– Vi følger den linjen som er fastsatt av Utenriksdepartementet når det gjelder forholdet til Russland. UD har sagt at kontakten med det offisielle Russland skal stilles i bero, men at folk-til-folk-samarbeidet ikke skal opphøre, forteller Dag Asbjørnsen, Norsk filminstitutts (NFI) seksjonsleder i internasjonale forhold.

UD har formulert det slik:

Med noen få unntak stilles alt samarbeid Norge har med russiske myndigheter i bero. Det betyr på nasjonalt, regionalt og lokalt myndighetsnivå, og på institusjonsnivå. Det innebærer at man utsetter aktivitet, ikke tar kontakt eller svarer på invitasjoner, eller inngår nye avtaler, men samtidig ikke permanent ekskluderer eller avslutter samarbeid og avtaler – det er viktig å opprettholde strukturer for fremtiden. Regjeringen presiserer at Norges tiltak er rettet mot russiske myndigheter, ikke det russiske folk.

 I UD brukes formuleringen «et kaldt hode, men et varmt hjerte». Samtidig kan kontakt og reiser til Russland bli krevende.

Det er ikke ønskelig å kutte kultursamarbeid som er bygget opp over mange år. De enkelte kulturaktiviteter som norske kulturaktører måtte ha, må trolig vurderes fra sak til sak, men i praksis vil samarbeid kunne bli vanskelig på grunn av sanksjoner, herunder pengeoverføringer og som følge av reiserestriksjoner, samt at det kan forventes mottiltak fra russisk side.

 Regjeringens holdning er klar i sin fordømmelse, men vil ikke styre norsk kulturliv med henhold til egen innretning, og eventuelt uttalelser. Demokratiske rettigheter og ytringsfrihet legges til grunn.

NFI skriver i sin pressemelding:

Kulturen har en sentral rolle for ytringsfrihet og demokratisering, ikke minst i krigstid. Kunsten kjenner ingen landegrenser. Den bygger broer og fellesskap på tvers av grenser, etnisitet og bakgrunn. Bruk av sanksjoner og boikott er noen av de sterkeste virkemidlene som blir tatt i bruk i en samlet vestlig verden akkurat nå. Demokratiets stemme, som kunstnere, journalister og kulturaktører, bør rammes i så liten grad som mulig av disse sanksjonene. Disse bør vi heller strekke ut en hånd til, for å bidra til at stemmer som står opp mot det russiske regimet blir hørt. Russere som ønsker å utvikle, skape og formidle viktige historier vil bli berørt av sanksjoner, selv om hensikten er å ramme de russiske myndighetene. 

NFI vil vurdere kontakten med russiske kulturaktører fra sak til sak, ut ifra de prinsippene som er uttrykt i UDs uttalelser, sier Asbjørnsen.

– Vi har altså ikke innført noen full boikott av russisk kulturliv. Samtidig ser vi at det kan være vanskelig å skille hva som er uavhengige kulturaktører og hvilke aktører som er knyttet til det russiske statsapparatet. Vi har derfor også sagt at vi avslutter samarbeidet med «statsfinansierte russiske aktører», som en rettesnor for konkrete avveininger. Det er også viktig å huske på at kunst og kultur er viktige plattformer for regimekritiske røster innad i Russland. I noen tilfeller kan kontakt med uavhengige russiske kulturaktører være hensiktsmessig.

De stiller alt samarbeid med statsfinansierte russiske aktører og myndigheter i bero.

– Det gjelder på nasjonalt, regionalt og lokalt myndighetsnivå, og på institusjonsnivå. Det innebærer at man utsetter aktivitet, ikke tar kontakt eller svarer på invitasjoner, eller inngår nye avtaler. NFI vil på bakgrunn av dette ikke levere film til statsfinansierte russiske festivaler. Cinemateket booker ikke film fra russiske selskaper, eller samarbeider med russiske institusjoner og myndigheter.

De gikk ikke ut sammen med de andre nordiske instituttene i Danmark, Finland, Island og Sverige i deres boikott.

– Norsk filminstitutt er et forvaltningsorgan under Kulturdepartementet. Vi må samordne vår politikk med offisiell norsk politikk på området. Vi avventet derfor veiledning fra Utenriksdepartementet i saken, og hadde en løpende dialog med Kulturdepartementet. Instituttene i Sverige og Finland har løsere tilknytning til staten og kan derfor handle friere. Det Danske Filminstituttet handlet etter en direkte inngripen fra den danske kulturministeren.