– Østlunds dokumentar er fiksjon

Play Ruben Østlund 475x266

Det mener en britisk filmkritiker om Ruben Østlunds dokumentar Play CPH:Dox, og belønner den med én stjerne, melder Ekko.

Bransjetidsskriftet Screen Internationals kritiker Mark Adams sier at filmen ikke hører hjemme på en dokumentarfilmfestival i det hele tatt.

Play har skuespillere og den har manuskript. Den er basert på virkelige hendelser, og unge mennesker er hentet inn for å portrettere hendelsene. Dermed er det ikke en dokumentar, men en fiksjonsfilm, sier Adams.

Filmen er inspirert av en serie avisartikler om hvordan unge innvandrergutter i Gøteborg lurte til seg mobiltelefoner og penger fra etnisk svenske gutter ved hjelp av utspekulerte triks, helt uten å ty til vold eller trusler. Filmen er et forsøk på å lage en autentisk rekonstruksjon av hendelsene, og deltar i hovedkonkurransen.

Festivalsjef Tine Fischer forsvarer inkluderingen av filmen i festivalens hovedprogram.

– Vårt mål i hovedkonkurransen er å utforske grenser. Jeg synes egentlig at Play er en klassisk sjanger – dramadokumentar – hvor man rekonstruerer begivenheter som har funnet sted, sier hun.

Mark Adams er uenig i at filmen kun er en konstruksjon.

– Jeg synes den har en struktur som ikke bare er rekonstruksjon. Det er eksempelvis avstikkere fra hovedplottet som føles mer som fiksjonsfilmstruktur, sier han.

Han synes allikevel at det er viktig at CPH:Dox utfordrer grensene mellom dokumentar og fiksjon.

– Det er en viktig diskusjon å ta. Videre synes jeg Play er en fremragende film, som jeg ville gitt toppkarakter i en hvilken som helst annen kontekst.

Kilde: Ekko

– Østlunds dokumentar er fiksjon

Play Ruben Østlund 475x266

Det mener en britisk filmkritiker om Ruben Østlunds dokumentar Play CPH:Dox, og belønner den med én stjerne, melder Ekko.

Bransjetidsskriftet Screen Internationals kritiker Mark Adams sier at filmen ikke hører hjemme på en dokumentarfilmfestival i det hele tatt.

Play har skuespillere og den har manuskript. Den er basert på virkelige hendelser, og unge mennesker er hentet inn for å portrettere hendelsene. Dermed er det ikke en dokumentar, men en fiksjonsfilm, sier Adams.

Filmen er inspirert av en serie avisartikler om hvordan unge innvandrergutter i Gøteborg lurte til seg mobiltelefoner og penger fra etnisk svenske gutter ved hjelp av utspekulerte triks, helt uten å ty til vold eller trusler. Filmen er et forsøk på å lage en autentisk rekonstruksjon av hendelsene, og deltar i hovedkonkurransen.

Festivalsjef Tine Fischer forsvarer inkluderingen av filmen i festivalens hovedprogram.

– Vårt mål i hovedkonkurransen er å utforske grenser. Jeg synes egentlig at Play er en klassisk sjanger – dramadokumentar – hvor man rekonstruerer begivenheter som har funnet sted, sier hun.

Mark Adams er uenig i at filmen kun er en konstruksjon.

– Jeg synes den har en struktur som ikke bare er rekonstruksjon. Det er eksempelvis avstikkere fra hovedplottet som føles mer som fiksjonsfilmstruktur, sier han.

Han synes allikevel at det er viktig at CPH:Dox utfordrer grensene mellom dokumentar og fiksjon.

– Det er en viktig diskusjon å ta. Videre synes jeg Play er en fremragende film, som jeg ville gitt toppkarakter i en hvilken som helst annen kontekst.

Kilde: Ekko

MENY