Vibeke Løkkebergs dokumentarfilm The Long Road to the Director’s Chair er invitert til Forum-seksjonen på filmfestivalen i Berlin (13-23. februar). Det melder Norsk filminstitutt. Den norske filmen får norsk kinopremiere senere på våren.

Filmens bakgrunnshistorie er spesiell: I november 1973 dro en ung Vibeke Løkkeberg sammen med et kamerateam til det første internasjonale kvinnefilmseminaret på Arsenal Kino i Berlin for å vise sin dokumentarfilm Abort og dokumentere denne hendelsen. Opptakene, gjort på 16mm film og med eksternt lydopptak, ble liggende etterpå, og først nylig ble de gjenoppdaget av Nasjonalbiblioteket. Nå er opptakene restaurert og resultatet er dokumentarfilmen The Long Road to the Directors Chair, regissert av Vibeke Løkkeberg og produsert av The Norway Film Development, Viafilm og Centralfilm ved produsent Anders Tangen.

– Jeg har stor takknemlighet til Nasjonalbiblioteket som har oppdaget denne nedstøvede filmen fra 1973 i sitt arkiv og til min produsent Anders Tangen som endelig har gjort det mulig å realisere den, sier regissør Vibeke Løkkeberg.

I en artikkel på forskning.no kan du lese mer om hvordan dokumentaren ble gjenfunnet:

«Høsten 1973 var Vibeke Løkkeberg helt i starten av sin karriere som filmskaper. I Berlin skulle filmfestivalen Det Første Internasjonale Kvinnefilmseminaret arrangeres. Det står i ettertiden som et viktig startskudd for tysk filmfeminisme. Hit var Løkkeberg invitert for å vise sin første kortfilm Abort fra 1972.

Med seg til Berlin hadde hun en fotograf og en lydmann. De filmet festivalen og tok opp en rekke intervjuer Løkkeberg selv gjorde med amerikanske og europeiske filmkvinner.  Resultatet ble 110 minutter med råopptak. Disse klippet Løkkeberg ned til en kortfilm på 15 minutter. Tanken var å bruke dokumentarfilmen som en pilot for å finansiere en lengre versjon av filmen, men dette prosjektet strandet grunnet manglende finansiering.

Flere tiår senere hadde filmen for lengst gått i glemmeboken. Helt til Ingrid Synneva Holtar søkte i Nasjonalbibliotekets avisarkiv. Der kom hun over en notis om filmprosjektet i Dagbladet fra 1974.

Holtar var på denne tiden i gang med sin doktorgradsavhandling om feministisk film og filmkultur i Norge på 1970-tallet. Hun ble veldig interessert i filmen og hva den kunne fortelle.

– Denne filmen fremsto som et unikt utgangspunkt, sier Holtar. Tenk om det viste seg at Løkkeberg hadde møtt en eller flere av de mest sentrale feminister fra det internasjonale filmmiljøet på 1970-tallet?

– For meg var dette en viktig mulighet til å knytte den norske filmfeminismen til en internasjonal bevegelse, forklarer hun. Men da hun prøvde å spore opp filmen, var den ikke å finne.

 (Les mer om hvordan NB til slutt fant opptakene her).