Det er ikke bare i Midtøsten og Asia at presset mot filmskaperes ytringskår øker – også i Europa er filmskaperne stadig mer utsatt, melder Freemuse i sin nye rapport. Politisk og religiøs fundert sensur har tatt seg opp.
Ny rapport: Filmskaperes ytringskår snevres inn.
Foto: «Barbie» skapte hodebry for filmsensuren i en rekke land.
Freemuse er en uavhengig organisasjon som jobber for kunstnernes ytringsfrihet og overvåker og dokumenterer brudd på kunstnerisk frihet internasjonalt. Organisasjonen har rådgivende status overfor FN og UNESCO, har sitt hovedkontor i Danmark og avdelinger i syv land, inkludert Norge.
I sin nye rapport State of Artistic Freedom 2024 melder Freemuse om drap, fengslinger og andre overgrep overfor kunstnere på verdensbasis. Som før er filmskaperne mest utsatt når de kritiserer, avslører eller stiller spørsmål som makthaverne eller religiøse ledere ikke liker.
Freemuse har overvåket og dokumentert brudd på kunstnerisk ytringsfrihet i 25 år. En tydelig trend de siste 10 årene er en gjennomgående økning i slike brudd. Og en annen del av dette bildet er at film rammes i økende grad. I Freemuse nye rapport vies angrep på film særlig oppmerksomhet, melder Sverre Pedersen, styreleder i organisasjonen.
Her er noen eksempler:
I 2021 ble det vedtatt en ny sensurlov i Hong Kong som nekter visning eller produksjoner av filmer som er «i strid med nasjonale sikkerhetsinteresser». Brudd på sensurloven gir høye straffer med en maksimal fengselsstraff på tre år.
I juni 2023 ble flere filmer som skulle blitt vist på Hong Kong Fresh Wave International Short Film Festival sensurert. I stedet for å trekke filmene sine fra festivalen, valgte filmskaperne at filmene vist med de «sladdede» delene og med lyden dempet. Filmene inneholdt referanser til 2019-pro-demokratibevegelsen.
Pedersen peker også på at det har oppstått noen nye politiske og religiøse «no-go-områder» for filmskapere:
I 2023 ble en rekke Hollywood-filmer konsekvent sensurert når de skulle vises rundt om i verden, og spesielt i Midtøsten hvor til og med flyktige bilder av eller referanser til LHBTQ+-samfunn/-individer på film har blitt forbudt.
For eksempel ble storfilmen Barbie utsatt for sensur i Kuwait, Oman, Qatar og Libanon, bare fordi den inkluderte homofile karakterer. Og en liten referanse til transrettigheter førte til at animasjonsfilmen Spiderman: Across the Spider-Verse ble forbudt i Saudi-Arabia og UAE (side 50).
I Vietnam ble Barbie forbudt av en helt annen grunn: begrunnelsen var geopolitikk. En scene som skildrer en barnslig tegning av et kart inkludert Sør-Asia ble fordømt av myndighetene i Vietnam for å inkludere «9-streklinjen» (the ‘9-dash line’), som trekker en grense gjennom Sør-Kinahavet, og som er en kilde til uenighet mellom omkringliggende stater, spesielt mellom Kina og Vietnam. Filmskaperne påpeker at kartet er en tenkt illustrasjon av karakterenes ønske om å reise utenlands, og at strekene på det ganske enkelt viser ruten de tar.
Rapporten dokumenterer også 35 saker hvor det har vært rettssaker rettet mot filmer, filmskapere og skuespillere i Tyrkia. Her vises det til rettssaker og fengselsstraffer som rammet filmer som tok opp politisk sensitive spørsmål, som kritikk av militæret og LHBTQ+-temaer (side 42-46).
Og til slutt to andre eksempler: Den ene omtaler forbudet som rammet en film som ble ansett å svekke Kambodsjas rykte ved å fremstille det som et kyberkrimparadis. (Side 58). Den andre omtaler forbudet mot en film i Serbia som ble ansett som å være «pro-Kosovo». Dette skyldes anti-Kosovo-stemninger i Serbia. (side 40).
Ny rapport: Filmskaperes ytringskår snevres inn.
Det er ikke bare i Midtøsten og Asia at presset mot filmskaperes ytringskår øker – også i Europa er filmskaperne stadig mer utsatt, melder Freemuse i sin nye rapport. Politisk og religiøs fundert sensur har tatt seg opp.
