Spionen som ble støtt ut i kulden

Regissør Marianne Kleven fulgte spiondømte Arne Treholt i årevis i premiereaktuelle Et svik mot oss alle.  – Etter hvert skjønte jeg at folk bryr seg mer om Treholt som person enn saken han ble dømt for, forteller hun.

I 1985 ble den tidligere politikeren Arne Treholt (67) dømt til 20 års fengsel for landssvik og spionasje. Det kjente "avsløringsbildet", der Treholt vandrer i Wiens gater side om side med to russiske agenter, er et bilde mange husker fra den tiden.

 

I dag er Treholt bosatt på Kypros, og har jobbet med å bli renvasket og få gjenopptatt den såkalte Treholt-saken.

 

Regissør Marianne Kleven og Fenris Film har jobbet i flere år med filmen Et svik mot oss alle, som har premiere under Kortfilmfestivalens første dag.

Kleven har tidligere laget dokumentarfilmen Lapskaus Boulevard, om norske etterkommere som driver ferskvarebutikk i Brooklyn. Hun har også jobbet som regiassistent, manusforfatter og castingansvarlig på flere norske spillefilmer.

FEM ÅRS EVENTYR

Kleven tok første gang kontakt med Treholt i 2004. Ideen hennes var å lage en dokumentarfilm der hun skulle sammenligne den kalde krigen med vår generasjons terrorfrykt/krig mot terror.

– Jeg har lenge vært opptatt av rettsikkerhet. Egentlig ville jeg lage en sak fra rettsalen, inspirert av amerikanske dokumentarfilmer fra rettsaler, forteller Kleven.

 

– Jeg var på utkikk etter noe som hadde litt tyngde. Jeg tenkte at jeg var voksen og erfaren nok til å ta tak i noe ordentlig, noe som virkelig betyr noe. Da jeg satt med research dukket Treholt-saken opp og jeg bestemte meg for å ta tak i gjenopptakelsesprosessen.

 

Og slik begynte det som Kleven selv beskriver som et fem år langt eventyr.

Jeg visste på forhånd at det kom til å ta lang tid. Men jeg liker at ting modnes, og er glad for at jeg fikk muligheten til nettopp det. Jeg tenkte; skal jeg først bruke noen år på noe, så skal det være noe sånt som dette.

JOBBET TETT

 

Kleven jobbet tett sammen med Arne Treholt og advokaten hans Harald Stabell. Flere ganger var hun også på Kypros og filmet.

– Vi har jobbet ganske tett. Jeg deltok ofte i møtene mellom Treholt og Stabell, noe som var en tillittserklæring. Treholt har vært positiv til filmen hele veien og har vært veldig hyggelig å jobbe med, forteller Kleven.

 

Hun mener hun ikke kunne laget filmen uten respekt for Arne Treholt.

 

– Det er sårbart å skulle følge noen som gjennomgår det han gjør. Etter at han kom ut av fengslet har han forsøkt å bare være et menneske. Han ønsker å skille sak og person. Men det er ikke så lett når alle forbinder han med saken hans. Og selv om vi har jobbet tett, har det vært viktig å ikke glemme nettopp det, sier hun videre.

– Er det egentlig mulig å forholde seg objektiv til et intervjuobjekt man følger over så lang tid?


– Det er ingen som lager objektiv film. Jeg har liten tro på at man kan lage film uten å ta med seg selv. Men jeg har nok vært mindre ømfintlig i forhold til saken enn jeg har vært til han som person. Man er bare to mennesker som møtes.
Jeg får så mange spørsmål fra folk om hva jeg syntes om saken. Om han er uskyldig eller ikke. Det er vanskelig å skulle svare ordentlig på det, sier Kleven.

KOMISKE SPIONER

 

Det som i første omgang skulle bli en juridisk film inneholdt sakte men sikkert mindre juss, og mer Arne Treholt.


– Underveis skjønte jeg at folk brydde seg mer om han som person og ikke så mye om saken, sier Kleven.

 

Arne Treholt fikk ikke gjenopptatt saken sin. Marianne Kleven mener det lå flere faktorer bak dommen på 80-tallet.

 

– Jeg husker jeg spurte Harald Stabell om det bare er mulig å gjenoppta saken på juridiske grunnlag. Dette var etter jeg hadde lest et veldig tungt juridisk skriv han hadde laget, der det stod hvorfor saken bør gjenopptas. Det var mange andre faktorer rundt dommen, som den kalde krigen og medienes rolle, sier Kleven, og sikter til tiden etter at Treholt ble arrestert til han ble dømt, der han var på forsiden av landets aviser så og si daglig.

 

Etterforskningsleder Ørnulf Tofte arresterte Treholt i 1984, og har beskrevet to litt komiske typer spioner. Det er den idealistiske, som hater ditt eget lands styre og er villig til å gå langt. Den andre er den mer grådige og genierklærte spionen, som James Bond. Han er litt mer luksus og hich-tech. Treholt ble nok oppfattet av media som en blanding av disse to.

Et svik mot oss alle skal vises på NRK til høsten. Den får premiere under Kortfilmfestivalens første dag, onsdag kl 21 i Kulturhuset.

Rushprint er tilstede på festivalen, og vil blogge daglig derifra. Følg med på Rushprint sine nettsider og RushBlogg for mer stoff

Legg igjen en kommentar

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.

