Foto: Patrick da Silva Sæther / NRK

Azar Ebrahimi er serieskaper og regissør på den nye tv-serien Folkevalgt, på NRK. Hun og redaksjonen har fulgt unge politikere fra alle de ni største partiene i Norge, før og etter stortingsvalget i 2021. Dette er første gang alle de politiske ungdomspartiene er skildret som et fellesskap i dokumentform siden Til Ungdommen (2012). Den filmen skildret en generasjon ungdomspolitikere som ble preget av terroren på Utøya. I Folkevalgt møter vi en ny generasjon politikere i en helt annen dokumentarisk innpakning, med nye partier på frammarsj og nye utfordringer som pandemien.

– Jeg hadde en idé som jeg pitchet i NRK. Så fikk jeg et lite team med meg for å gjøre et lite forprosjekt på denne idéen. Forprosjektet gikk ut på å finne ut om det var mulig å få tilgang på politikere på den måten jeg ønsket, og om det var mulig å få en god cast. Ett av premissene var å følge unge og ferske politikere under 30 år. Da måtte vi finne ut om det var nok folk å velge ut fra. Vi ville ha én person fra alle de største partiene. Den første fasen gikk ut på å finne ut om folk var villig til å være med.

Da de presenterte formatet på nytt for NRK, med en cast, ble serien bestilt.

– I løpet av produksjonen har vi vært to til fire regissører og mange fotografer i sving på ulike opptak. Vi har vært to regissører og mange klippere i etterarbeidsfasen. Jeg har det kreative ansvaret for serien. Vi jobbet en sjelden gang med en lydperson, ellers gjorde regissøren mye av lyden selv.

Det har vært krevende å følge ni personer gjennom samme periode.

– I tillegg har de bodd i hele landet, fordi vi ønsket en god representasjon. Logistisk sett har det vært tidkrevende å få dekket inn ni forskjellige historier godt. Det har vært forskjellig fra det jeg har gjort før. Det har handlet om å bli kjent med folk, få tilliten deres og få dem til å føle seg så vel som mulig med tv-teamet tilstede.

Å se politikken fra en annen side

Vanligvis når man gjør den typen dokumentar har man en felles location, som gjør det lettere å lage krysspunkter mellom de medvirkende og i klippen.

– Her i den første sesongen handler det mer om et felles mål og ønsket om å komme inn på Stortinget. Så kommer sesong to, der de er på Stortinget. Sesong to blir mer lik andre tradisjonelle “workplace”-dokumentarer. Det har vært en nøtt i klippen, men det er alltid gøy å gjøre noe som er vanskelig.

Hun har opplevd at politisk innhold stort sett framstilles ganske likt på tv.

– Politisk innhold er noe vi først og fremst konsumerer gjennom nyheter og debattflater. Det er sjelden andre måter å bli kjent med politikk og politikere på. Fra journalistikkens side handler det om debattflater. Fra presseapparatet til selve politikerne og partiene sin side, er det mer subjektivt innhold direkte fra dem som avsendere. Jeg tenkte at vi kunne få til et univers hvor ulike politiske ståsteder får lov til å leve sammen, uten at det nødvendigvis er på Debatten med Fredrik Solvang. Jeg var nysgjerrig på hva som oppstår da. I tillegg var jeg bare nysgjerrig på hva de gjør, hvordan de jobber og hva som er drivkraften deres.

Første gangen hun var inne på Stortinget, i forbindelse med dokumentarproduksjonen Innafor: Klimarebellene, oppdaget hun at det er et bygg mange har ærefrykt for.

– Det er et staselig, stort og viktig sted, men også en helt vanlig statlig arbeidsplass med alt det fører med seg. Det å kunne klare å dra politikken litt ned på jorda, har også vært en ambisjon.

Restriksjoner i starten

I starten var det ganske strenge restriksjoner i NRK på hvordan opptak kunne gjennomføres.

– Med tanke på avstand, hvor mange mennesker som skulle være tilstede, munnbind og hele pakken med koronatiltak. Vi måtte skrive smittevernsplan for hvert eneste opptak. I castingfasen er det viktig for meg å møte folk fysisk og være der de hører til, og få lov til å oppleve dem og bli kjent med dem der de er. Men castingfasen vår var i januar 2021, og da var det helt umulig å reise. Landet var helt nedstengt. Å gjøre en castingprosess digitalt har vært vanskelig. Hele løpet med å få planlagt opptak på en god måte, uten at vi får gjort fysisk research, har vært en motstand gjennom hele pandemien. På høsten derimot var det bortimot normalt. Jeg synes jeg gjør en bedre jobb når jeg får vært fysisk sammen med dem jeg skal lage innhold om.

