Etter siste halvårets høringsrunde endrer Norsk filminstitutt retningslinjene for markedsfilmen. Her gir Virke og NFF sine kommentarer på endringene.

Norsk filminstitutt (NFI) lanserte i våres endringsforslag til hvordan markedsordningen bør være innrettet. Nå har de etter sommerens høringsrunde endret retningslinjene for tilskuddsordningen produksjon av spillefilm etter markedsvurdering.
På tre områder endres retningslinjene for denne tilskuddsordningen: Utvidet mandat i panelets arbeid; grense for kvotering etter kvinneandel og belønning av mangfold i etterhåndstilskuddet (EHT)
Det innføres et vilkår for tilskudd om at planlagt lanseringsdato er innen tre påfølgende kalenderår fra søknadstidspunktet.
– Vi gjør noen grep som vil gjøre ordningen mer treffsikker, og vi unngår at det gis tilskudd som virker mot ordningens hensikt, begrunner Kjersti Mo, direktør i Norsk filminstitutt.
– Vi ser at moderat kvotering har gitt gode resultater i form av høyere andel kvinner i nøkkelfunksjoner hos mange av prosjektene som søker. Vi viderefører moderat kvotering samtidig som vi justerer retningslinjene slik at kvinneandel kun teller opp til en øvre grense. I tillegg vil vi premiere mangfold. Det vil ikke være utslagsgivende for hvilke prosjekter som får tilskudd, men vil gi utslag når etterhåndstilskudd tildeles, sier Kjersti Mo.
Åse Kringstad, leder i Virke produsentforeningen, er nogenlunde tilfreds med endringene. Hun vil særlig trekke fram at terskelen for etterhåndstilskudd (EHT) i markedsordningen senkes.
– EHT har over tid blitt en kilde til finansiering som produsenten i stor grad belåner, for å kunne sikre at man beholder en større eierandel i filmen. Da NFI økte terskelen fra 35.000 til 50.000 på EHT, hadde dette ingen effekt på utbetalinger av EHT, da alle filmene når terskel. Men risikoen for produsenten økte dramatisk, og har gjort det vanskeligere å få mellomfinansiering. Produsentene forteller at bankene gir et påslag i renter basert på terskelen, og dermed medvirker terskelen unødvendig til å drive opp produksjonskostnadene.
Hun mener terskelen burde vært satt ytterligere ned.
– Som en start til f.eks 25 000, men reelt burde terskelen settes ned til f.eks 10 000. Vi mener også det er viktig å se på terskelen for konsulentfilmen, den er også for høy i forhold til dagens marked. Det er ikke del av høringen, men vi oppfordrer NFI til å gjennomføre en vurdering og høring av dette snarlig.
Elisabeth Sjaastad, leder av Norsk filmforbund, slutter seg til endringene som er kommet til etter høringsrunden med bransjeorganisasjonene.
– Filmforbundet støtter NFIs endringer i markedsordningen og disse er i tråd med det vi svarte i høringen. Samtidig mener vi at EHT ikke må beslaglegge en for stor andel av filmfondet. Vi har i høstens innspillsvindu foreslått en kartlegging av finansieringsmekanismer og den økonomiske bærekraften i et filmprosjekt – inkludert for- og etterhåndstilskudd – tilsvarende den som ble utarbeidet i Storbritannia i 2022.
Les mer om endringene på NFIs webside.
Norsk filminstitutt (NFI) lanserte i våres endringsforslag til hvordan markedsordningen bør være innrettet. Nå har de etter sommerens høringsrunde endret retningslinjene for tilskuddsordningen produksjon av spillefilm etter markedsvurdering.
På tre områder endres retningslinjene for denne tilskuddsordningen: Utvidet mandat i panelets arbeid; grense for kvotering etter kvinneandel og belønning av mangfold i etterhåndstilskuddet (EHT)
Det innføres et vilkår for tilskudd om at planlagt lanseringsdato er innen tre påfølgende kalenderår fra søknadstidspunktet.
– Vi gjør noen grep som vil gjøre ordningen mer treffsikker, og vi unngår at det gis tilskudd som virker mot ordningens hensikt, begrunner Kjersti Mo, direktør i Norsk filminstitutt.
– Vi ser at moderat kvotering har gitt gode resultater i form av høyere andel kvinner i nøkkelfunksjoner hos mange av prosjektene som søker. Vi viderefører moderat kvotering samtidig som vi justerer retningslinjene slik at kvinneandel kun teller opp til en øvre grense. I tillegg vil vi premiere mangfold. Det vil ikke være utslagsgivende for hvilke prosjekter som får tilskudd, men vil gi utslag når etterhåndstilskudd tildeles, sier Kjersti Mo.
Åse Kringstad, leder i Virke produsentforeningen, er nogenlunde tilfreds med endringene. Hun vil særlig trekke fram at terskelen for etterhåndstilskudd (EHT) i markedsordningen senkes.
– EHT har over tid blitt en kilde til finansiering som produsenten i stor grad belåner, for å kunne sikre at man beholder en større eierandel i filmen. Da NFI økte terskelen fra 35.000 til 50.000 på EHT, hadde dette ingen effekt på utbetalinger av EHT, da alle filmene når terskel. Men risikoen for produsenten økte dramatisk, og har gjort det vanskeligere å få mellomfinansiering. Produsentene forteller at bankene gir et påslag i renter basert på terskelen, og dermed medvirker terskelen unødvendig til å drive opp produksjonskostnadene.
Hun mener terskelen burde vært satt ytterligere ned.
– Som en start til f.eks 25 000, men reelt burde terskelen settes ned til f.eks 10 000. Vi mener også det er viktig å se på terskelen for konsulentfilmen, den er også for høy i forhold til dagens marked. Det er ikke del av høringen, men vi oppfordrer NFI til å gjennomføre en vurdering og høring av dette snarlig.
Elisabeth Sjaastad, leder av Norsk filmforbund, slutter seg til endringene som er kommet til etter høringsrunden med bransjeorganisasjonene.
– Filmforbundet støtter NFIs endringer i markedsordningen og disse er i tråd med det vi svarte i høringen. Samtidig mener vi at EHT ikke må beslaglegge en for stor andel av filmfondet. Vi har i høstens innspillsvindu foreslått en kartlegging av finansieringsmekanismer og den økonomiske bærekraften i et filmprosjekt – inkludert for- og etterhåndstilskudd – tilsvarende den som ble utarbeidet i Storbritannia i 2022.
Les mer om endringene på NFIs webside.