Kulturbransjen i Norge har gjennom kulturkamp og debatter i mediene gitt tydelig uttrykk for frykt for et regjeringsskifte med Frp i spissen. På mandag viste flertallet av Norges befolkning at de ikke ønsker en borgerlig regjering, og den rød-grønne regjeringen får fortsette i fire år til.

I lys av at regjeringen nå vil fortsette sin rød-grønne ferd, har vi spurt tre sentrale bransjeaktører følgende spørsmål:

Hvilke forhåpninger har du til de neste fire årene? 

Hvor stor betydning har Trond Giske hatt for kulturpolitikken de siste fire årene?

Hvilke viktige fagfelt gjenstår, og blir viktige i tiden fremover?

Agnete Haaland, Forbundsleder i Skuespillerforbundet

 
– Vi er uten tvil fornøyd med at det ble rød-grønn regjering. Kulturløftet 2, som regjeringen har gått til valg på, er veldig vesentlig for hele kunst-Norge. Forhåpningene til satsningen er derfor stor. De siste fire årene har vi sett en økning av Kulturbudsjettet på to milliarder kroner. Det er bra, men fremdels har vi store utfordringer når det gjelder film. For eksempel i forhold til balanse mellom kjønnene. Det må skapes flere kvinnelige hovedroller, og vi må få flere kvinnelige regissører og manusforfattere.

– Vi har aldri hatt en kulturminister med så mye kunnskap om film. Han hadde som mål å styrke kulturfeltet, og det har han oppnådd. Giske har ikke oppnådd alt helt alene, men har fått penger fra både Sv og Sp som et ledd i hele den rød-grønne satsingen.

– Det som blir viktig fremover er å bedre levekårene for kunstnerne. I Kulturløftet 2 har regjeringen forpliktet seg til å skape en allianse for skuespillere og dansere. Dette er tatt fra en svensk modell, der skuespillerne ansettes i flertall. Det vil gi gode virkemidler for kunstnerne.

– I Norge finnes det i dag 1100 skuespillere, der under 200 er fast ansatt. En skuespiller-allianse vil gi bedre muligheter for støtte til fri scenekunst, og arbeidsstipend til skuespillere. Det blir en slags ”skuespillerpool”, der det ansettes 60-80 skuespillere. Dette er skuespillere som har jobbet mye. De ferske må nok være vente i første omgang.

Leif Holst Jensen, Generalsekretær i Produsentforeningen

 
– Det har vært en sterk og god satsning på kultur og filmbransjen fra regjeringen i forrige periode, og de har utformet nye ambisjoner gjennom Kulturløftet 2 som vi forventer at de nå følger opp. Det er også bra at det er kontinuitet i oppfølgningen av de ulike støtteordninger, og tiltak som er fremmet gjennom filmmeldingen, dataspillmeldingen og kringkastingspolitikken. I tillegg til en kraftig økonomisk satsning via de offentlige støtteordninger, er det behov for å sikre NRKs økonomi gjennom lisensen, og konkurransedyktige vilkår for de kommersielle kanalene.

– Trond Giske har vist seg å ha gjennomslag i budsjettprosessene innad i regjeringen, det har gitt resultater for kultursektoren, samtidig som Kulturløftet fremstår som alle de tre partienes felles mål. Trond Giske har for alvor flyttet filmen opp blant de viktige kulturuttrykkene, og vi ser ham gjerne som fortsatt kulturminister noen år til.

– Fortsatt mangler det tilstrekkelig finansiering for å nå målsetningene, det er viktig at det satses på et mangfold av audiovisuelle produksjoner, og at vi får et løft for tv-drama, dokumentar og animasjon, i tillegg til den vekst vi ser innen spillefilm.

– Vi ønsker oss regionale filmsentre i hele landet, og en politikk som gjør at alle de involverte kan leve av det på et profesjonelt nivå. Det er også viktig at regjeringen sikrer opphavsretten og samarbeider med bransjen omkring tiltak som kan kombinere teknologiutvikling, forbrukerinteresser og bransjens fremtid. Videre håper vi det kan bli etablert gode innkjøpsordninger for film og dataspill til bibliotekene.

 Sverre Pedersen, Forbundsleder i Norsk Filmforbund

– Kulturløftet og den politiske ledelsen i Kulturdepartementet har hatt stor betydning for bransjen og vi er veldig glad for at denne politikken vil bli videreført de neste fire årene.

– Trond Giske har betydd mye, som en sterk og tydelig kulturminister. Han har sørget for at kultur har fått sin rettmessige plass i politikken. Det betyr mye å ha en sterk kulturminister med så stor interesse for film. Han har lagt et godt grunnlag for det videre kulturløftet.

– En av de viktigste utfordringene fremover er oppfølging av Kunstnerundersøkelsen. Filmbransjen har altfor få arbeidsstipend, og det er vesentlig å få økt antallet for å gi flere talenter mulighet til å utvikle seg som historiefortellere. Nå mener jeg at det må være dokumentarfilmens tur til å bli prioritert. Vi har sett et positivt fokus på spillefilmen gjennom denne Stortingsperioden, og nå må bevilgningene til dokumentarfilm få et tilsvarende løft. Det er også viktig med en videre styrking av regionale filmsentre.

– Siden Filmfondet ble etablert og fram til i dag har volumet innen fiksjonsfilmen  økt kraftig. Fra 2002 og fram til i dag har antall fiksjonsfilmer nærmest doblet seg. Bransjen har vokst raskt, og kapasiteteten har blitt strukket til et smertepunkt. Nå er det viktig med en konsolidering og kvalitetssikring. På denne bakgrunn er det etter min mening viktig at veksten i de neste årene kommer andre deler av bransjen til gode. Som dokumentarfilmen og regionene.

– Vi må også bedre filmkunstnernes levekår, og få til et strukturert løft for å bedre bransjens kjønnsbalansen. Bransjerådet jobber for tiden med dette og resultatet vil bli presentert i november.

Foto: Skuespillerforbundet, Produsentforeningen og Kortfilmfestivalen.