Norsk filminstitutt (NFI) ga forrige uke tilskudd til tre nye dokumentarfilmer: Margreth Olins Fedrelandet, Liselotte Wajstedts Tystnaden i Sápmi og Gunilla Breskys Dál lea Doarvái.

Margreth Olins nyeste dokumentarprosjekt, Fedrelandet (Songs of Earth), har vi med stor forventning beskrevet flere ganger her på rushprint.no. I april deltok filmen på CPH FORUM, en arena under CPH DOX for samfinansiering og distribusjon. «Vi har noen spennende samtaler med utenlandske partnere i disse dager», kunne Olin fortelle oss den gangen.

Nå har den siste og avgjørende brikken i finansieringen kommet på plass med NFIs tildeling på 3,2 millioner kroner (totalbudsjettet er på 9 millioner kroner).

I pressemeldingen fra NFI omtales filmen som «en helaftens storslått dokumentarsymfoni, en naturfilm med en personlig inngang. Naturen er et eget språk, som vi mennesker må lytte til for å overleve. En audio-visuell komposisjon av jordens urkrefter, jordens lyder settes sammen til musikk. Regissørens far er 84 år. Vi følger i hans fotspor inn i fjellheimen. Inn i naturens minste bestanddeler og ut i de store panoramaene på et av Norges vakreste steder, hvor han er vokst opp. Å være forbundet til naturen, hva betyr det? Far vet og far viser.»

Dokumentarkonsulent Klara Nilsson Grunning mener Olins nye filmer «utmanar hennes erfarenhet och vanliga berättarspektrum. Det är en film som kommer visa människans mening i relation till den evigt större och osentimentala naturen, som omsluter och ger näring till våra samhällen och sammanhang… På grund av det storslagna uttrycket och formen kommer den vara tillgänglig på flera plan, och sträcker sig långt ovan en aktivistisk eller saklig utredande klimatfilm… Jag är övertygad om att detta kan komma att bli en av de bästa klimatfilmerna i dess format.»

Tystnaden i Sápmi har vi omtalt en rekke ganger på veien til ferdig realisering og prosjektet er tidligere tildelt produksjonsstøtte fra Nordnorsk filmsenter og Svensk filminstitutt. Her går regissør Liselotte Wajstedt løs på et tabu det samiske samfunnet har til felles med det norske storsamfunnet: seksuelle overgrep.

Med dokumentarprosjektet ønsker Wajstedt å gi oss innblikk i hvordan det lukkede samiske samfunnet kan tie i hjel seksuelle overgrep og overlate ofrene til seg selv. Med filmen vil hun ”finne årsaken til at så alvorlige temaer blir fortiet, og synliggjøre de uakseptable handlingene som foregår bak taushet og skam”.

Wajsted vil forsøke å få fram hvordan overgrep kan bli nedfelt i en kultur over lang tid, og hvordan det blir ekstra krevende å avdekke det innen en lukket kultur som selv har vært undertrykt.

Tystnaden i Sápmi skal ta tak i tabuer og hendelser ”som har plaget mange samiske unge kvinner – i generasjoner”, heter det i omtalen. ”Seksuelle overgrep er ikke bare et samisk fenomen, det er universelt og angår oss alle. Taushet har vært en overlevelsesstrategi i mange urfolks samfunn. Kvinnene som står fram i denne filmen, har erfart at taushet ikke lenger gagner noen. Filmen er respektfullt og nærgående fortalt”.

Wajstedt og Paranord Film får 475.000 kroner til prosjektet fra NFI.

Regissør Gunilla Bresky og Rein Film Finnmark får 900.000 kroner til dokumentaren Dál lea Doarvái, som forteller historien om den såkalte Masi-gruppen, «en gruppe kunstnere som på mange måter ble starten på begrepet samisk kunst».

«En gjeng nyutdannede kunstnere flytter tilbake til Sápmi, til byen Masi. De slår seg ned i en gammel skolebygning, og begynner å skape. I en rød buss reiser de rundt og viser sin kunst på steder der det verken før eller senere har vært utstilling. De blir også dratt inn i Alta-konflikten. Takket være Masi-gruppen har ”Samisk kunst” blitt et begrep, og samiske kunstnere inviteres i dag til store internasjonale utstillinger. De var unge, de var samer. De ville forandra verden – og de gjorde det.»