Rushes

Anbefalt

I konkurranse: Elegy

Av

Elegy: (greek) a poem of mourning, from the Greek elegos, a reflection on the death of someone or on sorrow in general

Logo.jpgSpanske Isabelle Coixet har markert seg som en regissør med en sjelden sterk evne til å skape subtile karakterdrama som sakte kryper inn i bevisstheten på oss publikummere. Hun har tidligere vært representert på Berlinalen med My Life Without Me, og er i år tilbake med Elegy. Filmen er hennes så langt beste, og kan meget mulig ende opp som en av favorittene til å vinne en av årets bjørner i flere kategorier. Skulle hun vinne er det i så fall for å ha skapt et gjennomført subtilt og intimt drama, der hun sammen med Penélope Cruz og Ben Kingsley makter å ta oss fullstendig inn i hodet til sine to protagonister Consuela Castillo og David Kepesh.
Historien virker på overflaten enkel: David er den aldrende professoren som har hatt mange damer, men som etter en mislykket skilsmisse aldri igjen har ønsket å binde seg til én. Consuela er den skarpe og usannsynlig tiltrekkende studenten som snur alt dette på hodet.

0020_0004_Popup2.jpgI utgangspunktet har du med andre ord sett denne filmen før, og det er derfor kanskje lett å avfeie Elegy som en kopi av mye annet fra de siste årene. Men det er nettopp her at filmens store kvaliteter kommer inn. For vel er dette en tradisjonell historie, men den er så sjeldent godt artikulert og ikke minst spilt, at noe som fort kunne blitt kjedelig og forutsigbart isteden blir en medrivende, varm og engasjerende film av sjeldent kaliber.

Cruz er rett og slett fremragende i sin tolkning, og man kan ikke unngå å bli forelsket i hennes Consuela i løpet av filmens 108 minutter. Kingsley later til å ha hatt godt av en kvinnelig regissør, og er sjeldent naken og utleverende. Kjemien dem i mellom slår gnister! Det hjelper selvsagt også veldig at solide skuespillere som Patricia Clarkson, Dennis Hopper og Peter Sarsgaard innehar birollene. Samtlige gjør maksimalt ut av sine fire-fem scener, og skaper troverdige og solide karakterer. Hvem hadde trodd Hopper kunne være så empatisk? Clarkson så sexy?

0020_0005_Popup2.jpg Elegy er sømløst konstruert av Coixet og manusforfatter Nicholas Meyer, og balanserer hele tiden ypperlig og stødig mellom komedie og drama. Når filmen fades ut, har vi vært igjennom en omfattende refleksjon over en tematikk mer variert enn plottet i utgangspunktet skulle tilsi ville bli berørt. Og jeg har enda en gang blitt overbevist om at Isabel Coixet er en av de mer interessante kvinnelige regissørene om dagen.

I konkurranse: Elegy

Av

Elegy: (greek) a poem of mourning, from the Greek elegos, a reflection on the death of someone or on sorrow in general

Logo.jpgSpanske Isabelle Coixet har markert seg som en regissør med en sjelden sterk evne til å skape subtile karakterdrama som sakte kryper inn i bevisstheten på oss publikummere. Hun har tidligere vært representert på Berlinalen med My Life Without Me, og er i år tilbake med Elegy. Filmen er hennes så langt beste, og kan meget mulig ende opp som en av favorittene til å vinne en av årets bjørner i flere kategorier. Skulle hun vinne er det i så fall for å ha skapt et gjennomført subtilt og intimt drama, der hun sammen med Penélope Cruz og Ben Kingsley makter å ta oss fullstendig inn i hodet til sine to protagonister Consuela Castillo og David Kepesh.
Historien virker på overflaten enkel: David er den aldrende professoren som har hatt mange damer, men som etter en mislykket skilsmisse aldri igjen har ønsket å binde seg til én. Consuela er den skarpe og usannsynlig tiltrekkende studenten som snur alt dette på hodet.

0020_0004_Popup2.jpgI utgangspunktet har du med andre ord sett denne filmen før, og det er derfor kanskje lett å avfeie Elegy som en kopi av mye annet fra de siste årene. Men det er nettopp her at filmens store kvaliteter kommer inn. For vel er dette en tradisjonell historie, men den er så sjeldent godt artikulert og ikke minst spilt, at noe som fort kunne blitt kjedelig og forutsigbart isteden blir en medrivende, varm og engasjerende film av sjeldent kaliber.

Cruz er rett og slett fremragende i sin tolkning, og man kan ikke unngå å bli forelsket i hennes Consuela i løpet av filmens 108 minutter. Kingsley later til å ha hatt godt av en kvinnelig regissør, og er sjeldent naken og utleverende. Kjemien dem i mellom slår gnister! Det hjelper selvsagt også veldig at solide skuespillere som Patricia Clarkson, Dennis Hopper og Peter Sarsgaard innehar birollene. Samtlige gjør maksimalt ut av sine fire-fem scener, og skaper troverdige og solide karakterer. Hvem hadde trodd Hopper kunne være så empatisk? Clarkson så sexy?

0020_0005_Popup2.jpg Elegy er sømløst konstruert av Coixet og manusforfatter Nicholas Meyer, og balanserer hele tiden ypperlig og stødig mellom komedie og drama. Når filmen fades ut, har vi vært igjennom en omfattende refleksjon over en tematikk mer variert enn plottet i utgangspunktet skulle tilsi ville bli berørt. Og jeg har enda en gang blitt overbevist om at Isabel Coixet er en av de mer interessante kvinnelige regissørene om dagen.

MENY