Dokumentaren «Den siste reisen» er sett av 400 000 på svenske kinoer. Etter åpningshelgen her hjemme har også norske kinogjengere fått øynene opp for det svenske fenomenet.

Årets fenomen kalles filmen i Sverige. Der er Den siste reisen blitt den best besøkte kinodokumentaren noensinne. Over 400 000 besøkende på en kinodokumentar er oppsiktsvekkende. Nå holder filmen også på å bli et fenomen på norske kinoer. I hvert fall ser den ut til å kunne bli den best besøkte svenske dokumentaren på norske kinoer på svært lenge. Etter åpningshelgen har 8166 sett den her hjemme.
Noe av suksessen skyldes at filmens skapere, Filip Hammar og Fredrik Wikingsson, er godt kjente fra før gjennom sine bøker, podcaster og filmer. Men det forklarer bare en liten del av suksessen. Det kan virke som duoen denne gangen har truffet noe dypere i den nordiske folkesjelen – noe som får selv kritikerne til å hente fram tårevåte superlativer.
I filmen tar Filip med sin pensjonerte pappa til en tur til de traktene av Frankrike der de reiste mye sammen da han var liten. Han håper på denne måten å gjenoppvekke farens livsgnist som har vært dalende etter at han gikk av med pensjon. Med hjelp fra sin venn og kollega Fredrik, samt en gammel, oransje Renault 4, drar de tre nedover til den franske rivieraen for det som blir et uforglemmelig eventyr.
Hvert gatehjørne i Beaulieu-sur-Mer ser ut til å bære på en historie som bringer fram noe i faren. Men det inntreffer også mindre hyggelige hendelser som har med alderdommen å gjøre, men som når det kommer til stykket flettes effektivt inn i filmens varme tone.
Og det er kanskje ikke mer mystisk enn det: Den siste reisen handler om vår relasjon til våre foreldre, om det å finne tilbake til sin far og de øyeblikkene man en gang hadde sammen – og kanskje kan få tilbake, for en stakket stund. Eller som Fredrik Wikingsson sier det til Nordisk Film og TV Fond:
«Det er mye elendighet i verden. Å se en film om noe mindre, men som likevel rommer det kanskje viktigste i livet – familien – kan være det som gir gjenklang. Jeg tror også det hjelper at Filips far er så unik og elskelig. Han er original og vi prøvde å lage filmen i hans ånd.»
Den siste reisen er valgt som den svenske kandidaten til Oscar for beste internasjonale film.
Årets fenomen kalles filmen i Sverige. Der er Den siste reisen blitt den best besøkte kinodokumentaren noensinne. Over 400 000 besøkende på en kinodokumentar er oppsiktsvekkende. Nå holder filmen også på å bli et fenomen på norske kinoer. I hvert fall ser den ut til å kunne bli den best besøkte svenske dokumentaren på norske kinoer på svært lenge. Etter åpningshelgen har 8166 sett den her hjemme.
Noe av suksessen skyldes at filmens skapere, Filip Hammar og Fredrik Wikingsson, er godt kjente fra før gjennom sine bøker, podcaster og filmer. Men det forklarer bare en liten del av suksessen. Det kan virke som duoen denne gangen har truffet noe dypere i den nordiske folkesjelen – noe som får selv kritikerne til å hente fram tårevåte superlativer.
I filmen tar Filip med sin pensjonerte pappa til en tur til de traktene av Frankrike der de reiste mye sammen da han var liten. Han håper på denne måten å gjenoppvekke farens livsgnist som har vært dalende etter at han gikk av med pensjon. Med hjelp fra sin venn og kollega Fredrik, samt en gammel, oransje Renault 4, drar de tre nedover til den franske rivieraen for det som blir et uforglemmelig eventyr.
Hvert gatehjørne i Beaulieu-sur-Mer ser ut til å bære på en historie som bringer fram noe i faren. Men det inntreffer også mindre hyggelige hendelser som har med alderdommen å gjøre, men som når det kommer til stykket flettes effektivt inn i filmens varme tone.
Og det er kanskje ikke mer mystisk enn det: Den siste reisen handler om vår relasjon til våre foreldre, om det å finne tilbake til sin far og de øyeblikkene man en gang hadde sammen – og kanskje kan få tilbake, for en stakket stund. Eller som Fredrik Wikingsson sier det til Nordisk Film og TV Fond:
«Det er mye elendighet i verden. Å se en film om noe mindre, men som likevel rommer det kanskje viktigste i livet – familien – kan være det som gir gjenklang. Jeg tror også det hjelper at Filips far er så unik og elskelig. Han er original og vi prøvde å lage filmen i hans ånd.»
Den siste reisen er valgt som den svenske kandidaten til Oscar for beste internasjonale film.