Første dagen av Bergen internasjonale filmfestival (BIFF) ble det femte konventet for filmformidling arrangert på det nye Kulturhuset i vestlandshovedstaden, fysisk og digitalt. På konventet diskuterte representanter for kinoene, distributører, festivaler, cinematek og filmklubber filmformidlingens tilstand og framtid etter pandemien. Dette var den største samlingen for formidlingsbransjen etter pandemien, og således et egnet barometer for å måle temperaturen. Hvor skadeskutt er bransjen etter halvannet år med nedstengninger og begrenset kapasitet? Hva slags start har kinoene fått med gjenåpningen nå i høst? Hva må til for at kinoen skal kunne gjenvinne den posisjonen den hadde innen pandemien førte til nedstengninger?

Ivar Halstvedt er direktør ved kinoavdelingen i Kulturmeglerne og tidligere direktør i Odeon kino (og nylig mottaker av den internasjonale kinoprisen UNIC Achievement Award). Han forventer det vil ta noe tid innen kinoene er tilbake etter den største krisen siden andre verdenskrig.

– Som et medium som er eldre enn radio, har kinoen overlevd to verdenskriger, to pandemier – den forrige varte i tre år og ble kalt spanskesyken – samt overlevd en konstant konkurranse fra stadig nye medier. Mennesker er sosiale vesener. Vi er ikke hjemmesittere eller kinogjengere, men begge deler. Vi konsumerer film slik det passer oss akkurat der og da. Publikum er sultne på virkelige kulturopplevelser og har vært preget av «digital fatigue» lenge nok. Jeg vil foreløpig konkludere med at «lazy exhibition», kinodrift og filmdistribusjon på autopilot er avgått ved døden, og det var få som deltok i begravelsen.

Kinoen som arena for filmopplevelse og sosial møteplass har de beste forutsetninger for å utvikle seg videre etter pandemien, mener han.

– Men, i motsetning til i 1920, har ikke kinoene lenger monopol på framvisning av levende bilder. Folk bor heller ikke lenger ti personer i en ettromsleilighet, som i 1920. Vi har det i dag minst like behagelig hjemme som sittende i et kinosete. Vanen med hjemmesitting har satt seg for mange og er, sammen med litt gjenværende usikkerhet for smitte, medvirkende til at spesielt det voksne kinopublikummet synes å bruke lenger tid på å finne tilbake til gamle besøksvaner på kino. Enkelte filmer, som Bent Hamers The Middle Man, virker denne høsten å være rammet av dette.

Viktigheten av premierelansering

Kinoen som opplevelsesarena, filmformidler og forretningsmodell har utfordringer med store endringer i globale og lokale forhold.

– Ingenting kommer av seg selv. Publikums gjenkomst er intet unntak. Skal kinoenes funksjon og forretningsmodell styrkes, må den aktuelle diskusjonen dreie seg om styrket lokal markedsføring, kuratering og satsing på lokale arrangement. Det handler om kuratering av selve filmopplevelsen og fornyelse av kinoens fysiske kontekst utover mørke kinosaler og innføring av nye serveringstilbud. Dette ser vi at gir effekt hos de som satser på nettopp dette. Attraktiviteten ved slike kinoer øker både overfor voksne som yngre publikumsgrupper.

Studioenes inntektskilde fra kinovisninger er fortsatt av overlegen viktighet for den samlede filmøkonomien.

– Det skal mye til å erstatte en industri som årlig omsetter for over 40 milliarder dollar. Studioene klarer ikke å erstatte kinoinntekter med strømmeinntekter, og det behøver de heller ikke. Det virker som om studioene har innsett at det eneste regnestykket som gir dem minusresultater, er å droppe premierelansering på kino. Hjemmeunderholdningsmarkedet vil alltid være der, uansett når det gis tilgang til nyere filmer.

Et nylig regjeringsskifte kan muligens bidra positivt til en forsterket film- og kinopolitikk, tror han, med hovedvekt på kinotilbud og levende produksjonsmiljøer over hele landet.

– Norske kinoer lever i dag av å vise norske titler. Norske filmprodusenter henter inn en overveiende del av sine inntekter fra visninger på norske kinoer. Vi ser frem til at AP og SP nå leverer på den politikken de har lovet mens de var i opposisjon.

Høyere besøk enn oktober 2019

Arild Kalkvik, kinodirektør i Trondheim kino og styreleder i Film & Kino, opplyser at så langt i oktober ligger besøket over besøket i oktober 2019.

– Så på en måte kan en si at kinoene alt er tilbake der de var før pandemien. James Bond-filmen har solgt like godt som de to forrige filmene i Norge, så også der er vi i rute.

