prosjektet.
Mange forbinder Julenatt i Blåfjell med NRKs studioproduksjon, så og si blottet for effekter. Så hvor mye har effektene å si for historien?
Hansen mener deler av filmen ikke kunne blitt laget uten hjelp fra de digitale settene.
– Mye av atmosfæren og stemningen, er blitt til ved hjelp av effektene. Deler av historien, som for eksempel kjelkejakten, som jeg mener er et av høydepunktene i filmen, hadde ikke vært praktisk gjennomførbart på location. De urgamles hule er designet av Joachim Barrum i Artplant og tatt videre av Gimpville. På grunn av dimensjonene hadde det vært umulig å bygge noe tilsvarende i studio.
FAKTA
Julenatt i Blåfjell
Produksjonsselskap: Storm Rosenberg AS
Ansvarlig produsent: Jørgen Storm Rosenberg
Produsent: Lasse Greve Alsos
Regissør: Roar Uthaug og Katarina Launing
Opptaksformat: 35 mm
Distribusjon: Sandrew Metronome
Totalbudsjett: 21 millioner kroner
Produksjonsstøtte fra NFI: 8,75 millioner kroner
Premiere: 13.11.2009
Regissør Roar Uthaug har tidligere hatt regi på blant andre Fritt Vilt og den prisbelønte kortfilmen Regjeringen Martin.
Se teaser til Julenatt i Blåfjell her:
LES OGSÅ RUSHPRINTS ARTIKKEL OM VFX-ARBEIDET PÅ MAX MANUS
Aldri før er det blitt brukt mer VFX på en norsk film enn på Julenatt i Blåfjell. Se bildene fra opptaket og les om hele den omfattende prosessen.
I november 2008 begynte en rekke fjell og huler å reise seg inne på Norsk Filmstudio på Jar. Under ledelse av scenograf Karl Júlíusson, og med kyndig assistanse fra den franske gipsmesteren Jean Bechameil, vokste det frem fjellstrukturer i gips og halm. Alt skulle bli klart til opptak mars 2009.
Med over 200 VFX shots, er det mer visuelle effekter i Julenatt i Blåfjell enn på noen annen norsk film. Inkludert Max Manus. Effektene er utført av Gimpville og Storyline Studio, som også samarbeidet på Max Manus.
VFX Supervisor Torgeir Busch (Storyline) og Lars Erik Hansen (Gimpville) ledet hver sin del av produksjonen. Med en så stor jobb foran seg var det viktig å starte tidlig, forteller VFX Supervisor og CGI-produsent Lars Erik Hansen.
– Prosjektet har fra starten av vært veldig ambisiøst. Regissørene og produsentene var veldig opptatt av å skape et unikt og magisk univers. Mye av filmen er spilt inn ute i naturen, men mange av scenene måtte av ulike årsaker filmes inne i studio, med og uten greenscreen. Noen sett ble utvidet med set extensions mens andre er laget fullt og helt i 3D, eller ved hjelp av mattepainting, forteller Hansen.
Fra opptaket av kjelkescenen på Jar. Se resultatet i videoklippet nederst.
Gimpville spesialiserer seg på 3D. En del av jobben deres gikk ut på å bygge to store digitale sett. Settene ble brukt i nærmere 100 klipp. De to digitale settene bestod av en fjellside og en hule. Til hulen ble det også bygget en liten praktisk kulisse hvor det ble støpt inn masker i silikon med god assistanse fra effektsminke-studenter ved NISS.
– I fjellsiden bygde vi mye nytt, men som vi måtte endre på i ettertid. Det ble veldig mye triksing, forteller Hansen.
Gimpville kom inn i prosjektet i februar i 2008. Da hjalp de produksjonsselskapet Storm Rosenberg med å komme frem til en plan for selve opptaket. De laget animatics av de tyngste sekvensene og tegnet blant annet en rigg som skulle hjelpe til med å gi sledene en naturlig bevegelse.
