Danskenes nye insentivordning vil overgå den norske.

Danskenes nye insentivordning vil overgå den norske.

Danske kulturmyndigheter vil fra 2026 innføre en insentivordning som vil beløpe seg 125 millioner årlig. Dermed blir konkurransen om utenlandske produksjoner enda hardere for en svekket norsk ordning som har søknadsfrist i dag.

Foto: fra den premiereklare danske serien «En familie som vår» som benyttet seg av insentiver utenfor Danmark.

I en pressemelding skriver danske KUD at regjeringen planlegger å sette av 125 millioner danske kroner årlig til produksjonsrabatt fra 2026.

«Danmark har en enorm strategisk interesse i å legge grunnlaget for dette. Jeg synes det er sprøtt at en serie som Frøken Smillas fornemmelse for snø, som foregår på Grønland og Danmark, er spilt inn i Latvia, Litauen og Island, som alle har produksjonsrabatter», sier kulturminister Jakob Engel-Schmidt med referanse til den kommende store serien.

«Det er sløseri med arbeidsplasser, danske fortellertradisjoner og eksponering av vårt fantastiske land. Derfor er jeg stolt over at vi nå tar et stort steg i retning av å gjøre Danmark til et europeisk kraftsenter for film- og TV-produksjoner. Og hvem vet, kanskje den neste versjonen av suksess-serien Emily in Paris involverer hovedpersonen som flytter til København?»

Dermed får enda et av våre naboland på plass en insentivordning, uten at vår egen ordning styrkes. Reaksjonene i dansk bransje er positive. Den danske ordningen setter altså av 125 millioner danske kroner årlig, som jo tilsvarer nærmere 200 millioner norske kroner. Til sammenligning er vår egen ordning nede i om lag 60-70 millioner i friske midler for 2025, etter at regjeringen i statsbudsjettet la fram forslag om 130 millioner kroner, hvorav 70 millioner allerede er lovet bort til tidligere gitte tilsagn over insentivordningen.

Selv om det også snakkes om krise i dansk bransje, har de en god del de kan være fornøyd med siste året: Den danske kulturministeren har i denne perioden klart å få på plass en medfinansieringsordning (som heter «kulturbidrag» i Danmark) som forplikter strømmetjenestetilbydere med omsetning i Danmark til å være med i finansieringskretsløpet for nytt dansk film- og tv-innhold; han har også sikret 40 millioner ekstra i «gap-finansiering» i påvente av at medfinansieringsordningen trådte i kraft, før han altså nå etablerer en insentivordning for film- og tv-serier.

Norge har fortsatt til gode å innføre en medfinansieringsordning. Da regjeringens nye veikart for kreativ næring ble lagt fram på fredag, inneholdt det som tiltak at insentivordningen skulle «videreføres». Men det sto ingenting om å styrke eller å gjøre den mer konkurransedyktig og forutsigbar, og på sikt regelstyrt/automatisk, som har vært tilbakemeldingen regjeringen har fått fra bransjen.

Det er altså en svekket norsk ordning som nå får enda mer konkurranse å bryne seg på framover – og som har søknadsfrist i dag. Vi kan kanskje trøste oss med at våre landskap og fjell er mer spektakulære enn de danske. Så vi slipper å konkurrere om høye fjell og lange fjordarmer. Men Danmark er et lite og effektivt land å drive, i motsetning til vårt landstrakte.

Danskenes nye insentivordning vil overgå den norske.

Danskenes nye insentivordning vil overgå den norske.

Danske kulturmyndigheter vil fra 2026 innføre en insentivordning som vil beløpe seg 125 millioner årlig. Dermed blir konkurransen om utenlandske produksjoner enda hardere for en svekket norsk ordning som har søknadsfrist i dag.

Foto: fra den premiereklare danske serien «En familie som vår» som benyttet seg av insentiver utenfor Danmark.

I en pressemelding skriver danske KUD at regjeringen planlegger å sette av 125 millioner danske kroner årlig til produksjonsrabatt fra 2026.

«Danmark har en enorm strategisk interesse i å legge grunnlaget for dette. Jeg synes det er sprøtt at en serie som Frøken Smillas fornemmelse for snø, som foregår på Grønland og Danmark, er spilt inn i Latvia, Litauen og Island, som alle har produksjonsrabatter», sier kulturminister Jakob Engel-Schmidt med referanse til den kommende store serien.

«Det er sløseri med arbeidsplasser, danske fortellertradisjoner og eksponering av vårt fantastiske land. Derfor er jeg stolt over at vi nå tar et stort steg i retning av å gjøre Danmark til et europeisk kraftsenter for film- og TV-produksjoner. Og hvem vet, kanskje den neste versjonen av suksess-serien Emily in Paris involverer hovedpersonen som flytter til København?»

Dermed får enda et av våre naboland på plass en insentivordning, uten at vår egen ordning styrkes. Reaksjonene i dansk bransje er positive. Den danske ordningen setter altså av 125 millioner danske kroner årlig, som jo tilsvarer nærmere 200 millioner norske kroner. Til sammenligning er vår egen ordning nede i om lag 60-70 millioner i friske midler for 2025, etter at regjeringen i statsbudsjettet la fram forslag om 130 millioner kroner, hvorav 70 millioner allerede er lovet bort til tidligere gitte tilsagn over insentivordningen.

Selv om det også snakkes om krise i dansk bransje, har de en god del de kan være fornøyd med siste året: Den danske kulturministeren har i denne perioden klart å få på plass en medfinansieringsordning (som heter «kulturbidrag» i Danmark) som forplikter strømmetjenestetilbydere med omsetning i Danmark til å være med i finansieringskretsløpet for nytt dansk film- og tv-innhold; han har også sikret 40 millioner ekstra i «gap-finansiering» i påvente av at medfinansieringsordningen trådte i kraft, før han altså nå etablerer en insentivordning for film- og tv-serier.

Norge har fortsatt til gode å innføre en medfinansieringsordning. Da regjeringens nye veikart for kreativ næring ble lagt fram på fredag, inneholdt det som tiltak at insentivordningen skulle «videreføres». Men det sto ingenting om å styrke eller å gjøre den mer konkurransedyktig og forutsigbar, og på sikt regelstyrt/automatisk, som har vært tilbakemeldingen regjeringen har fått fra bransjen.

Det er altså en svekket norsk ordning som nå får enda mer konkurranse å bryne seg på framover – og som har søknadsfrist i dag. Vi kan kanskje trøste oss med at våre landskap og fjell er mer spektakulære enn de danske. Så vi slipper å konkurrere om høye fjell og lange fjordarmer. Men Danmark er et lite og effektivt land å drive, i motsetning til vårt landstrakte.

MENY