I boken ”The Future of Web Video” belyser Scott Kirsner internett-videoens utvikling. – Vi vil se en eksplosjon av ulike videoer, ikke minst innen politikken, forteller han til Rushprint.
I boken ”The Future of Web Video” belyser Scott Kirsner internett-videoens utvikling. – Vi vil se en eksplosjon av ulike videoer, ikke minst innen politikken, forteller han til Rushprint.
Det er neppe nødvendig å introdusere fenomenet internettvideo. Alle har til nå sett minst ett videoklipp på nettet, og de fleste av oss ser sikkert flere klipp hver uke. I fjor fikk denne utvikling også manifestert sin kommersielle betydning da markedslederen YouTube ble solgt til Google for 1,6 milliarder dollar.
For to år siden begynte den San Fransisco-baserte film- og teknologijournalisten Scott Kirsner å følge denne utviklingen, og tidligere i år kunne han presentere boken ”The Future of Web Video” – en analyse om hva som har skjedd og vil skje fremover for internettvideoen. Rushprint har lest boken og snakket med Kirsner, som først fortalte oss om opprinnelsen til boken:
– I 2005 gjorde jeg en liten videoproduksjon, og oppdaget at det ikke fantes noen enkel måte å laste klipp opp på nettet for å dele dem med andre. Jeg begynte å lete, og fant noen nystartede nettsteder, blant annet ClipShack, Vimeo og YouTube, som alle forsøkte å gjøre denne prosessen enklere. Utforskingen resulterte i en artikkel jeg skrev for The New York Times om video-deling i oktober 2005. Dette fikk meg til å tenke: Internett begynte som et tekst-basert medium, deretter utviklet det seg til å innebefatte også lyd, før internett i 2005 for alvor ble tilrettelagt for deling av videoinnhold også. Ut av denne tilgjengeliggjøringen dukket det opp et enormt publikum som faktisk konsumerte alle disse videoene. Så jeg oppdaget at et nytt ”videoøkosystem” begynte å ta form. Det er dette jeg har skrevet en bok om, forteller han til Rushprint.
Hva som gjør dette nye mediets fremtid, og innholdet i denne boken, så interessant – særlig for innholdsprodusenter og distributører – er selvsagt penger. Internettvideo er i en tilstand som kan sammenlignes med stumfilm-perioden i filmhistorien, ifølge en allegori som presenteres av et intervjuobjekt i Kirsners bok: Publikum er med, og produksjonen er voldsom. Men vi har ennå ikke sett hvor langt det kan gå; lyd og farger er ikke introdusert ennå, for å si det sånn. For eksempel har hovedsaklig amatører til nå fått råde grunnen, og gjøre stor suksess. ”Wow”-effekten ved å finne morsomme YouTube-klipp og sende dem videre, har dog lagt seg noe. Det Kirsner mener vil skje i år, er at TV- og filmindustriens profesjonelle aktører for alvor vil rette blikket mot internettvideo for spredning av sitt innhold – men også fordi det er et eget medium. Hollywood-stjernen Will Ferrell har vært sentral denne våren, gjennom opprettelsen av en egen nettside for korte komedie-klipp, ledet an av hans egen originale lille film, LANDLORD, som raskt nådde over 30 millioner visninger.
– Jeg tror ”Landlord» er et glimrende eksempel – når Will Ferrell lager en liten internettvideo, så legger hele verden merke til det. Men Ferrell gjorde lignende ting allerede i 2004, uten at det har slått gjennom før nå. Men jeg tror ikke profesjonelle kun vil gjøre humor-videoer, selv om dette er en av nettets mest populære sjangre. Vi vil se en eksplosjon av instruksjonsvideoer, reisevideoer og mye mer – og ikke minst vil internettvideo spille en sentral rolle i politikken (YouTube er, i samarbeid med CNN, arena for en av de nært forestående presidentkandidat-debattene i USA., journ. anm.)
Nettopp markedslederen YouTubes suksess har ført til Klondyke-stemning i Silicon Valley. Hundrevis av videonettsider har dukket opp bare i løpet av 2007s første seks måneder, og de tradisjonelle mediehusene lanserer sine egne plattformer. Dette medfører at det nyfødte mediet profesjonaliseres mer og mer, og raskere og raskere, for hver dag som går. I Scott Kirsners bok er det nesten bare amerikanske forhold som analyseres, så hva tenker Scott Kirsner om internettvideo som en global industri?
– Jeg tror definitivt at de mange selskapene som har stått for utviklingen av internettvideo til det vi ser i dag, er basert i USA – og faktisk spesifikt her i Silicon Valley. Men det trenger ikke bety at selskaper andre steder ikke kommer med meningsfulle bidrag [til utviklingen], og det betyr helt sikkert ikke at innholdsprodusenter overalt i verden ikke vil kunne tjene på dette. Dersom det er et publikum online i ditt land som ser på internettvideo, så finnes det en mulighet til å tjene penger der, hvis innholdet er bra nok og hvis din markedføringsstrategi er smart nok.
