Foto: Hesteterapi i Pil og bue
Årets norske konkurranseprogram under BIFF lover godt, med en rekke titler som allerede har markert seg i filmåret. Den offisielle norske festivalpremieren på The Magnitsky Act – Behind the scenes er en viktig visning. BIFF er den første åpne festivalen som våger å vise filmen, etter at Grimstad tok den av plakaten på forsommeren av frykt for å bli saksøkt (Les Gunnar Iversens anmeldelse av filmen).
Camilla Figenschou er en filmskaper vi har fulgt i flere år, blant annet ved å innlemme gjennombruddsfilmen hennes, Å høre å se, på vår samle-dvd med kortfilmer. I Pil og Bue beveger hun seg videre i skjæringspunktet mellom dokumentar og fiksjon. Vi møtte Figenschou på forsommeren da hun viste oss den 64 minutter lange filmen som utspiller seg i et eksisterende miljø på en gård i Nord-Norge som driver med hesteterapi. ”Filmens sanselige og nysgjerrig observerende kamera synes på sin side mer opptatt av å ta inn omgivelsene enn å fortelle en tradisjonell narrativ”, skrev Aleksander Huser som møtte Figenschou til intervju (som du kan lese her)
Barneraneren og Shooting ourselves er filmer vi har viet plass i nyeste utgaven av magasinet. I Barneraneren har regissør Jon Haukeland fulgt en rekke av de involverte i den såkalte barneraner-saken fra noen år tilbake. Haukeland kjente ikke igjen det bildet som ble tegnet av det aktuelle miljøet av innvandrerungdom i mediene og av politiet, og bestemte seg for å undersake saken nærmere. I filmen spiller de unge karakterene ut sine egne liv i hovedstaden i nært samarbeid med Haukeland. I den nye utgaven forteller han om hvordan det definerte filmens metode, stil og egenart.
Christine Cynn co-regisserte The Act of Killing, dokumentaren som ble en sensasjon og vant utallige priser verden rundt. Siden har Cynn fortsatt å utforske dokumentarens muligheter, og er for tiden bosatt her i Norge hvor hun sammen med produsent Kristian Mosvold har utviklet Shooting Ourselves. Med utgangspunkt i hvordan våpenindustrien griper inn i vanlige menneskers liv, blir vi introdusert for historiene til flyktninger, soldater, forretningsmenn og politikere – alle med det til felles at de må se seg selv på avstand, de må iscenesette sin historie.
Fra sin base i Skottland har Jørn Utkilen de siste seksten årene bygd opp sitt filmatiske univers, kjennetegnet av absurd humor, melankoli og en slags mørk kjøkkenbenksatire, slik Oda Bahr formulerte det i vårt intervju med ham i juni-utgaven. I Statement Too møter vi den eksentriske musikeren og komponisten Arvid Sletta. Han er med på lydsporet i flere av Utkilens filmer, og framstilles i dokumentaren som en hemmelig legende, dyrket i undergrunnsmiljøer siden 1980-tallet.
Andre filmer i det norske konkurranseprogrammet er Ambulance, som høstet internasjonal anerkjennelse under presentasjonen av filmen på MIP-TV i Cannes i april/mai og Sheffield Doc/Fest i juni. Ambulance (regi: Mohamed Jabaly) gir et unikt innblikk i hverdagslivet i Gaza under den israelske militæroperasjonen i juli og august 2014, gjennom det dramatiske arbeidet til et ambulanseteam. Filmen er produsert av John Arvid Berger.
Simen Braathens debutfilm Arcitic Superstar er også verd å merke seg. Dokumentaren tegner et fengende og humoristisk portrett av rapperen SlinCraze, som bor hos sin mor i den lille, nordsamiske bygda Masi, og som drømmer om å slå igjennom internasjonalt med sin heftige, samiskspråklige musikk. Filmen var åpningsfilm under årets Film fra Nord-program på Tromsø Internasjonale Filmfestival i januar, til svært varm mottakelse, rapporterte vår utsendte den gangen..
