“Hvorfor ønsker vi å skape en mangfoldig og inkluderende arbeidsplass? Hva er verdien av tanker? Hva er verdien av erfaringer?” Dette var noen av spørsmålene som ble stilt og besvart av Naomi Sesay, mangfolds- og inkluderingsekspert, under foredraget Hidden In Plain Sight, 21. oktober, digitalt og fysisk, i regi av Norsk Filminstitutt (NFI).

Sesay startet tv- og mediekarrieren sin i MTV News. Hun har siden blitt en sentral talsperson for mangfold, inkludering og sosial virksomhet, med rollene sine som On Screen Diversity-eksekutiv og leder for mangfold og inkludering i Channel 4, og leder for innovasjon og mangfold for Media Trust.

Foredraget var ment for en bransje som må forholde seg til voksende krav om mangfold, både fra publikum, bransjen selv og tilskuddsapparatet. Sesay utfordret den norske bransjen til å skape mangfoldige arbeidsplasser, blant annet ved å undersøke vår egen kulturelle og emosjonelle forståelse av mangfold. Hun nølte ikke med å slå fast at bransjen har et godt stykke å gå. «Hvis systemet deres hadde vært uten rasisme, hadde dere hatt representasjon i hvert ledd av samfunnet. Akkurat nå har dere ikke det», konstaterte hun.

Helt i begynnelsen av foredraget ditt nevnte du at begrepene «svart» og «hvit» om hudfarge er “gaslight”. “De har ingen validitet og er verken biologisk eller genetisk stadfestet. «De er kun en sosial konstruksjon».

 – Vi kategoriserer oss selv inn i ulike raser. Vi er opplært i at det finnes ulike raser i verden, og at de er organisert i et hierarki. Men det finnes ikke noe som heter “ulike raser”. “Ulike raser” i arter får ikke levedyktige barn, men vi har levedyktige barn mellom alle “raser”. Det er heller ikke slik at melaninrike er mindre intelligente eller mer kriminelle enn de som ikke er melaniserte. Begrepene svart og hvit om hudfarge er falske. Det finnes ingen biologisk eller genetisk gyldighet for denne idéen. Idéen kom for å rettferdiggjøre tvangsarbeid av de som ble ansett som ikke-hvite. Ettersom årene har gått, har vi alle levd ut ifra denne ideologien. Vi tror på den og har negative definisjoner av ulike mennesker på grunn av den. Vi har levd under en “gaslight”, en usann ideologi. Denne måten å tenke på hindrer oss i å utvikle oss som mennesker, fordi det blokkerer innovasjon.

– Fordi hvite mennesker er så komfortable og føler seg privilegerte på grunn av hudfargen sin, kan de ikke se feilen, og det er skadelig for hele menneskeheten. Vi har blitt manipulert til å tro dette. Det har forårsaket krig, utslettelse og folkemord. Våre klima- og miljøproblemer stammer fra denne ideologien om at folk tror de er bedre enn andre mennesker.

Du sa i foredraget ditt at “ingen andre i hele verden enn menneskeheten har problemer med mangfold”. I naturen er biologisk mangfold helt avgjørende for liv.

 – Naturen lever i symbiose. Hvis du tar hele menneskeheten ut av verden, vil du se at vi ville levd på en biologisk mangfoldig planet. Planeten ville ha utviklet seg slik at vi ville ha fylt opp all utryddelsen som har skjedd, og kanskje til og med funnet nye arter. Problemet ligger i oss selv. Men her ligger også læringsmuligheten. Hvis vi lærer å se på naturen som en del av oss selv og jobber med naturens biologiske mangfold, vil vi kunne løse fattigdom, klimaendringer og forurensning. Det som stopper oss er hundrevis av år med nevrologisk programmering, som har blitt inkorporert i hele vår væremåte. Vi har blitt hjernevasket. Du kan ikke få folk til å gjøre ting de ikke vil gjøre, når de ikke engang skjønner at de gjør noe galt. Vi må jobbe med mangfold, inkludering, rasisme, likestilling og tilhørighet på en nevrologisk måte. Vi må forstå at det er våre vaner som fortsetter å stille oss opp mot hverandre.

Du er inne på barn, som ofte blir neglisjert av samfunnet. Det er feks fortsatt ikke covid-vaksine for høyrisiko-barn i barnehagealder. Høyrisiko-voksne ble vaksinert som de første i rekken.

