Storfilmen Det gylne kompasset har hatt norgespremiere og de eventyrlige hendelsene utspiller seg i manipulerte landskap fra Svalbard og Vestlandet. – Det ser ut til at de store internasjonale filmene i fremtiden blir til på denne måten, forteller Hans Otto Nicolayssen i Norwegian Film Commission.
Storfilmen Det gylne kompasset har hatt norgespremiere og de eventyrlige hendelsene utspiller seg i manipulerte landskap fra Svalbard og Vestlandet. – Det ser ut til at de store internasjonale filmene i fremtiden blir til på denne måten, forteller Hans Otto Nicolayssen i Norwegian Film Commission.
Eventyret i den første av Philip Pullmanns romantriologi som filmen er basert på, utspiller seg delvis "on the coast of Noroway". Men i konkurransen med Island, New Zeland og Canada, var det blant annet Norwegian Film Commissions personlige kontakter avgjørende for at New Line Cinema til slutt valgte Norge som eksteriør for sin produksjon.
– Jeg hørte om den tiltenkte filmproduksjonen våren 2004 og kontaktet Ileen Maisel (executive producer) i New Line Cinema direkte. Siden den gang har vi har rett og slett stått på og ikke gitt dem anledning til å glemme hva vi har å tilby, forteller Truls Kontny, direktør i Norwegian Film Commission. Produksjonen er en samproduksjon mellom amerikanske New Line Cinema og britiske Northern Progress Company, og den korte avstanden mellom Norge og England var en klar fordel. Det britiske filmteamet var på tre befaringer i Norge for å lete etter passende locations til opptakene og var blant annet en tur over hele Svalbard. Men i løpet av denne tiden forandret dessuten produksjonsplanene seg fra at det meste skulle skytes på location, enten i Alaska, Canada, Island og Norge til man i 2006 bestemte at man skulle filme omtrent alt i studio.
Norsk attraksjonsverdi
En viktig del av jobben til Filmkommisjonen var å overbevise om at prisnivået i Norge ikke trenger å være så ille.
– Foruten en helt unik natur har vi en rekke forhold i Norge som gjør oss konkurransedyktige: Korte geografiske avstander og en særlig godt utbygget infrastruktur, gjør tilgangen på storslått natur effektiv, forklarer Kontny. Han hevder dessuten at norske filmarbeiderne er veldig dyktige og samtidig er vant til å jobbe under ekstreme forhold. En annen fordel er at de er fleksible i forhold til flere fagfunksjoner, mens fagforeninger forhindrer dette for filmarbeidere i USA og England.
– I forbindelse med denne produksjonen kunne vi dessuten tilby unik områdekunnskap gjennom vår kontakt på Svalbard, australske Jason Roberts som i mange år har hatt base i Longerbyen, sier Kontny. Roberts driver selskapet JRProductions og har vært produksjonens location manager i Norge. I løpet av fire uker i fjor sommer ledet han opptakene på Svalbard, i Bergen og ulike steder i Ytre Sogn.
Digitalisert filmproduksjon
Det gylne kompasset er hovedsaklig en studiofilm, med bakgrunner av digitalisert film og stillfoto. Bildene fra Norge, som innseilingen til Vågen i Bergen er manipulerte, og det mytiske landskapet kan trolig begrense filmens effekt som norgesreklame.
– Det ser dessverre ut til at de store internasjonale filmproduksjonene i fremtiden kommer til å blir til på denne måten, men mindre opptak på location kombinert med opptak i studio. Men denne teknologien er foreløbig for dyr for de mellomstore produksjonsselskapene og vi forhandler alltid med flere produsenter samtidig, sier Hans Otto Nicolaysen i Filmkommisjonen, som hevder de nå ser gode resultater av sin virksomhet.
– Vår oppgave er å styrke både internasjonaliseringen av norsk filmproduksjon og dermed bidra til å stimulere filmmiljøet i regionen. Vårt sterkeste kort for å få dette til er lang bransjeerfaring og et stort internasjonalt nettverk, sier Nicolaysen og ønsker den uttalte politiske velviljen til å satse internasjonalt og øke midlene til samproduksjoner velkommen. Han håper imidlertid at den vedtatte intencivordningen blir en realitet.
– Det er stor interesse for Norge internasjonalt, men vi er ennå ikke reelle konkurrenter til de virkelig billige produksjonslandene, som Romania, sier Nicolaysen, og mener de økonomiske incentivene for utenlandske produksjoner i Norge (der 15% av produksjonsutgiftene de har hatt lokalt kan refunderes via den norske co – produsenten) vil gjøre en stor forskjell for å markere Norge internasjonalt.
