Nærgående kunstnerportrett

I over tre år fulgte filmskaper Hallvard Bræin kunstneren Håkon Bleken. Resultatet er blitt en nærgående og utfordrende dokumentar.




– Han er en umåtelig interessant person og totalt kompromissløs. Han er muligens den siste kunstneren i sin generasjon, og lever kunstnerlivet helt ut, forteller regissør Hallvard Bræin.

Våren 2005 startet han på et dokumentarfilm prosjekt med de høyeste ambisjoner. Og tanken om at hvert sekund han filmet var like viktig. Men hvorfor en film om Håkon Bleken – den 80 år gamle kunstneren fra Trondheim?

– Jeg har lenge vært fascinert av bildene hans. Det som gjorde meg nysgjerrig var spørsmål som hvor bildene hans kommer fra. Hva er kjernen?


 

Bildene til Håkon Bleken blir ofte beskrevet som litterære. De forteller en historie, eller innehar et budskap. Han har illustrert flere kjente litterære verk, og hatt uttalige utstillinger.



I filmen Håkon Bleken, maler, som hadde premiere på Kosmorama søndag 8.mars, er Bræin med kunstneren på en reise i Europa. Her opplever han sine forbilder Francis Bacon, Picasso og Matthias Grünewald.
 


 

"Du må ikke lage sånn Trondheims-film av meg. Det vil jeg ikke ha”
(Håkon Bleken i filmen ”Håkon Bleken, maler”)

 

Det som starter som et lekent portrett med meta sekvenser, går gradvis dypere inn på kunstnerens liv og blir mer alvorlig. Bræin er selv tilstedeværende i filmen – både foran og bak kamera. Gjennom dialog er det tydelig at filmskaper og objekt har blitt godt kjent, og i en sekvens må Bleken flytte på bildene sine for å skape den rette bakgrunnen.

– Jeg bestemte meg for å jobbe alene for å komme tett innpå Håkon. Slik oppstår det en lettere kommunikasjon mellom den som lager filmen og publikummet som ser den. Jeg har gjort alt selv i opptakssituasjonen, men har hatt med meg sterke støttespillere i prosessen, som manusfofatter og dramaturg Christopher Grøndahl, klipperne Gry Marhaug og Jon Endre Mørk, samt medprodusent Simen Bang-Hansen.

 

 

– Hvordan var det å jobbe så lenge med Håkon?

– Det var inspirerende! Han har vært veldig tro mot kunsten, og er lidenskapelig opptatt av kunst. Han er en utrolig vital og kunnskapsrik person. Men det er klart at i all den kunnskapen ligger det interessante forsakelser, sier Bræin.

Gjennom intervju med Blekens søster, samt titting i gamle familiealbum, forteller Bleken om sin oppvekst som bærer preg av kompliserte relasjoner til far og bror. Bræin mener det var viktig at han åpnet seg for og skape troverdighet til Bleken, og ikke minst kunsten hans.
 







– Historiene fra barndommen var nødvendige og viktige å holde tak i fordi det gir han troverdighet. Men for han som eldre mann, er det ting der som han kanskje syntes var for personlige. Han har hatt sterke meninger rundt filmen, både positive og negative. Det går også en grense for hva jeg oppfatter som for privat. 



Her er det selvsagt viktig at jeg selv er følsom på hva som er relevant personlig, og hva som blir for privat, forteller Bræin.


Hallvard er utdannet filmfotograf og står selv for fotoet i filmen. Med seg på filmen har han også fotograf Kjell Vassdal. Bræin brukte et Panasonic Varicam i de dokumenterende delene av filmen, og to 35 MM kameraer i den oppsatte og storslåtte konserten i Nidarosdomen.




– Jeg ville være veldig nær og jobbe med et kamera jeg har kontroll på. For å speile Håkons bilder og det dramatiske i bildene, laget jeg til scenene fra Nidarosdomen. Det var helt rått! Og få til noe sånt i dokumentarfilm er kjempeartig. Jeg ville bruke det dramatiske i filmspråket, så det skulle være ganske voldsomt. Kjell Vassdal gjorde forøvrig en fantastisk jobb, avslutter Bræin.


 

 

Begge foto: Kosmorama

 

 

Legg igjen en kommentar

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.