Spionen som ble støtt ut i kulden

Regissør Marianne Kleven fulgte spiondømte Arne Treholt i årevis i premiereaktuelle Et svik mot oss alle.  – Etter hvert skjønte jeg at folk bryr seg mer om Treholt som person enn saken han ble dømt for, forteller hun.

I 1985 ble den tidligere politikeren Arne Treholt (67) dømt til 20 års fengsel for landssvik og spionasje. Det kjente "avsløringsbildet", der Treholt vandrer i Wiens gater side om side med to russiske agenter, er et bilde mange husker fra den tiden.

 

I dag er Treholt bosatt på Kypros, og har jobbet med å bli renvasket og få gjenopptatt den såkalte Treholt-saken.

 

Regissør Marianne Kleven og Fenris Film har jobbet i flere år med filmen Et svik mot oss alle, som har premiere under Kortfilmfestivalens første dag.

Kleven har tidligere laget dokumentarfilmen Lapskaus Boulevard, om norske etterkommere som driver ferskvarebutikk i Brooklyn. Hun har også jobbet som regiassistent, manusforfatter og castingansvarlig på flere norske spillefilmer.

FEM ÅRS EVENTYR

Kleven tok første gang kontakt med Treholt i 2004. Ideen hennes var å lage en dokumentarfilm der hun skulle sammenligne den kalde krigen med vår generasjons terrorfrykt/krig mot terror.

– Jeg har lenge vært opptatt av rettsikkerhet. Egentlig ville jeg lage en sak fra rettsalen, inspirert av amerikanske dokumentarfilmer fra rettsaler, forteller Kleven.

 

– Jeg var på utkikk etter noe som hadde litt tyngde. Jeg tenkte at jeg var voksen og erfaren nok til å ta tak i noe ordentlig, noe som virkelig betyr noe. Da jeg satt med research dukket Treholt-saken opp og jeg bestemte meg for å ta tak i gjenopptakelsesprosessen.

 

Og slik begynte det som Kleven selv beskriver som et fem år langt eventyr.

Jeg visste på forhånd at det kom til å ta lang tid. Men jeg liker at ting modnes, og er glad for at jeg fikk muligheten til nettopp det. Jeg tenkte; skal jeg først bruke noen år på noe, så skal det være noe sånt som dette.

JOBBET TETT

 

Kleven jobbet tett sammen med Arne Treholt og advokaten hans Harald Stabell. Flere ganger var hun også på Kypros og filmet.

– Vi har jobbet ganske tett. Jeg deltok ofte i møtene mellom Treholt og Stabell, noe som var en tillittserklæring. Treholt har vært positiv til filmen hele veien og har vært veldig hyggelig å jobbe med, forteller Kleven.

 

Hun mener hun ikke kunne laget filmen uten respekt for Arne Treholt.

 

– Det er sårbart å skulle følge noen som gjennomgår det han gjør. Etter at han kom ut av fengslet har han forsøkt å bare være et menneske. Han ønsker å skille sak og person. Men det er ikke så lett når alle forbinder han med saken hans. Og selv om vi har jobbet tett, har det vært viktig å ikke glemme nettopp det, sier hun videre.

– Er det egentlig mulig å forholde seg objektiv til et intervjuobjekt man følger over så lang tid?


– Det er ingen som lager objektiv film. Jeg har liten tro på at man kan lage film uten å ta med seg selv. Men jeg har nok vært mindre ømfintlig i forhold til saken enn jeg har vært til han som person. Man er bare to mennesker som møtes.
Jeg får så mange spørsmål fra folk om hva jeg syntes om saken. Om han er uskyldig eller ikke. Det er vanskelig å skulle svare ordentlig på det, sier Kleven.

KOMISKE SPIONER

 

Det som i første omgang skulle bli en juridisk film inneholdt sakte men sikkert mindre juss, og mer Arne Treholt.


– Underveis skjønte jeg at folk brydde seg mer om han som person og ikke så mye om saken, sier Kleven.

 

Arne Treholt fikk ikke gjenopptatt saken sin. Marianne Kleven mener det lå flere faktorer bak dommen på 80-tallet.

 

– Jeg husker jeg spurte Harald Stabell om det bare er mulig å gjenoppta saken på juridiske grunnlag. Dette var etter jeg hadde lest et veldig tungt juridisk skriv han hadde laget, der det stod hvorfor saken bør gjenopptas. Det var mange andre faktorer rundt dommen, som den kalde krigen og medienes rolle, sier Kleven, og sikter til tiden etter at Treholt ble arrestert til han ble dømt, der han var på forsiden av landets aviser så og si daglig.

 

Etterforskningsleder Ørnulf Tofte arresterte Treholt i 1984, og har beskrevet to litt komiske typer spioner. Det er den idealistiske, som hater ditt eget lands styre og er villig til å gå langt. Den andre er den mer grådige og genierklærte spionen, som James Bond. Han er litt mer luksus og hich-tech. Treholt ble nok oppfattet av media som en blanding av disse to.

Et svik mot oss alle skal vises på NRK til høsten. Den får premiere under Kortfilmfestivalens første dag, onsdag kl 21 i Kulturhuset.

Rushprint er tilstede på festivalen, og vil blogge daglig derifra. Følg med på Rushprint sine nettsider og RushBlogg for mer stoff

Legg igjen en kommentar

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.

MENY