Dagens billettstøtte fjernes fra nyttår til fordel for en støtteordning basert på inntekter fra DVD-salg og kinobilletter. – Vi er fornøyd med at billettstøtten nå moderniseres til å gjelde alle salgsinntekter, sier Leif Holst Jensen i Produsentforeningen.
Fra 1.januar 2010 vil billettstøtten slik vi kjenner den idag fjernes. Reglene vil endres til en mer DVD-salgsbasert støtte. Det skriver Aftenposten i dag.
Dermed får produksjonsselskapene nyte enda bedre av DVD-salgsinntekter, som er med å danne grunnlag for den statlige filmstøtten.
Etterhåndstøtte kan mottas i tre år etter premieren, basert på billettsalg og DVD-omsetning. For å motta etterhåndsstøtte må filmen omsette for minst 10 000 kinobilletter.
De nye endringene har bakgrunn i et krav fra ESA, overvåkningsorganet til Det europeiske frihandelsforbund (EFTA). Direktør i Norsk Filminstitutt, Nina Refseth sier til Aftenposten at norsk filmstøtte i lengre tid har skjedd på unntak fra ESA.
– Dette er ikke et grep for å endre kursen i norsk filmlpolitikk. De nødvendige justeringene må til for å tilpasse den offentlige støtten til de strenge konkurransereglene i EU og EØS, sier Refseth.
Generalsekretær i Produsentforeningen, Leif Holst Jensen, er fornøyd med at billettstøtten fjernes, og reglene endres.
– Vi er fornøyd med at billettstøtten ikke ble fjernet, slik det var forslag om for et par år siden, men at den blir modernisert til også å gjelde alle salgsinntekter, sier Pedersen.
Han er også fornøyd med at de norske filmene kommer til å nå ut til flere.
– Målet er at filmene skal nå ut til publikum både på kino, fjernsyn og DVD. De nye reglene gir lavere maksimal utbetaling enn dagens ordning, men samlet skal etterhåndsstøtten kunne gi samme resultat som dagens billettstøtte.
Billettstøtten slik den er per i dag, har spesielt vært sjenerøs mot barne- og ungdomsfilm. Her har NFI betalt cirka 100 kroner per solgt kinobillett. På voksenfilm har 55 prosent av hver solgte kinobillett gått til produsenten/produksjonsselskapet.
I fjor ble billettstøtten justert opp fra 70 til 84 millioner, på grunn av et godt kinobesøk. Konsekvensen ble tilskudd til en eller to filmer mindre enn det som var tenkt.
Den nye ordningen vil også åpne for mer støtte til ”smalere” filmer, altså filmer med begrenset markedspotensial. ESA vil at den offentlige støtten skal dekke opp mot 85 prosent av kostnadene til produsentene av slike filmer.
Barne- og ungdomsfilm blir i dag subsidiert med 200 prosent av inntektene, men får nå en maksimal grense på ni millioner kroner per film.
Dagens billettstøtte fjernes fra nyttår til fordel for en støtteordning basert på inntekter fra DVD-salg og kinobilletter. – Vi er fornøyd med at billettstøtten nå moderniseres til å gjelde alle salgsinntekter, sier Leif Holst Jensen i Produsentforeningen.
Fra 1.januar 2010 vil billettstøtten slik vi kjenner den idag fjernes. Reglene vil endres til en mer DVD-salgsbasert støtte. Det skriver Aftenposten i dag.
Dermed får produksjonsselskapene nyte enda bedre av DVD-salgsinntekter, som er med å danne grunnlag for den statlige filmstøtten.
Etterhåndstøtte kan mottas i tre år etter premieren, basert på billettsalg og DVD-omsetning. For å motta etterhåndsstøtte må filmen omsette for minst 10 000 kinobilletter.
De nye endringene har bakgrunn i et krav fra ESA, overvåkningsorganet til Det europeiske frihandelsforbund (EFTA). Direktør i Norsk Filminstitutt, Nina Refseth sier til Aftenposten at norsk filmstøtte i lengre tid har skjedd på unntak fra ESA.
– Dette er ikke et grep for å endre kursen i norsk filmlpolitikk. De nødvendige justeringene må til for å tilpasse den offentlige støtten til de strenge konkurransereglene i EU og EØS, sier Refseth.