Foto: «Barbie» skapte hodebry for filmsensuren i en rekke land.
Freemuse er en uavhengig organisasjon som jobber for kunstnernes ytringsfrihet og overvåker og dokumenterer brudd på kunstnerisk frihet internasjonalt. Organisasjonen har rådgivende status overfor FN og UNESCO, har sitt hovedkontor i Danmark og avdelinger i syv land, inkludert Norge.
I sin nye rapport State of Artistic Freedom 2024 melder Freemuse om drap, fengslinger og andre overgrep overfor kunstnere på verdensbasis. Som før er filmskaperne mest utsatt når de kritiserer, avslører eller stiller spørsmål som makthaverne eller religiøse ledere ikke liker.
Freemuse har overvåket og dokumentert brudd på kunstnerisk ytringsfrihet i 25 år. En tydelig trend de siste 10 årene er en gjennomgående økning i slike brudd. Og en annen del av dette bildet er at film rammes i økende grad. I Freemuse nye rapport vies angrep på film særlig oppmerksomhet, melder Sverre Pedersen, styreleder i organisasjonen.
Her er noen eksempler:
I 2021 ble det vedtatt en ny sensurlov i Hong Kong som nekter visning eller produksjoner av filmer som er «i strid med nasjonale sikkerhetsinteresser». Brudd på sensurloven gir høye straffer med en maksimal fengselsstraff på tre år.
I juni 2023 ble flere filmer som skulle blitt vist på Hong Kong Fresh Wave International Short Film Festival sensurert. I stedet for å trekke filmene sine fra festivalen, valgte filmskaperne at filmene vist med de «sladdede» delene og med lyden dempet. Filmene inneholdt referanser til 2019-pro-demokratibevegelsen.
Pedersen peker også på at det har oppstått noen nye politiske og religiøse «no-go-områder» for filmskapere:
I 2023 ble en rekke Hollywood-filmer konsekvent sensurert når de skulle vises rundt om i verden, og spesielt i Midtøsten hvor til og med flyktige bilder av eller referanser til LHBTQ+-samfunn/-individer på film har blitt forbudt.
For eksempel ble storfilmen Barbie utsatt for sensur i Kuwait, Oman, Qatar og Libanon, bare fordi den inkluderte homofile karakterer. Og en liten referanse til transrettigheter førte til at animasjonsfilmen Spiderman: Across the Spider-Verse ble forbudt i Saudi-Arabia og UAE (side 50).
I Vietnam ble Barbie forbudt av en helt annen grunn: begrunnelsen var geopolitikk. En scene som skildrer en barnslig tegning av et kart inkludert Sør-Asia ble fordømt av myndighetene i Vietnam for å inkludere «9-streklinjen» (the ‘9-dash line’), som trekker en grense gjennom Sør-Kinahavet, og som er en kilde til uenighet mellom omkringliggende stater, spesielt mellom Kina og Vietnam. Filmskaperne påpeker at kartet er en tenkt illustrasjon av karakterenes ønske om å reise utenlands, og at strekene på det ganske enkelt viser ruten de tar.
Rapporten dokumenterer også 35 saker hvor det har vært rettssaker rettet mot filmer, filmskapere og skuespillere i Tyrkia. Her vises det til rettssaker og fengselsstraffer som rammet filmer som tok opp politisk sensitive spørsmål, som kritikk av militæret og LHBTQ+-temaer (side 42-46).
Og til slutt to andre eksempler: Den ene omtaler forbudet som rammet en film som ble ansett å svekke Kambodsjas rykte ved å fremstille det som et kyberkrimparadis. (Side 58). Den andre omtaler forbudet mot en film i Serbia som ble ansett som å være «pro-Kosovo». Dette skyldes anti-Kosovo-stemninger i Serbia. (side 40).
Les også
- Venezia: Gulløven til Pedro Almodóvar.
- NRK snur og avpubliserer «Team Ingebrigtsen».
- «Jeg vil absolutt si at det er en skeiv film.» (+)
- Ingvild Dahlgren vant pitcheprisen under Nordic Talents.
- Filmen om «tyskerjentene» åpner Checkpoints på BIFF.
- Mellom omsorg og straff.
- Ingvil Giske nominert til Nordisk Panoramas produsentpris.
- Nesbø-filmbølgen er over oss.
- – Jeg ble inspirert av å se hvor nådeløs Bergman er.
- Abbasi søker drahjelp fra Kickstarter til Trump-film.