Sven Wickman – en unik gjenskaper av tidsepoker.

Sven Wickman – en unik gjenskaper av tidsepoker.

Scenografen Sven Wickman er død, 93 år gammel. Han medvirket på over 40 titler, med Oscarvinner «Babettes Gjestebud» som den mest prominente.

Foto fra «Babettes Gjestebud».

Sven Wickman kom til Norge etter en karriere i Hollywood og fikk stor betydning for scenografmiljøet her hjemme. Jon Arvesen og Ingeborg Kvamme ble noen av hans «disipler» i vårt hjemlige miljø. I Hollywood stod han bak kjente produksjoner som fjernsynsseriene Lost in Space (1965), Voyage to the Bottom of the Sea (1966-67) og storfilmen Beneath the Planet of the Apes (1970). 

I Norge var det Knut Formos siste jakt (1973) – Erik Løchens «glemte» verk fra Rondane – og Arnljot Bergs «alternative» krigshistorie i Bobbys krig (1974) som ble hans første filmer. Deretter fulgte Per Bloms Mors hus, britiske Ransom med Sean Connery, filmet på Fornebu i Caspar Wredes regi og med Sven Nykvist bak kameraet, samt Fru Inger til Østråt (1975), Sverre Udnæs’ filmatisering av Henrik Ibsens teaterstykke under scenografen Guy Krohgs ledelse.

Wickman vekslet mellom å være production designer, dvs. den øverste ansvarlige for hele den visuelle utformingen, og scenograf eller dekoratør, sidestilt med de kostyme- og sminke-ansvarlige. Han var en kunnskapsrik mester og forsto lett hva et filmmanuskript kunne kreve av visuell utforming. Ingen film var fremmed for Wickman. Han jobbet på både Olsenbanden-filmer, barne- og ungdomsfilmer og historiske drama. Han kunne lett blitt regissør, noe han også prøvde seg på i novellefilmen Cleng Persson (1983), om båten The Restauration som ble anskaffet for å frakte emigranter til USA fra Stavanger-området. Den var basert på Alfred Hauges bok og hadde Bentein Baardson og Anne Berentsen i rollene.

Jeg hadde ham som konsulent på produksjonen Martin (1981) ettersom den i filmsammenheng ferske kunstneren Jan Harr var valgt som scenograf. Jeg husker at han var mer opptatt av plasseringen av sitt navn på rulleteksten enn lønnen, i god amerikansk stil!

Sven Wickmans evner til å gjenskape tiden var store, som i filmene Kjære Maren (1976) og Bør Børson II (1976) samt Lucie (1979) og Rallarblod (1979).

Fra 1980 vekslet han mellom oppdrag i Norge og Danmark. Hans fremste innsats som production designer er kanskje Oscarvinneren Babettes Gjestebud (1987), Gabriel Axels filmatisering av Karen Blixens roman, opprinnelig skrevet for Kjøllefjord, men filmet på Jyllands vestkyst. Totalt teller Wickmans produksjoner for film og fjernsyn over 40 titler.

Vi vil huske Sven Wickman som en kunnskapsrik, interessert, sjarmerende og behagelig medarbeider. Han døde fredelig i Tisvildeleje på Nord-Sjælland 28. november, dagen før han hadde fylt 93 år. Der var han æresborger og hadde startet en flott kino for beboerne. Vi lyser fred over hans minne.


Skrevet av Jan Erik Holst


 

Sven Wickman – en unik gjenskaper av tidsepoker.

Sven Wickman – en unik gjenskaper av tidsepoker.

Scenografen Sven Wickman er død, 93 år gammel. Han medvirket på over 40 titler, med Oscarvinner «Babettes Gjestebud» som den mest prominente.

Foto fra «Babettes Gjestebud».

Sven Wickman kom til Norge etter en karriere i Hollywood og fikk stor betydning for scenografmiljøet her hjemme. Jon Arvesen og Ingeborg Kvamme ble noen av hans «disipler» i vårt hjemlige miljø. I Hollywood stod han bak kjente produksjoner som fjernsynsseriene Lost in Space (1965), Voyage to the Bottom of the Sea (1966-67) og storfilmen Beneath the Planet of the Apes (1970). 

I Norge var det Knut Formos siste jakt (1973) – Erik Løchens «glemte» verk fra Rondane – og Arnljot Bergs «alternative» krigshistorie i Bobbys krig (1974) som ble hans første filmer. Deretter fulgte Per Bloms Mors hus, britiske Ransom med Sean Connery, filmet på Fornebu i Caspar Wredes regi og med Sven Nykvist bak kameraet, samt Fru Inger til Østråt (1975), Sverre Udnæs’ filmatisering av Henrik Ibsens teaterstykke under scenografen Guy Krohgs ledelse.

Wickman vekslet mellom å være production designer, dvs. den øverste ansvarlige for hele den visuelle utformingen, og scenograf eller dekoratør, sidestilt med de kostyme- og sminke-ansvarlige. Han var en kunnskapsrik mester og forsto lett hva et filmmanuskript kunne kreve av visuell utforming. Ingen film var fremmed for Wickman. Han jobbet på både Olsenbanden-filmer, barne- og ungdomsfilmer og historiske drama. Han kunne lett blitt regissør, noe han også prøvde seg på i novellefilmen Cleng Persson (1983), om båten The Restauration som ble anskaffet for å frakte emigranter til USA fra Stavanger-området. Den var basert på Alfred Hauges bok og hadde Bentein Baardson og Anne Berentsen i rollene.

Jeg hadde ham som konsulent på produksjonen Martin (1981) ettersom den i filmsammenheng ferske kunstneren Jan Harr var valgt som scenograf. Jeg husker at han var mer opptatt av plasseringen av sitt navn på rulleteksten enn lønnen, i god amerikansk stil!

Sven Wickmans evner til å gjenskape tiden var store, som i filmene Kjære Maren (1976) og Bør Børson II (1976) samt Lucie (1979) og Rallarblod (1979).

Fra 1980 vekslet han mellom oppdrag i Norge og Danmark. Hans fremste innsats som production designer er kanskje Oscarvinneren Babettes Gjestebud (1987), Gabriel Axels filmatisering av Karen Blixens roman, opprinnelig skrevet for Kjøllefjord, men filmet på Jyllands vestkyst. Totalt teller Wickmans produksjoner for film og fjernsyn over 40 titler.

Vi vil huske Sven Wickman som en kunnskapsrik, interessert, sjarmerende og behagelig medarbeider. Han døde fredelig i Tisvildeleje på Nord-Sjælland 28. november, dagen før han hadde fylt 93 år. Der var han æresborger og hadde startet en flott kino for beboerne. Vi lyser fred over hans minne.


Skrevet av Jan Erik Holst


 

MENY