Under en pressekonferanse i dag presenterte Stortingets familie- og kulturkomité sin innstilling til Stortinget om regjeringens filmmelding.
Der kunne en tilfreds samlet komité, anført av Arild Grande (AP), melde om et forlik.
Blant sakene de var helt enige om er å opprettholde Cinemateket som et statlig ansvar.
Regjeringen har foreslått at Cinemateket i Oslo i likhet med de øvrige cinematekene bør organiseres som en egen enhet. Men bindingen mellom filmarkiv og nasjonale cinematekoppgaver gjør at komiteen mener at drift av cinemateket i Oslo fortsatt skal være et statlig ansvar, og ber regjeringen sikre dette. I filmforliket står det følgende:
“Komiteen mener derfor det ikke vil være hensiktsmessig å skille ut cinemateket i Oslo fra Norsk filminstitutt nå. Dersom dette på et senere tidspunkt blir aktuelt ber komiteen om at regjeringen kommer tilbake til Stortinget med saken. Komiteen legger videre til grunn at filmmuseets drift sikres i en virksomhet med god kompetanse på museumsdrift”.
Et annet sentralt punkt for komiteen var å stimulere til produksjon av barne- og familiefilm. Grande viste til familiefilmenes suksess på kino, og ikke minst KRFs representant var opptatt av at denne framgangen er helt avgjørende for norsk film.
Derfor heter det i forliket at “barnefilmene har i snitt tre ganger så høyt besøk som andre filmer, og dette øker det totale besøket på norske kinoer. Komiteen mener at norske barnefilmer er en nøkkel til å rekruttere publikum som vil ta med seg gode opplevelser på kino videre i oppveksten og som voksne, men peker på at det stor variasjon i antall og tilbud. Komiteen viser til at det i Danmark øremerkes 25 pst. av filmstøttemidlene til barne- og familiefilmer, og ber regjeringen vurdere ordninger som kan stimulere til økt antall norskproduserte barne- og familiefilmer.”
Det foreslåtte hurtigslusesystemet («fast track») for søknadsbehandling som et ledd i forenklingen av tilskuddsforvaltningen gir komiteen sin tilslutning til, men er opptatt av følgende:
“Komiteen vil understreke viktigheten av at et slikt hurtigslusesystem ikke sementerer etablerte og tradisjonelle produksjonsmiljøer og maktfaktorer i bransjen. Systemet må innrettes slik at det bygger på kvalitetskriterier, kunstnerisk kvalitet og internasjonal suksess”.
Når det gjelder spørsmålet om platformnøytral filmstøtte, valgte komiteen som ventet å knytte det opp mot en mulig medfinansiering fra strømmetjenestene og bredåndsleverandørene:
“Kulturministeren, næringsministeren og EØS- og EU-ministeren avholdt i februar 2015 en rundebordskonferanse med filmprodusenter og -distributører, tv-selskaper og bredbånds- og strømmetjenesteleverandører samt Forbrukerrådet og Konkurransetilsynet. Komiteen støtter dette initiativet. Komiteen viser videre til at kulturministeren har oppfordret aktørene selv til å utvikle nye forretningsmodeller som tilpasses den digitale utviklingen og bidrar til å skape et bærekraftig økonomisk fundament for norsk innholdsproduksjon. Komiteen viser til at rapport fra Rundebordskonferansen er ventet i løpet av november, og komiteen imøteser innholdet i denne.
Komiteen vil uttrykke en klar forventning til at de ulike leddene i verdikjeden som tjener penger på å formidle film og audiovisuelt innhold, også bidrar til å finansiere nytt audiovisuelt innhold. Komiteen er kjent med at det er varslet revisjon av EUs AMT-direktiv, og ber regjeringen, så snart de nye reglene er klare, vurdere hvordan et medfinansieringsansvar best kan gjennomføres, og komme tilbake til Stortinget på egnet måte.”
Komitéen var opptatt av å fokusere på hva de var enige om – ikke hva de var uenige om. Ib Thomsen i Frp kunne likevel ikke dy seg for å ta noe av æren for at målet om 40 prosent kvinneandel gjennom kvotering ikke er blitt til noen forpliktende praktisk politikk. Du kan lese mer om de ulike partienes anmerkninger i hele presentasjonen av forliket.