Nærgående kunstnerportrett

I over tre år fulgte filmskaper Hallvard Bræin kunstneren Håkon Bleken. Resultatet er blitt en nærgående og utfordrende dokumentar.




– Han er en umåtelig interessant person og totalt kompromissløs. Han er muligens den siste kunstneren i sin generasjon, og lever kunstnerlivet helt ut, forteller regissør Hallvard Bræin.

Våren 2005 startet han på et dokumentarfilm prosjekt med de høyeste ambisjoner. Og tanken om at hvert sekund han filmet var like viktig. Men hvorfor en film om Håkon Bleken – den 80 år gamle kunstneren fra Trondheim?

– Jeg har lenge vært fascinert av bildene hans. Det som gjorde meg nysgjerrig var spørsmål som hvor bildene hans kommer fra. Hva er kjernen?


 

Bildene til Håkon Bleken blir ofte beskrevet som litterære. De forteller en historie, eller innehar et budskap. Han har illustrert flere kjente litterære verk, og hatt uttalige utstillinger.



I filmen Håkon Bleken, maler, som hadde premiere på Kosmorama søndag 8.mars, er Bræin med kunstneren på en reise i Europa. Her opplever han sine forbilder Francis Bacon, Picasso og Matthias Grünewald.
 


 

"Du må ikke lage sånn Trondheims-film av meg. Det vil jeg ikke ha”
(Håkon Bleken i filmen ”Håkon Bleken, maler”)

 

Det som starter som et lekent portrett med meta sekvenser, går gradvis dypere inn på kunstnerens liv og blir mer alvorlig. Bræin er selv tilstedeværende i filmen – både foran og bak kamera. Gjennom dialog er det tydelig at filmskaper og objekt har blitt godt kjent, og i en sekvens må Bleken flytte på bildene sine for å skape den rette bakgrunnen.

– Jeg bestemte meg for å jobbe alene for å komme tett innpå Håkon. Slik oppstår det en lettere kommunikasjon mellom den som lager filmen og publikummet som ser den. Jeg har gjort alt selv i opptakssituasjonen, men har hatt med meg sterke støttespillere i prosessen, som manusfofatter og dramaturg Christopher Grøndahl, klipperne Gry Marhaug og Jon Endre Mørk, samt medprodusent Simen Bang-Hansen.

 

 

– Hvordan var det å jobbe så lenge med Håkon?

– Det var inspirerende! Han har vært veldig tro mot kunsten, og er lidenskapelig opptatt av kunst. Han er en utrolig vital og kunnskapsrik person. Men det er klart at i all den kunnskapen ligger det interessante forsakelser, sier Bræin.

Gjennom intervju med Blekens søster, samt titting i gamle familiealbum, forteller Bleken om sin oppvekst som bærer preg av kompliserte relasjoner til far og bror. Bræin mener det var viktig at han åpnet seg for og skape troverdighet til Bleken, og ikke minst kunsten hans.
 







– Historiene fra barndommen var nødvendige og viktige å holde tak i fordi det gir han troverdighet. Men for han som eldre mann, er det ting der som han kanskje syntes var for personlige. Han har hatt sterke meninger rundt filmen, både positive og negative. Det går også en grense for hva jeg oppfatter som for privat. 



Her er det selvsagt viktig at jeg selv er følsom på hva som er relevant personlig, og hva som blir for privat, forteller Bræin.


Hallvard er utdannet filmfotograf og står selv for fotoet i filmen. Med seg på filmen har han også fotograf Kjell Vassdal. Bræin brukte et Panasonic Varicam i de dokumenterende delene av filmen, og to 35 MM kameraer i den oppsatte og storslåtte konserten i Nidarosdomen.




– Jeg ville være veldig nær og jobbe med et kamera jeg har kontroll på. For å speile Håkons bilder og det dramatiske i bildene, laget jeg til scenene fra Nidarosdomen. Det var helt rått! Og få til noe sånt i dokumentarfilm er kjempeartig. Jeg ville bruke det dramatiske i filmspråket, så det skulle være ganske voldsomt. Kjell Vassdal gjorde forøvrig en fantastisk jobb, avslutter Bræin.


 

 

Begge foto: Kosmorama

 

 

Legg igjen en kommentar

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.

MENY