Vi møter den danske filmregissøren Niels Arden Oplev i Oslo, der han er for å snakke om filmen Menn som hater kvinner. En storfilm sett i skandinvisk sammenheng, både i lengde og budsjett.

Filmen om journalisten Mikael Blomkvist og hackeren Lisbeth Salander som samarbeider i jakten på morderen i en 40 år gammel uoppklart drapssak, satte rekord under åpningshelgen i Sverige og Danmark.

Selv om filmen går så det suser, var det en krevende film.

Tiden var knapp, og mordere, psykopater og voldtekt er bare noen av ingrediensene i historien.

Regissør Oplev hadde ikke noe forhold til hverken boka eller Stieg Larsson. Han sa blankt nei da han første gang ble spurt om å lage filmen.

– Jeg sa nei fordi jeg ikke hadde tid. Nå høres jeg sikkert litt overfladisk ut, men jeg var litt skeptisk også. Enda en svensk thriller liksom. Så kom Søren (Stærmose, dansk produsent, red.adm.) tilbake til meg og ba meg lese boken. Jeg likte den utrolig godt, sier han.

– Det forelå et engelsk manus til filmen, som jeg bare hatet. Det var en 90 minutters versjon, og den funket ikke i det hele tatt. Alle de tingene jeg likte ved boken var kuttet bort. Det skapte iallefall en klarhet på hva vi ikke skulle gjøre i filmen.

Arden Oplev forteller at det var en krevende produksjonsprosess.

– Vi hadde dårlig tid, og det har vært tøft for både produsenten og meg. Jeg ville jo gjøre en kvalitetsfilm på den lille tiden vi hadde. Det var et krav å ha final cut på filmen. Jeg ville plukke ut manusforfatterne og ha veto-rett i forhold til casting. Jeg gjør aldri en film hvis jeg ikke har totalt kunstnerisk kontroll, sier han.

For 12 år siden laget Oplev filmen Portland. En mørk og voldelig film, som ble forbudt i Sverige, og ifølge Oplev, ”fikk kniven av anmelderne i Norge”. Men den ble helt avgjørende for hvordan Menn som hater kvinner ble seende ut.

– Hovedkarakteren i Portland er skadet etter mishandling, og full av hat og vrede. Litt sånn som Lisbeth Salander. Da vi gikk i gang med filmen  følte jeg meg låst til noen scener. Litt sånn ”å nei, skal jeg gjøre dette her igjen”. Derfor ville jeg gjøre ting litt annerledes denne gangen.

– Voldtektsscenen med Bjurmann og Lisbeth kunne jeg aldri gjort annerledes. Det skal være ubehagelig, fordi det handler om å skape en troverdighet. Man har jo sett voldtekt på tv før, og det er ofte helt uinteressant. Man vet hva jo som foregår. Det er forberedelsene til selve voldtekten som er det verste. Forberedelsen tar  lang tid, og slik havner vi i akkurat samme ubehagelige situasjon som Lisbeth. Vi vet hva som kommer til å skje, og vi kommer ikke unna det. Det er helt avgjørende at vi er sammen med henne i denne situasjonen for de tingene hun gjør senere i filmen, forteller Oplev.

(Artikkelen fortsetter under bildet)
 

Der volden i filmen er relativt eksplisitt, er vi aldri vitne til noe mord.

– Jeg behøver ikke å vise hva skurken har gjort. Det som er inni hodet vårt er verre enn det man ser. Det er faktisk litt "freaky" og gå inn i skurkens psyke. Det er nesten som du forstår det sinnsyke som ligger til grunn for det mennesket, og det er ordentlig uhyggelig, sier han og ler høyt.

Inspirasjon hentet han fra amerikansk thrillere som Silence of the lambs og Zodiac. Men også fra fransk film, der man tillater seg å forlate hele plotet til fordel for å gå langt inn i karakteren. Målet var å lage en skandinavisk storfilm med amerikansk kvaliteter i seg, forteller han:

– Jeg har alltid hatt troen på at man kan kombinere det europeiske kunstfilmpreget og det eksotiske, med amerikansk underholdningsfilm. Når du ser en kunstfilm kjeder du deg litt imellom. Du ser den av plikt eller kanskje på grunn av det den handler om. Men man må jo underholdes også! Det mener jeg vi har klart i denne filmen.

Menn som hater kvinner  har norgespremiere fredag 13.mars.

Foto: Filmweb