Effektene har tatt tilsammen rundt åtte måneder å utforme. Arbeidet har vært fordelt på alt fra én til åtte stykker.
– Vanligvis har man en stor innspurt, men her leverte vi i to omganger. På slutten var vi fem stykker som satt og jobbet for fullt med å ferdigstille effektene.
– Vi regnet på det, og det er i hvertfall 20 minutter av filmen som har effekter i seg. Det er ganske omfattende.
Budsjettet på Julenatt i Blåfjell er i overkant av 20 millioner kroner. Litt mer enn det som er vanlig for en norsk barnefilm, men ikke mye sett i forhold til alle effektene som er lagt inn i filmen. Til sammenligning hadde Knerten (som også har en del effekter) et budsjett på 17 millioner, og Bestevenner et totalbudsjett på 16 millioner.
– Det er lagt inn mye jobb i filmen, men vi har fått mye ut av de digitale settene vi bygde. Vi kunne filme opp til 30 shots på de samme byggesteinene.
– Produsentene skjønte at ved å involvere VFX-folk på et tidlig tidspunkt kunne vi jobbe frem løsninger som ville heve kvaliteten og muliggjøre de lange effektsekvensene til et fornuftig budsjett.
VFX-arbeidet er blitt jevnt fordelt mellom Gimpville og Storyline Studio.
– Storyline står hovedsakelig for prologen, døren inn i blåfjell og set extensions. Mens Gimpville laget de store digitale settene. På effektsiden ble det også brukt 3-4 måneder til research. Spesielt til den store compositing-biten. Dette var tid som Gimpville selv investerte og som også vil gagne fremtidige prosjekter, forteller Lars Erik Hansen.
VFX-produksjon blir stadig mer avansert rent teknisk, forteller Hansen. I anledning Blåfjell-filmen bygget Gimpville et helt nytt og eget program for å takle de store tekniske utfordringene ved jobben. Alt dreide seg om effektivisering.
– For at våre kreatører skal kunne jobbe kreativt og samtidig være effektive så er vi avhengig av å utvikle systemer som gjøre at stadig flere oppgaver automatiseres og tilrettelegges. Vi brukte derfor 3-4 måneder på å utvikle et avansert rammeverk som gjorde at vi enklere kunne sette produksjoner i system og heller fokusere på de mer kreative delene av prosjektet.
Mange forbinder Julenatt i Blåfjell med NRKs studioproduksjon, så og si blottet for effekter. Så hvor mye har effektene å si for historien?
Hansen mener deler av filmen ikke kunne blitt laget uten hjelp fra de digitale settene.
– Mye av atmosfæren og stemningen, er blitt til ved hjelp av effektene. Deler av historien, som for eksempel kjelkejakten, som jeg mener er et av høydepunktene i filmen, hadde ikke vært praktisk gjennomførbart på location. De urgamles hule er designet av Joachim Barrum i Artplant og tatt videre av Gimpville. På grunn av dimensjonene hadde det vært umulig å bygge noe tilsvarende i studio.
FAKTA
Julenatt i Blåfjell
Produksjonsselskap: Storm Rosenberg AS
Ansvarlig produsent: Jørgen Storm Rosenberg
Produsent: Lasse Greve Alsos
Regissør: Roar Uthaug og Katarina Launing
Opptaksformat: 35 mm
Distribusjon: Sandrew Metronome
Totalbudsjett: 21 millioner kroner
Produksjonsstøtte fra NFI: 8,75 millioner kroner
Premiere: 13.11.2009
Regissør Roar Uthaug har tidligere hatt regi på blant andre Fritt Vilt og den prisbelønte kortfilmen Regjeringen Martin.
Se teaser til Julenatt i Blåfjell her:
LES OGSÅ RUSHPRINTS ARTIKKEL OM VFX-ARBEIDET PÅ MAX MANUS
Legg igjen en kommentar