Distribusjonskanalene er der, gratis tilgjengelig. Publikum er der, tilsynelatende med grenseløs appetitt. Scott Kirsner belyser i boken hvordan innholdsprodusenten (altså deg, meg og Liv Ullmann, for den saks skyld) skal kunne forstå best mulig hvordan man når et stort publikum, og ikke minst: Hvordan tjene penger på det. For når alt kommer til alt, så er bokens hovedverb «to monetise».
Problemstillingen, som Kirsner skriver utfyllende om i boken sin, er nemlig hva som skjer på tre sentrale fronter:
1. Når begynner kundene for all den potensielt veldig verdifulle reklameplassen rundt internettvideor å flytte sine budsjetter over fra tradisjonell TV-reklame til internettannonsering? Og hvem vil tjene mest på dette når det skjer?
2. Når bryter teknologien igjennom som gjør at internettvideo også kan selges til mobiltelefoner og vises på tv-skjermer?
3. Når er det store publikum klare for også å konsumere (og betale for) lengre filmer og TV-serier over internett?
Alle disse problemstillingene drøftes i boken, men det er ingen konkrete svar å hente – ganske enkelt fordi denne utviklingen pågår i skrivende stund. Kanskje først om noen år vil de nesten grenseløse muligheter man kan se for seg i internettvideo-mediet ha innskrenket seg til realiteter og fakta.
Internettvideo har et grenseløst publikum opp mot milliarden. Som flerfoldige eksempler har vist er språkbarrierer et mye mindre hinder enn tidligere. På mange måter er mediet også med på å tvinge filmskapere til å være enda tydeligere med sine bildefortellinger for å nå et større publikum. Som mang en konsulent sikkert har sagt til norske filmskapere: ”Hvordan kan du skrive dette bedre ut i bilder?”
Det skal bli spennende å se om det i tiden som kommer vil bli produsert innhold i Norge som er skreddersydd distribusjon over nett, og om noen av støtteinstitusjonene vil være med å bære slike prosjekter frem. Finansieringsmodellen behøver i alle fall ikke nødvendigvis ha et blankt punkt under overskriften ”Inntjening”.
På mange måter er Scott Kirsners bok ”The Future of Web Video” bare et første kapittel i en lengre markedsanalyse. Han følger da også utviklingen på sin eminente blogg CinemaTech, og skriver om emnet som fast frilanser for Variety, The New York Times og andre større publikasjoner. Boken er tilgjenglig på nettet til en overkommelig pris, både som e-bok og som tradisjonell bokutgivelse (du finner den her: ”The Future of Web Video”. Det er anbefalt lesning om en utvikling som allerede i morgen kan se litt annerledes ut. Da gjelder det å henge med, eller være foran.
I boken ”The Future of Web Video” belyser Scott Kirsner internett-videoens utvikling. – Vi vil se en eksplosjon av ulike videoer, ikke minst innen politikken, forteller han til Rushprint.
Det er neppe nødvendig å introdusere fenomenet internettvideo. Alle har til nå sett minst ett videoklipp på nettet, og de fleste av oss ser sikkert flere klipp hver uke. I fjor fikk denne utvikling også manifestert sin kommersielle betydning da markedslederen YouTube ble solgt til Google for 1,6 milliarder dollar.
For to år siden begynte den San Fransisco-baserte film- og teknologijournalisten Scott Kirsner å følge denne utviklingen, og tidligere i år kunne han presentere boken ”The Future of Web Video” – en analyse om hva som har skjedd og vil skje fremover for internettvideoen. Rushprint har lest boken og snakket med Kirsner, som først fortalte oss om opprinnelsen til boken:
– I 2005 gjorde jeg en liten videoproduksjon, og oppdaget at det ikke fantes noen enkel måte å laste klipp opp på nettet for å dele dem med andre. Jeg begynte å lete, og fant noen nystartede nettsteder, blant annet ClipShack, Vimeo og YouTube, som alle forsøkte å gjøre denne prosessen enklere. Utforskingen resulterte i en artikkel jeg skrev for The New York Times om video-deling i oktober 2005. Dette fikk meg til å tenke: Internett begynte som et tekst-basert medium, deretter utviklet det seg til å innebefatte også lyd, før internett i 2005 for alvor ble tilrettelagt for deling av videoinnhold også. Ut av denne tilgjengeliggjøringen dukket det opp et enormt publikum som faktisk konsumerte alle disse videoene. Så jeg oppdaget at et nytt ”videoøkosystem” begynte å ta form. Det er dette jeg har skrevet en bok om, forteller han til Rushprint.
