Nord, som deltok i Panorama-seksjonen på filmfestivalen i Berlin, er en bisarr og lavmælt dannelsesreise. Regissøren Rune Denstad Langlo beskriver hovedpersonen Jomar som en slags Askeladden fra helvete. Når han får vite at han har en sønn på fire år, legger han ut på en ferd mot det han har forlatt. På veien møter han mange skjebner og karakterer, sier regissøren.

– Vi ville ikke ha en klassisk dramaturgi, på tross av at hovedkarakteren har et veldig klart mål. Menneskene Jomar møter på sin vei var ikke tenkt på som hjelpere i tradisjonell forstand. Men likevel er det nettopp kanskje det de har blitt, sier regissør Rune Denstad Langlo.

Han jobbet tett med manusforfatter Erlend Loe gjennom hele manusutviklingsprosessen.

–Vi jobbet med manuset scene for scene, Erlend Loe og jeg. Vi møttes hver fredag, og gikk gjennom det Erlend hadde skrevet, og bearbeidet materialet sammen. Noen av karakterene er bygget på ideer Erlend hadde fra før. Andre karakterer har vi bygget opp sammen. Enkelte av scenene er tablåer, andre er mer realistiske, sier Langlo.

Hele ideen til Nord fikk han en vinterdag for et par år siden da han var i et alpinanlegg i Trondheim. – Det var i en periode i livet mitt jeg ikke hadde det helt bra. Jeg var deppa og slet litt med angst. Plutselig kom bare ideen, midt i skitrekket. For meg er det en sjelden opplevelse. Allerede på toget hjem begynte jeg å skrive ut et ganske omfattende treatment, forteller Langlo om sitt første fiksjonsfilmprosjekt.

SNØBLIND FYLLEKJØRING

I filmen møter vi eks-frikjøreren Jomar Henriksen (Anders Baasmo Christiansen) som jobber i et skitrekk, men som egentlig skulle ønske han var dagpasient. Et mentalt sammenbrudd gjorde at han ble kastet ut av kjæresten fem år tidligere. Siden da har han vært i et slags mentalt vakuum. Han tilbringer dagene i ensomhet og fyller dagene med å se på National Geographic Channel. Men en dag kommer hans tidligere bestevenn (Kyrre Hellum), som for øvrig har stukket av med dama hans, og forteller at Jomar har en sønn. Som nå har blitt fire år. Etter et lite basketak, setter Jomar seg på snøscooteren, full på sprit, rusa på piller og med nervene i høyspenn. Kompasset peker nordover – mot Tammokdalen der ekskjæresten og sønnen hans bor.

På veien nordover møter Jomar en rekke pussige mennesker og kommer i flere uforutsette situasjoner. Han møter den lille jenta som bor sammen med bestemor, den gamle samen, den homofobe unggutten og flere soldater kjørende på tanks – for å nevne noe. Alle møtene får konsekvenser for Jomar, som får hjelp og råd på veien nordover. Nord gir referanser til David Lynchs The Straight Story – traktoren er riktig nok byttet ut med snøscooter og ski, og målet er snarere å finne sin sønn og ikke sin bror. Likevel er reisen Jomar legger ut på sammenlignbar med den Alvin Straight gjør da han krysser USA på traktor.

– Jomar-karakteren er basert delvis på meg, delvis på Erlend Loe og delvis på Anders Baasmo Christiansen. Jomar har litt av oss alle i seg, sier Langlo, som tenkte på Baasmo Christiansen til rollen som Jomar allerede da filmen var på manusstadiet, og over et halvt år før han takket ja til rollen.

Langlo forteller at han er meget fornøyd med Baasmo Christiansens skuespillerprestasjoner i Nord.

– Han bærer i praksis hele fortellingen. Baasmo Christiansen har en evne til å underspille, til å antyde. Filmen er troverdig, selv om den er surrealistisk. Det autentiske var veldig viktig for meg – at karakterene ikke skulle virke tilgjorte. Vi har forandret mye på karakterene underveis, de har utviklet seg fra da vi castet rollene, forteller Langlo.

FRA DOKUMENTAR TIL FIKSJON

Langlo mener at det å forlate dokumentarfilmsjangeren til fordel for fiksjonen, egentlig ikke er særlig annerledes hva angår måten han jobber på som regissør.

– Jeg bruker erfaringen jeg har som dokumentarfilmregissør intuitivt i arbeidet mitt med fiksjonsfilm. Å bevare det autentiske er noe som er essensielt, uavhengig av sjanger. Når man jobber med dokumentar, gjelder det å luke bort det som grenser mot skuespill. Men dette gjelder også fiksjon – fiksjonen skal se virkelig ut, og ikke spilt.

Langlo hadde nesten aldri jobbet med fiksjonsfilm før han plutselig sto på Nord-settet en mandag morgen. Selv beskriver han opplevelsen som luksuriøs.

– I arbeidet med dokumentarfilm er jeg vant til å forholde meg til fotografen – altså Anna Myking – i de fleste tilfeller. Derfor var det ganske overveldende å ha 30 stykker springende rundt på settet, som alle jobbet for å få til det samme som meg.

Nord er filmet på location henholdsvis i Troms og Trondheimsområdet.

– Å ha to locations utenfor Oslo koster penger, spesielt når de ligger 100 mil fra hverandre. Vi har nok brukt en million kroner, bare i reise og diett. Det er ganske mye når staben består av ca 30 personer, og det totale budsjettet er beskjedne 13,5 millioner. Samtidig blir stemningen på settet annerledes når man kommer seg ut av Oslo. Vi ble en veldig sammenspleisa gjeng. I tillegg har jeg brukt venner og bekjente i nesten alle statistroller – for eksempel har jeg brukt bestevennen min som stuntmann og broren min som en av ping-pong-spillerne på institusjonen.

Langlo forteller at settet besto av en salig blanding av erfarne og uerfarne filmfolk.

– Uten filmfotograf Philip Øgaard kunne vi ikke ha laget filmen. Han er så dedikert, og mitt desiderte førstevalg. Jeg var usikker på om han ville jobbe med en uerfaren dokumentarist som meg, men da han leste manuset ble han tent på historien, sier Langlo.

Selv føler han at han har lykkes i å lage en film som vil kle kinolerretet. Nord blir Langlos første fiksjonsfilm, men neppe hans siste om man skal tro regissøren selv.

– Arbeidet med fiksjonsfilmen har gitt mersmak. Jeg føler jeg har funnet min egen stemme som jeg vil videreutvikle. Faktisk har Erlend Loe og jeg allerede begynt å skrive på et nytt manus. Vi ønsker å lage noe som er genuint skandinavisk, og som også kan fungere utenfor Norges landegrenser.

19-20. september vises alle de nominerte filmene på Nordisk filmhelg på Gimle kino i Oslo. Les mer om visningene her: NORDISK FILMHELG

De andre nominerte filmene til Nordisk Råds Filmpris:

– Rune Denstad Langlos road movie Nord (Norge)

– AJ Annilas skrekkfilm Sauna (Finland)

– Olaf de Fleur Johannessons dokumentardrama The Amazing Truth about Queen Raquela (Island)

– Mikael Kristerssons dokumentar Ljusår (Sverige).

Denne artikkelen har tidligere stått på trykk i Rushprints papirutgave, nr. 1 2009. Ønsker du å abonnere på Rushprint? Trykk her.