Filmkritikerprisen 2015 for fjorårets beste norske langfilm går til «Blind», regissert av Eskil Vogt.
Prisen, som først ble delt ut for 65 år siden, ble ovverakt etter en avstemning blant filmkritikerlagets nær 100 medlemmer.
I begrunnelsen for hovedprisen heter det:
«Årets vinner er en komedie som ikke kaller på krampelatter, men som allikevel er spekket med smart, frekk humor. Den er et samlivsdrama som ikke brøler om hvor vanskelig det er å leve sammen, men som tar konfliktene på kornet. Den er dessuten en psykologisk thriller som ikke er nifs, men leken, forunderlig og morsom, på en mørk måte. Hovedpersonen har mistet den mest umiddelbare orienteringssansen vi har og hun begynner å dyrke de bildene hun har inne i hodet; visuelt er filmen et sofistikert flettverk av hennes indre blikk, og det vi ser som hun ikke kan. Denne leken der fantasien knyttes direkte sammen med den ytre handlingen på lerretet gjør hovedpersonens personlige utfordring allmennmenneskelig og gjenkjennelig. Samtidig innlemmes vi i et univers der skillet mellom innbilning og virkelighet er en høyst glidende overgang. Skuespiller Ellen Dorrit Petersen gjør hovedpersonen både sterk og skjør, både fantastisk og helt hverdagslig, i en bemerkelsesverdig prestasjon i en utfordrende og oppfinnsom rolle. Årets vinner oser av en kreativitet som man er nødt til å være, vel, blind, for ikke å se.»
To andre priser ble også delt ut:
Prisen for beste fagfunksjon blant fjorårets norske filmer gikk til Andrea Bræin Hovig for hovedrollen i filmen «Det er meg du vil ha», regissert av Dag Johan Haugerud.
Budbringeren er en hederspris ”for å ha beriket filmkulturen gjennom å spre kunnskap, engasjement og entusiasme for film som kunstuttrykk”. Den gikk i år til filmregissøren Anja Breien, «for hennes utrettelige engasjement for filmkunsten».
I begrunnelsen for prisen for beste fagfunksjon heter det:
«Vinneren av prisen for beste fagfunksjon var lenge forbundet med teaterscenen. De siste årene har vedkommende også markert seg som en av våre fremste filmskuespillere, med sin tekniske presisjon, slående karisma og uanstrengte tilstedeværelse foran kameraet. Av og til skriver kritikere at en skuespiller bærer en film, og beskrivelsen har sjeldent vært mer treffende enn for årets vinner. Via en selvransakende monolog, formidles en kompleks historie om forbudt kjærlighet og identitetsproblematikk, hentet fra virkeligheten. Skuespilleren evner å fange de motstridende følelsene hos rollefiguren, via ørsmå detaljer i kroppsspråk og intonasjon. Ansiktet utgjør et fortettet filmisk rom, som inviterer til identifikasjon og deltagelse, uten å gjøre krav på tilskuerens lojalitet. Årets prisvinner benytter hele sitt register som skuespiller, uten å ty til store fakter, og etterlater varige inntrykk med en modig, enestående sterk rolleprestasjon.»
I begrunnelsen for Budbringeren heter det:
«Årets hederspris Budbringeren går til en person som har satt varige spor etter seg med sitt arbeid i og for norsk film. Vedkommende har helt fra starten av sitt allsidige virke tatt selvstendige og personlige valg i sin tilnærming til filmen som kunstnerisk uttrykk og som meningsbærer. Gjennom sine filmer har regissøren preget norsk kulturhistorie i en epoke med politiske og samfunnsideologiske omveltninger.
Som samfunnsdebattant er hun ikke minst en varm forkjemper for filmens plass i offentligheten, og for kunstnernes vilkår i et presset marked. Om filmarbeidere i dag protesterer mot økonomiske rammevilkår, minner vi om at dagens hedersprismottager allerede i 1986 solgte sin Amanda-statuett til høystbydende i protest mot nedskjæringer i filmbudsjettet. Med utgangspunkt i den franske bølgen på midten av 1960-tallet ble hun raskt en banebrytende og kontroversiell filmskaper, og har som få andre en internasjonal posisjon med stadige retrospektive programmer og hyllester. Prisvinnerens kamp for retten til å være filmskaper og filmarbeider understreker videre hennes rolle som en av norsk films fremste budbringere. Norsk filmkritikerlag ønsker å hedre en filmskaper som i 2015 vil feire opptil flere jubileer. Ikke bare er hun selv jubilant, det er også 40 år siden «Hustruer» som den første filmen i hennes viktige trilogi slo inn i den norske offentligheten og mannsdominansen. Budbringeren 2015 går til Anja Breien for hennes utrettelige engasjement for filmkunsten.»
