Foto: Trond Peter Stamsø Munch og Guri Johnson i «Piratene».

Piratene utspiller seg i 1983 – en periode preget av ungdomsopprør, kringkastingsmonopol og framveksten av lokalradio. I filmen møter vi «arbeidsløse ungdommer som ikke ser noen framtid i hjembyen Svolvær. De gjør opprør mot makthaverne i lokalsamfunnet, og starter en illegal radiostasjon. Radiopiratene provoserer både lokalsamfunnet og myndighetene, og snart blir de jaget av politiet».

Fra Den norske filmfestivalen høsten 1983, rapporterte pressen om bråk rundt filmen, og den var blitt «slaktet med kjøttøks» i Morgenbladet etter en visning i Cannes tidligere det året.

«Fra konservativt hold raser man mot en film som rettferdiggjør ungdomsopprør og gjør narr av autoriteter. (…) Enkelte er også fornærmet på vegne av Frimurerlosjen som blir avslørende parodiert i filmen.» Fredrik Wandrup i Dagbladet 30. august 1983

Men filmen ble svært populær på kino, og ble også omtalt som et friskt pust i en viktig brytningstid for norsk filmproduksjon. Piratene tar opp evig aktuelle temaer som fraflytting, ungdommers levekår og sivil ulydighet som kampmiddel.

Samtidig var 1980-årenes medievirkelighet en helt annen enn i dag. I Norge, som i resten av Europa, hadde statskanalen kringkastingsmonopol. NRKs profil svarte ikke til de unges musikksmak og interesser, og flere bestemte seg for å ta saken i egne hender. De startet med egne radiosendinger, og ble såkalte «radiopirater».

Dette kan høre du mer om i Nasjonalbibliotekets podkast Gamle greier: Radiopiratene, og lese om i artikkelen Piratradio – Bølger og bølgelengder i 80-åra.

Tirsdag 5. november kl. 19 vises Piratene på Nasjonalbiblioteket, etterfulgt av samtale. Både filmvisningen og samtalen strømmes på nb.no. Piratene utgis på Blu-ray og kan bestilles på Platekompaniet eller i Nasjonalbibliotekets nettbutikk. Utgivelsen inneholder også et hefte med en tekst skrevet av Gunnar Iversen.