Han tror at kinobesøk i stor grad avler nye kinobesøk.

– Derfor er det av stor betydning for gjenåpningen at 500.000 nordmenn alt har sett den siste filmen med Daniel Craig som James Bond. Senest i går traff jeg gjester på kinoen som sa at de hadde vært på kino flere ganger i høstferien, da de hadde blitt minnet på hvor hyggelig det er å oppleve film sammen med andre. Når det er sagt, er vi fremdeles avhengig av gode filmtitler videre, og konsekvensene av reduserte kinovindu har vi ennå ikke sett det endelige resultatet av.

Anders Tangen, avdelingsdirektør i NFI for utvikling, spill og publikum, er usikker på om kinoen har mistet posisjonen sin.

– Kinoen viser med både James Bond og Verdens verste menneske at den inntil videre lever i beste velgående. Samtidig er det viktig at vi tar et felles ansvar i en overgang og ikke tror at det skjer av seg selv, selv om vi tror og håper at folk vil tilbake til den felles møteplassen kinoen er.

Det beste NFI kan gjøre er å fortsette å støtte gode filmer som trekker folk på kino.

– I tillegg er det bevilget ekstra lanseringskroner fra KUD denne høsten og tidlig neste år til å stimulere til at norske filmer synes bedre. På lang sikt skal NFI bruke enda større kraft på å hjelpe filmskaperne med å finne sitt publikum i en verden der konkurransen om publikums oppmerksomhet er blitt hardere. Vi ønsker å bidra positivt med midler til å finne kjernepublikummet allerede i tidlig i utviklingsfasen.

Han mener vi må ha en kontinuerlig diskusjon om hvordan vi skal få skapt innhold som appellerer til den gjengse kinogåer og de som ikke bruker kinoen så mye.

– Vi må ha en innholdsdebatt om hvordan vi på best mulig måte tilpasser oss den verden vi lever i, parallellt med en mangfoldsdebatt, slik at vi får filmer som også gjenspeiler hele Norge. Vi har trua, men vi må kontinuerlig jobbe sammen med bransjen om å lage de beste filmene som også trekker folk til kinoene.

 Synet av fulle kinosaler

Lisa Hoen, festival- og programsjef i Tromsø internasjonale filmfestival, påpeker at også i Tromsø har kinoene hatt publikumstall på lik linje med oktober 2019.

– Dette henger selvsagt sammen med storfilmer som James Bond, Dune og nå Verdens verste menneske som gjør det veldig bra her. Kinoens posisjon henger sammen med tilgang på film, og her er det viktigst at filmene kommer på kino først og ikke går rett på strømmetjenester.

Etter pandemien trenger vi kinoene mer enn noen gang som en sosial arena for felles kulturopplevelser, sier hun.

– Da er det opp til kinoene å legge til rette for rammene rundt visningene og at det finnes tilbud og samlingssted før og etter filmopplevelsen. Samtidig tror jeg at alle vi som jobber med filmkultur må anstrenge oss for å få folk ut av sofakroken. Mange, kanskje spesielt de unge, har fått nye vaner i løpet av pandemien, så vi må alle drive aktiv formidling, markedsføring og publikumsbygging.

Christin Berg, programdirektør i Nordisk Film Kino, forteller at de er på god vei tilbake i kinogjestenes bevissthet.

– Det er utrolig godt å se fulle kinosaler igjen, og at filmer man har sett på kino diskuteres rundt middagsbordet. Når vi har filmer som våre gjester ønsker å se, så ser vi at de også går på kino. I Danmark har man sett rekordbesøk i hele høst, og det er særlig de lokale filmene, og spesielt Ternet Ninja 2 som har ligget på besøkstoppen. Vi er med andre ord helt avhengige av godt innhold i alle størrelser og sjangre.

De jobber mye med spesialarrangementer og eventer.

– Vi har mange planer for de ulike målgruppene, og det er ingen tvil om at våre gjester liker at det skjer noe ekstra. Det er viktig at vi kan tilby en kinoopplevelse av beste kvalitet, også i form av god service, imøtekommenhet og komfort som er tilpasset kinogjestens ønske. Vi legger mye ressurser i at våre gjester skal føle seg hjemme i en atmosfære som er tilpasset den enkelte. Nisjetenkning er viktig. Noen elsker å oppleve Gimle Kinos varme atmosfære, mens andre liker den spektakulære opplevelsen i den store salen på Colosseum. Den enkelte kinosjefs tilstedeværelse og engasjement er også helt avgjørende, det er de som kjenner sitt lokale publikum aller best.