Norsk filminstitutt har denne uka tildelt tre millioner kroner i produksjonstilskudd til Eye Eye Pictures som norsk samprodusent for Ruben Östlunds nye film The Entertainment System Is Down.

Det er innenfor tilskuddsordningen samproduksjon av spillefilm med utenlandsk hovedprodusent at den norske produsenten får tilskuddet på 3.000.000 kroner. Norsk andel av totalbudsjettet er på 6.555.951 kroner. Produsenter er Andrea Berentsen Ottmar og Dyveke Bjørkly Graver. Hovedprodusent er svenske Plattform Produktion. Eye Eye Pictures har bl.a produsert Syk pike (Kristoffer Borgli, 2022) og Armand (Halfdan Ullmann Tøndel, 2024) og er medprodusent på Joachim Triers kommende spillefilm.

The Entertainment System Is Down blir Ruben Östlunds andre spillefilm på engelsk. Casten består av blant andre Keanu Reeves, Kirsten Dunst og Daniel Brühl. Nok en gang er det Erik Hemmendorff i Platform Produktion som er produsent.

Filmen er hensatt til en langdistanseflyvning der underholdningssystemet på flyet svikter og passasjerer blir konfrontert med egen frykt for å kjede seg. I 2022 fortalte Östlund utførlig om inspirasjonen bak filmen til Rushprints Jon Inge Faldalen. Det underholdende intervjuet er også en interessant inngang til hvordan den svenske regissøren jobber med research. Det startet blant annet med en undersøkelse som viste at for noen er det å miste mobiltelefonen verre enn å miste en livspartner.

– Det var en forfatter eller litteraturprofessor, jeg husker ikke hva han heter, men han hadde sammenlignet «1984», boka til George Orwell, med Aldous Huxleys «Brave New World». Begge to handler jo om en dystopisk framtid. Den ene handler om at det er en totalitær stat som kontrollerer oss, den andre handler om at vi har en underholdningsmaskin som vi elsker, men som samtidig kontrollerer oss. «1984» konstaterer denne professoren at vi ikke havner i, vi havner i Aldous Huxleys «Brave New World». Det er spennende å se på dette i vår tid, hvor avhengige vi er blitt av disse maskinene, denne dopaminskrollingen og konstante floden av bilder. Jeg hørte i en undersøkelse at å miste mobiltelefonen opplever vi emosjonelt som verre enn å miste en partner, i øyeblikket det skjer, haha. Så mobiltelefonen er nummer en, jeg tror det var «tvunget til å flytte» nummer to, og «miste sin partner» på nummer tre. Det sier jo noe om hvilken rolle denne maskinen spiller i livet vårt, sier Östlund.

Som vil samle trådene i lufta.

– Jeg tenkte på dette med flykroppen, som er så jævlig bra, for det er som en sosiologisk lab – det er som et eget lite univers der inne. Og da ble jeg veldig nysgjerrig på om man kunne lage en film som kommer til å utspille seg på et fly. Men den kommer til å begynne på flyplassen, og vi kommer allerede i begynnelsen til å få vite at flyet styrter og at alle dør. Og så får vi se noen som løper for å forsøke å rekke dette flyet, helt, som du sier, meltdown, fordi man havner i ulike situasjoner og blir helt gal fordi man vil så gjerne bli med flyet, som kommer til å drepe en. Senere, ombord på flyet kommer det til å utspille seg visse ulike ting parallelt med at underholdningssystemet slukkes. Jeg tenker at når man kommer opp så funker kanskje 20 prosent av skjermene, i økonomi. Da bestemmer de seg for å reboote systemet. Og så er det kanskje 15 prosent, men det er nå andre skjermer som funker. Da blir de første som hadde sine skjermer som fungerte – som jo er på en 15 timers flyreise – svært opprørt, og personalet forstår at de må tilby dem en kompensasjon: en ostmacka och mineralvatten. Da blir de første 20 prosentene skikkelig irritert. Så da får de det sånn at alle skjermene slukkes, for at det skal bli rettferdig. Og jeg har faen meg funnet en måte man kan drive dette her med passasjerene og besetningen slik at flyet til sist styrter. Jeg tror jeg har fått det til. Tankegangen er veldig troverdig. Jeg synes det er fint om tilskueren hele tiden reflekterer over denne trivielle ostmacka och mineralvatten, «jeg vil ha noe annet», mot at vi vet at de snart skal dø, sier Östlund. 

Les hele intervjuet.