– Vi neglisjerer barn kognitivt. Jeg så ikke på meg selv som svart da jeg var barn. Du ser bare på deg selv som et barn. Siden vi selv er utsatt for “gaslightning”, lærer vi opp barna våre til det samme. Det er neglisjering. Vi må starte i samfunnet: Hva lærer vi egentlig barna våre? Media, tv og film er den største identitetsportalen når det gjelder å vise representasjon. Vi må begynne å tenke på hva vi ser på tv, i magasiner og på film. Vi må være ekstremt oppmerksomme på budskapene vi gir til folk, spesielt til barn.

Hun bygger den aller første kvinnesentriske byen i Matap, i Sierra Leone, som hun selv eier gjennom selskapet sitt The Human Upgrade.

– Utdanningen i Sierra Leone er eurosentrisk. Med andre ord vokser barna der opp med en feil oppfatning om hvem de er. De burde aldri hatt en eurosentrisk utdanning i utgangspunktet. De er ikke fra Europa. Det er derfor jeg lager en ny læreplan på skolene mine, fra barnehagen og oppover, som passer til formålet for afrikanske elever i deres eget miljø. Innovasjon blomstrer når vi gir riktig utdanning til barna våre.

Økt globalisering fører til at ideen om nasjonalstaten sakte, men sikkert er på vei til å forsvinne, enten vi vil det eller ikke.

– Mitt dypeste håp er at vi begynner å bli klar over disse mekanismene vi har snakket om til nå, spesielt den hvite befolkningen. De må være sårbare nok og si “Ja, det var feil som ble gjort, men hvordan fikser vi det?” Vi må rett og slett vokse opp. Hver feil vi gjør er en læringsmulighet. Og vi må lære av disse feilene.

Nylig var det en offentlig debatt om det fantes rasisme i Norge eller ikke. Noen mennesker som meg, med minoritetsbakgrunn, sa at de ikke hadde opplevd det. Men en konflikt kan vel også ligge latent, selv om du ikke har blitt konfrontert med den personlig?

 – Rasisme er i systemet. Bare se på dataene. Hvis systemet deres hadde vært uten rasisme, hadde dere hatt representasjon i hvert ledd av samfunnet. Akkurat nå har dere ikke det. Rasisme er mest potent når det kombineres med sosial og økonomisk makt. Når du har dette, kan du sette den inn i systemer, som vi ser nå, som er til fordel for de som anser seg selv som hvite og en ulempe for de som anser seg selv som “andre”. Hvis du ser på økonomi-, utdannings-, straffe- og boligsystemet i Norge, vil du finne barrierer som er rasistiske. Selv noen mennesker som deg, som er fra et annet land, men født inn i et annet land og er melaninrike, ser det ikke. Vi er kognitivt programmert til å se verden gjennom deres øyne. Vi har også på “gaslight”-brillene. Det er først når vi tar av oss brillene, at vi innser at rasisme eksisterer rett foran døra vår.

– Jeg har nå bestemt meg for at jeg skal slutte å si svart og hvit, fordi jeg er ikke svart. Jeg vil heller bruke ordet “melanirik”, for det er det som gjør huden min mørk – melanin. Jeg er rikt melanisert, og hvite mennesker er ikke-melaniserte.

Det er på tide at vi slutter å fokusere på Europa, mener hun.

– Vi må se på resten av verden. Det er der mulighetene ligger. Hvis du ser økonomisk, avtar Europas GDP-vekst. I en homogen verden vil du alltid komme til et nivå og så begynner entropien å komme inn. Det er andre steder i verden som ikke har blitt bygget opp. Jeg mener vi bør begynne å se på egenkapital når vi går gjennom inkluderingsdialogen. Egenkapital utstyrer marginaliserte samfunn med verktøy og ressurser de trenger for å komme inn på spillefeltet. Å skape rettferdige samfunn er den eneste måten å løse de alvorlige problemene vi står overfor i verden.

– Hele Afrikas kontinent har 70% levedyktig jordbruksareal. De resterende 30% er fordelt på resten av verden. Vi ser nå at på grunn av klimaforandringer, har jorderosjonen begynt og overgjødsling har ødelagt mye. Afrika, noen deler av Midtøsten og India har rik jord og biologisk mangfold. De vil være verdens brødkurver i framtiden. Folk har allerede begynt å flytte til disse områdene. Vi må være modige nok til å være andre typer pionerer. Vi har ekspertisen, rikdommen, kunnskapen, ideene og folkets makt – framtiden kaller!

Les mer om Naomi Sesay her