Storfilmen Det gylne kompasset har hatt norgespremiere og de eventyrlige hendelsene utspiller seg i manipulerte landskap fra Svalbard og Vestlandet. – Det ser ut til at de store internasjonale filmene i fremtiden blir til på denne måten, forteller Hans Otto Nicolayssen i Norwegian Film Commission.
Storfilmen Det gylne kompasset har hatt norgespremiere og de eventyrlige hendelsene utspiller seg i manipulerte landskap fra Svalbard og Vestlandet. – Det ser ut til at de store internasjonale filmene i fremtiden blir til på denne måten, forteller Hans Otto Nicolayssen i Norwegian Film Commission.
Eventyret i den første av Philip Pullmanns romantriologi som filmen er basert på, utspiller seg delvis "on the coast of Noroway". Men i konkurransen med Island, New Zeland og Canada, var det blant annet Norwegian Film Commissions personlige kontakter avgjørende for at New Line Cinema til slutt valgte Norge som eksteriør for sin produksjon.
– Jeg hørte om den tiltenkte filmproduksjonen våren 2004 og kontaktet Ileen Maisel (executive producer) i New Line Cinema direkte. Siden den gang har vi har rett og slett stått på og ikke gitt dem anledning til å glemme hva vi har å tilby, forteller Truls Kontny, direktør i Norwegian Film Commission. Produksjonen er en samproduksjon mellom amerikanske New Line Cinema og britiske Northern Progress Company, og den korte avstanden mellom Norge og England var en klar fordel. Det britiske filmteamet var på tre befaringer i Norge for å lete etter passende locations til opptakene og var blant annet en tur over hele Svalbard. Men i løpet av denne tiden forandret dessuten produksjonsplanene seg fra at det meste skulle skytes på location, enten i Alaska, Canada, Island og Norge til man i 2006 bestemte at man skulle filme omtrent alt i studio.
Norsk attraksjonsverdi
En viktig del av jobben til Filmkommisjonen var å overbevise om at prisnivået i Norge ikke trenger å være så ille.
– Foruten en helt unik natur har vi en rekke forhold i Norge som gjør oss konkurransedyktige: Korte geografiske avstander og en særlig godt utbygget infrastruktur, gjør tilgangen på storslått natur effektiv, forklarer Kontny. Han hevder dessuten at norske filmarbeiderne er veldig dyktige og samtidig er vant til å jobbe under ekstreme forhold. En annen fordel er at de er fleksible i forhold til flere fagfunksjoner, mens fagforeninger forhindrer dette for filmarbeidere i USA og England.
– I forbindelse med denne produksjonen kunne vi dessuten tilby unik områdekunnskap gjennom vår kontakt på Svalbard, australske Jason Roberts som i mange år har hatt base i Longerbyen, sier Kontny. Roberts driver selskapet JRProductions og har vært produksjonens location manager i Norge. I løpet av fire uker i fjor sommer ledet han opptakene på Svalbard, i Bergen og ulike steder i Ytre Sogn.
Digitalisert filmproduksjon
Det gylne kompasset er hovedsaklig en studiofilm, med bakgrunner av digitalisert film og stillfoto. Bildene fra Norge, som innseilingen til Vågen i Bergen er manipulerte, og det mytiske landskapet kan trolig begrense filmens effekt som norgesreklame.
– Det ser dessverre ut til at de store internasjonale filmproduksjonene i fremtiden kommer til å blir til på denne måten, men mindre opptak på location kombinert med opptak i studio. Men denne teknologien er foreløbig for dyr for de mellomstore produksjonsselskapene og vi forhandler alltid med flere produsenter samtidig, sier Hans Otto Nicolaysen i Filmkommisjonen, som hevder de nå ser gode resultater av sin virksomhet.
– Vår oppgave er å styrke både internasjonaliseringen av norsk filmproduksjon og dermed bidra til å stimulere filmmiljøet i regionen. Vårt sterkeste kort for å få dette til er lang bransjeerfaring og et stort internasjonalt nettverk, sier Nicolaysen og ønsker den uttalte politiske velviljen til å satse internasjonalt og øke midlene til samproduksjoner velkommen. Han håper imidlertid at den vedtatte intencivordningen blir en realitet.
– Det er stor interesse for Norge internasjonalt, men vi er ennå ikke reelle konkurrenter til de virkelig billige produksjonslandene, som Romania, sier Nicolaysen, og mener de økonomiske incentivene for utenlandske produksjoner i Norge (der 15% av produksjonsutgiftene de har hatt lokalt kan refunderes via den norske co – produsenten) vil gjøre en stor forskjell for å markere Norge internasjonalt.
