Foto: «Northman», en av de store produksjonene som har nytt godt av den islandske insentivordningen.

Forrige uke annonserte den islandske regjeringen et nytt insentiv i sin allerede dynamiske og attraktive insentivordning: store utenlandske produksjoner vil heretter kunne få opp mot 35 prosent refusjon om de legger vesentlige deler av sin produksjon til øya. Forutsetningen er at det må gjøres opptak i minst 30 dager på øya, innsatsen må til sammen stå for 50 dagsverk for lokale filmarbeidere og utgjør minst 350 millioner islandske kroner (ca 2,6 millioner dollar). Dette er noen av de nye grepene som tas, i tillegg en større vektlegging på grønn produksjon.

Sigmund Elias Holm i Vestnorsk filmkommisjon mener islendingene nok en gang viser hvorfor de har lyktes så godt.

– Island gjør noen smarte grep, som også sikrere en grønnere innretning på ordningen. De gir ekstra insentiver til produksjoner som blir lengre, og som bruker mer lokale ressurser. Det vil gi grobunn for studioer og infrastruktur, og det er nok motivasjonen som ligger bak denne justeringen.

Dette er en europeisk trend, mener han.

– Det er en trend at land i Europa utvider insentivordningene på denne måten, og målretter en økt refusjonssats mot spesifikke satsinger. Frankrike har for eksempel økt refusjonssatsen for produksjoner som legger betydelig VFX-arbeid til landet, mens Irland har økt sats for innspillinger som gjøres utenfor studiosonene i Dublin og Wicklow.

Så hva gjør Norge for å svare på denne utfordringen? Vi legger vår egen ordning nok en gang ut til utredning.

Regjeringen har nettopp lagt en fire måneders utredning av ordningen på anbud, med budsjett på én million kroner. For tredje gang på fire år skal den norske insentivordningen utredes, sukker Holm.

– Norge har fra før av den svakeste, mest byråkratiske og vanskeligst tilgjengelige insentivordningen i Europa, så konkurranseevnen var ikke all verden fra før av.

– Det må være lov å spørre seg om det er utredninger vi trenger, eller simpelthen politisk handlekraft. Stortinget har anmodet regjeringen en rekke ganger om å styrke insentivordningen og vurdere en automatisk innretning. Det eneste de ulike regjeringene sålangt har levert, er utredninger som ikke har holdt mål. Samtidig har departementet endret innretningen, slik at vi i dag står med den svakeste versjonen av ordningen siden den ble opprettet i 2016, mener han.

Statssekretær Gry Haugsbakken i KUD har følgende forklaring til Rushprint på hvorfor regjeringen nå ønsker å utrede enda en gang.

– De tidligere utredningene har ikke svart på den samfunnsøkonomiske lønnsomheten i ordningen og det trenger vi svar på. Vi vil blant annet ha en analyse av om den samfunnsøkonomiske lønnsomheten til insentivordningen for film og serieproduksjoner endres under ulike forutsetninger som for eksempel sterkere vektlegging av grønn produksjon, sterkere vekting av dramaserier vs. internasjonale filmproduksjoner og høyere sats for produksjon i gitte regioner. Utredningen skal også ha fokus på hvilke grep vi må ta, mens f.eks. Oslo Economic sin utredning i første rekke undersøkte ordningens måloppnåelse.