Etter all medieomtalen på forhånd kom ikke besøkstallene fra kinohelgen som noen bombe: Over 33.000 så Mordene i Kongo på kino i helga, og filmen inntok suverent topplasseringen på Filmwebs barometer (der fire av de ti mest sette filmene akkurat nå er norske: Mordene i Kongo, Kutoppen, Månelyst i Flåklypa og Skjelvet).

Sammenliknet med åpningshelgen til Skjelvet, som ga 154 000 besøkende, er dette ganske beskjedent. Men Mordene i Kongo er ingen kommersiell norsk blockbuster i samme forstand, selv om begge filmenes budsjetter er på nær 52 millioner.

Slik det ofte er med kontroversielle og polariserende filmer, har anmeldelsene vært delte og mange som ikke har sett filmen har likevel kritisert den iherdig. 

Det er vanskelig å si om medforfatter Nikolaj Frobenius sitt valg om å formulere sin kritikk av filmen i ukene før premieren har skadet filmens attraksjon for publikum. Frobenius trakk seg fra filmprosjektet på et tidspunkt, men står likevel oppført på rulleteksten som en av skaperne bak filmen.

– Det har vært fascinerende, men også ekstremt krevende, sier regissør Marius Holst i vårt intervju med ham, der han forteller hva han ble fascinert av ved historien om Moland og French.

Skuespillerne Aksel Hennie og Tobias Santelmann etterspør på sin side at filmen vurderes som fiksjonsfilm i vårt intervju med dem:

– Det er skremmende lite prat om filmen som film, forteller de, og utdyper sin holdning til de mer uspiselige sidene ved rollefigurene: – En grunnleggende egenskap man er nødt til å ha som skuespiller, er å gjenkjenne sider i seg selv, uavhengig hva slags handlinger andre mennesker gjør.

Om du er interessert i de prinsipelle sidene ved uenigheten mellom Frobenius og produsenten, vil vi anbefale vårt intervju med Frobenius, to bransjeadvokater og spillefilmkonsulenten som ga prosjektet støtte.