Generalsekretær i Produsentforeningen, Leif Holst Jensen, er fornøyd med at billettstøtten fjernes, og reglene endres.
– Vi er fornøyd med at billettstøtten ikke ble fjernet, slik det var forslag om for et par år siden, men at den blir modernisert til også å gjelde alle salgsinntekter, sier Pedersen.
Han er også fornøyd med at de norske filmene kommer til å nå ut til flere.
– Målet er at filmene skal nå ut til publikum både på kino, fjernsyn og DVD. De nye reglene gir lavere maksimal utbetaling enn dagens ordning, men samlet skal etterhåndsstøtten kunne gi samme resultat som dagens billettstøtte.
Billettstøtten slik den er per i dag, har spesielt vært sjenerøs mot barne- og ungdomsfilm. Her har NFI betalt cirka 100 kroner per solgt kinobillett. På voksenfilm har 55 prosent av hver solgte kinobillett gått til produsenten/produksjonsselskapet.
I fjor ble billettstøtten justert opp fra 70 til 84 millioner, på grunn av et godt kinobesøk. Konsekvensen ble tilskudd til en eller to filmer mindre enn det som var tenkt.
Den nye ordningen vil også åpne for mer støtte til ”smalere” filmer, altså filmer med begrenset markedspotensial. ESA vil at den offentlige støtten skal dekke opp mot 85 prosent av kostnadene til produsentene av slike filmer.
Barne- og ungdomsfilm blir i dag subsidiert med 200 prosent av inntektene, men får nå en maksimal grense på ni millioner kroner per film.
Det er ikke riktig at denne endringen omfatter alle salgsinntekter. Den dekker for eksempel fremdeles ikke publikum som ser filmen på TV eller på nettet.
I tillegg ekskluderer den de fleste kinodokumentarer, som fremdeles er en ung sjanger i Norge. Kinodokumentarene går vanligvis ut i få filmkopier, har ekstremt lavt markedsføringsbudsjett, og får dermed lave publikumstall – på kino i Norge. En film som får 50.000 til norske kinoseter mottar millioner i etterhåndsstøtte. En film som «Lykkens Grøde,» som første gang den vises på TV sees av 800.000 nordmenn, får den nette sum av kroner 0,-. Dersom det ikke kommer en markedsføringsordning for norske dokumentarer som tar hensyn til det enorme publikumstallet vi får på norsk og utenlandsk TV, er det tydelig at politikerene ikke ønsker at vi skal bygge på den gjennomslagskraften norsk dokumentar allerede har oppnådd, og at man ensidig vil satse på fiksjon. Er det noen norske politikere som har en gjennomtenkt strategi for å støtte dokumentarene – en av sjangerne i norsk kultur som gang på gang faktisk når millioner av mennesker verden over?
Morten Daae
Produsent i Snitt Film og en av initiativtakerne til Dokumentaristene.no
Det er ikke riktig at denne endringen omfatter alle salgsinntekter. Den dekker for eksempel fremdeles ikke publikum som ser filmen på TV eller på nettet.
I tillegg ekskluderer den de fleste kinodokumentarer, som fremdeles er en ung sjanger i Norge. Kinodokumentarene går vanligvis ut i få filmkopier, har ekstremt lavt markedsføringsbudsjett, og får dermed lave publikumstall – på kino i Norge. En film som får 50.000 til norske kinoseter mottar millioner i etterhåndsstøtte. En film som «Lykkens Grøde,» som første gang den vises på TV sees av 800.000 nordmenn, får den nette sum av kroner 0,-. Dersom det ikke kommer en markedsføringsordning for norske dokumentarer som tar hensyn til det enorme publikumstallet vi får på norsk og utenlandsk TV, er det tydelig at politikerene ikke ønsker at vi skal bygge på den gjennomslagskraften norsk dokumentar allerede har oppnådd, og at man ensidig vil satse på fiksjon. Er det noen norske politikere som har en gjennomtenkt strategi for å støtte dokumentarene – en av sjangerne i norsk kultur som gang på gang faktisk når millioner av mennesker verden over?
Morten Daae
Produsent i Snitt Film og en av initiativtakerne til Dokumentaristene.no