I starten av opptaksperioden var veldig mye av det de medvirkende gjorde også digitalt.

– Det er ikke like artig å følge det digitale sammenliknet med det fysiske. Det blir en utfordring for fortellingen at det skjer digitalt. Jeg synes det har vært vanskelig. Men det er bra at vi har fått dokumentert hvordan pandemien utspilte seg ulike steder.

De fulgte flere av politikerne mens de var på landsmøtet til partiene sine.

– Jeg synes det var veldig spennende å komme inn på landsmøtene digitalt. Det betydde at flere av dem vi fulgte holdt på med store og viktige politiske prosesser i sitt parti fra soverommet sitt. På den andre siden mener politikerne vi fulgte at vi skulle vært på landsmøtet fysisk, fordi det er så mye som skjer mellom talene som vi ikke får med oss på et digitalt landsmøte. Men vi får fram kontrasten mellom det nære og det politiske. Og det synes jeg er ganske fint.

En dokusåpe fra Stortinget

Med en gang Stortingsåret begynte, i oktober 2021, begynte de å følge fire av dem som fikk plass på Stortinget.

– Etter hvert følger vi også en femte person. Det de alle har til felles, er at de er nye i jobben. De trer inn i voksenlivet i en jobb de har drømt om veldig lenge, i omgivelser der det er andre eldre folk som har gjort jobben veldig lenge. I sesong to skal vi følge dem hele det første året på Stortinget, som varer til sommeren. Vi er litt over halvveis med opptak.

Sesong to var grunnidéen som hun pitchet til NRK.

– Den handlet om å lage en dokusåpe fra Stortinget, hvor «tvisten» var at man følger unge folk som er ferske i jobben. Så fant vi ut at vi ville lage det som ble sesong én, fordi det tillater oss å følge dem over lengre tid og gir oss mer spillerom rent dramaturgisk. Vi blir kjent med dem før de får jobben på Stortinget. I tillegg tillot det oss å vise hele det politiske spekteret i en sesong. Så overlot vi det til velgerne, eller folket, å avgjøre hvem som skal bli med til sesong to. Da følger vi de som faktisk blir nasjonalt folkevalgte. I den første sesongen følger vi lokale folkevalgte.

Hun er veldig glad i sportsdokumentarer som Cheer og Last Chance U.

– Jeg liker dem godt som dokumentarer som er gode på miljøskildringer gjennom en stor cast. Jeg har en kollega som har vært politisk journalist veldig lenge, som har vært opptatt av at Stortingspolitikere bare er folk. I tillegg er jeg veldig glad i dokusåper. Bloggerne er en annen referanse i denne serien.

Politikerforakt 

Utgangspunktet for å lage serien var en nysgjerrighet på hvem disse menneskene er, også med et blikk på politikerforakten som har oppstått.

– Pendlerboligsakene har kommet opp. Det skjer ting i den politiske sfæren som gjør at vi forholder oss til politikk og politikere på en spesifikk måte. Jeg ser at mange sier at alle må være sånn. Man lurer på hva motivasjonen til politikerne er for å være i politikken. Er det bare for å mele sin egen kake? Er det bare fordi man er maktsyk og vil ha penger? Det er viktig å vise og ikke ta for gitt at vi har folkevalgte og et bredt politisk spekter i dette landet. Når vi har snakket med målgruppen om politikk, er det mange som drar linjer mellom Norge og USA, der det bare er to partier som har en reell mulighet til å styre landet. Med denne serien ønsker jeg å vise hvordan det norske demokratiet fungerer i praksis.

I serien viser de hvor frustrerende det er for den yngre generasjonen at noen politikere utnytter systemet.

– Det er altså ikke bare vi, velgerne, som reagerer på pendlersakene. Jeg blir også frustrert over media som er tabloid og svekker troverdigheten til journalistikken, fordi jeg frykter at alle i samme yrke blir dømt likt. Hvis noen gjør en feil et sted, er det lett at troverdigheten til hele yrket blir svekket.