Hva som gjør dette nye mediets fremtid, og innholdet i denne boken, så interessant – særlig for innholdsprodusenter og distributører – er selvsagt penger. Internettvideo er i en tilstand som kan sammenlignes med stumfilm-perioden i filmhistorien, ifølge en allegori som presenteres av et intervjuobjekt i Kirsners bok: Publikum er med, og produksjonen er voldsom. Men vi har ennå ikke sett hvor langt det kan gå; lyd og farger er ikke introdusert ennå, for å si det sånn. For eksempel har hovedsaklig amatører til nå fått råde grunnen, og gjøre stor suksess. ”Wow”-effekten ved å finne morsomme YouTube-klipp og sende dem videre, har dog lagt seg noe. Det Kirsner mener vil skje i år, er at TV- og filmindustriens profesjonelle aktører for alvor vil rette blikket mot internettvideo for spredning av sitt innhold – men også fordi det er et eget medium. Hollywood-stjernen Will Ferrell har vært sentral denne våren, gjennom opprettelsen av en egen nettside for korte komedie-klipp, ledet an av hans egen originale lille film, LANDLORD, som raskt nådde over 30 millioner visninger.
– Jeg tror ”Landlord» er et glimrende eksempel – når Will Ferrell lager en liten internettvideo, så legger hele verden merke til det. Men Ferrell gjorde lignende ting allerede i 2004, uten at det har slått gjennom før nå. Men jeg tror ikke profesjonelle kun vil gjøre humor-videoer, selv om dette er en av nettets mest populære sjangre. Vi vil se en eksplosjon av instruksjonsvideoer, reisevideoer og mye mer – og ikke minst vil internettvideo spille en sentral rolle i politikken (YouTube er, i samarbeid med CNN, arena for en av de nært forestående presidentkandidat-debattene i USA., journ. anm.)
Nettopp markedslederen YouTubes suksess har ført til Klondyke-stemning i Silicon Valley. Hundrevis av videonettsider har dukket opp bare i løpet av 2007s første seks måneder, og de tradisjonelle mediehusene lanserer sine egne plattformer. Dette medfører at det nyfødte mediet profesjonaliseres mer og mer, og raskere og raskere, for hver dag som går. I Scott Kirsners bok er det nesten bare amerikanske forhold som analyseres, så hva tenker Scott Kirsner om internettvideo som en global industri?
– Jeg tror definitivt at de mange selskapene som har stått for utviklingen av internettvideo til det vi ser i dag, er basert i USA – og faktisk spesifikt her i Silicon Valley. Men det trenger ikke bety at selskaper andre steder ikke kommer med meningsfulle bidrag [til utviklingen], og det betyr helt sikkert ikke at innholdsprodusenter overalt i verden ikke vil kunne tjene på dette. Dersom det er et publikum online i ditt land som ser på internettvideo, så finnes det en mulighet til å tjene penger der, hvis innholdet er bra nok og hvis din markedføringsstrategi er smart nok.
Distribusjonskanalene er der, gratis tilgjengelig. Publikum er der, tilsynelatende med grenseløs appetitt. Scott Kirsner belyser i boken hvordan innholdsprodusenten (altså deg, meg og Liv Ullmann, for den saks skyld) skal kunne forstå best mulig hvordan man når et stort publikum, og ikke minst: Hvordan tjene penger på det. For når alt kommer til alt, så er bokens hovedverb «to monetise».
Problemstillingen, som Kirsner skriver utfyllende om i boken sin, er nemlig hva som skjer på tre sentrale fronter:
1. Når begynner kundene for all den potensielt veldig verdifulle reklameplassen rundt internettvideor å flytte sine budsjetter over fra tradisjonell TV-reklame til internettannonsering? Og hvem vil tjene mest på dette når det skjer?
2. Når bryter teknologien igjennom som gjør at internettvideo også kan selges til mobiltelefoner og vises på tv-skjermer?
3. Når er det store publikum klare for også å konsumere (og betale for) lengre filmer og TV-serier over internett?
Alle disse problemstillingene drøftes i boken, men det er ingen konkrete svar å hente – ganske enkelt fordi denne utviklingen pågår i skrivende stund. Kanskje først om noen år vil de nesten grenseløse muligheter man kan se for seg i internettvideo-mediet ha innskrenket seg til realiteter og fakta.
Internettvideo har et grenseløst publikum opp mot milliarden. Som flerfoldige eksempler har vist er språkbarrierer et mye mindre hinder enn tidligere. På mange måter er mediet også med på å tvinge filmskapere til å være enda tydeligere med sine bildefortellinger for å nå et større publikum. Som mang en konsulent sikkert har sagt til norske filmskapere: ”Hvordan kan du skrive dette bedre ut i bilder?”
Det skal bli spennende å se om det i tiden som kommer vil bli produsert innhold i Norge som er skreddersydd distribusjon over nett, og om noen av støtteinstitusjonene vil være med å bære slike prosjekter frem. Finansieringsmodellen behøver i alle fall ikke nødvendigvis ha et blankt punkt under overskriften ”Inntjening”.
På mange måter er Scott Kirsners bok ”The Future of Web Video” bare et første kapittel i en lengre markedsanalyse. Han følger da også utviklingen på sin eminente blogg CinemaTech, og skriver om emnet som fast frilanser for Variety, The New York Times og andre større publikasjoner. Boken er tilgjenglig på nettet til en overkommelig pris, både som e-bok og som tradisjonell bokutgivelse (du finner den her: ”The Future of Web Video”. Det er anbefalt lesning om en utvikling som allerede i morgen kan se litt annerledes ut. Da gjelder det å henge med, eller være foran.