Av 103 nominerte til Gullrutens fagpriser er 16 kvinner. – Her bør tv-kanalene og produsentene gjøre en større innsats når de melder på, mener Gullrutens styreleder Åse Kringstad. Fagpriskomitéleder Leif Holst Jensen varsler en gjennomgang.

Foto: «Norsk-ish» er blant få produksjoner med kvinnelige nominerte.
Av de 103 nominerte til Gullrutens fagpriser, som skal bli utdelt i morgen, er kun 16 kvinner nominert. Leder i Norsk Filmforbund, Elisabeth Sjaastad, synes det er overraskende.
– Det er kjent at det i flere av disse fagprisfunksjonene er en overvekt av menn. Men jeg lurer på hva som er statistikken bak. Det er de ulike tv-kanalene og produksjonsselskapene som velger nominasjonskandidater. Hvilke kriterier har de brukt når de har valgt ut sine kandidater? Hva er statistikken på hvem de ansetter på disse fagfunksjonene? Hvor mange kvinner vs. menn har de som har sittet i juryen vurdert? Årets nominasjoner viser at man må ha fokus på kjønn og mangfold og vinne den kampen om og om igjen – i alle ledd. Hvordan står det til med rekrutteringen innenfor de tekniske fagene når det kommer til kjønn og mangfold?
Hun mener at årsaken til skjevfordelingen har noe med hvem som får tilbud om å jobbe med dette.
– Av de som er nominert i produksjonene: Er det slik at gutta får jobbe på de store og dyre prosjektene, og kvinnene får jobbe på de mindre produksjonene? For hvis det er slik, sier ressurssituasjonen kanskje noe om hvor mye du får boltre deg i faglig utfoldelse. Er det de som får de største budsjettene og de mest spektakulære utfordringene som får skinne mest?
Styreleder i Gullruten og leder i Virke Produsentforeningen, Åse Kringstad, mener at overvekten av nominerte menn ikke fullt og helt reflekterer bransjen vi har i dag.
– Dette kommer an på hvem som blir påmeldt til Gullrutens fagpris. Her er det tv-kanalene og produksjonsselskapene som melder på. Juryene vurderer de påmeldte bidragene, hvert jurymedlem avgir sine poeng individuelt, og summen av juryenes poenggivning bestemmer nominasjonslistene. Juryen forholder seg til det som er påmeldt. De har ikke et oppdrag i å se på kjønnsbalanse. Vi ønsker heller ikke å kjønnsdele kategorier. Her burde tv-kanalene og produksjonsselskapene gjøre en større innsats når de melder på.
Hun mener at en samlet bransje har en jobb å gjøre med å løfte fram flere navn fra begge kjønn.
– Det at en fagprisnominasjon har en så stor overvekt av menn, har jeg vondt for å tro at er representativt for bransjen i dag. Noen kategorier har mer overvekt av kvinnelige nominerte, som for eksempel sminke og kostyme. Men vi ønsker ikke «kvinnekategorier» og «mannekategorier». Vi vet det er masse dyktige fagfolk av begge kjønn innenfor alle fagprisdisiplinene, og dette bør komme fram i påmeldingene. Så skal vi fra Gullruten se på hva vi kan gjøre for å legge til rette for bedre kjønnsbalanse og større mangfold i årene framover.
Gullrutens fagpriskomitéleder, Leif Holst Jensen, forteller at han er skuffet og overrasket over tallene i antall kvinnelige og mannlige nominasjonskandidater fra tv-kanalene og produksjonsselskapene.
– For 2021 har vi fått en kvinneandel i påmeldinger med omkring 25 prosent, mens andel kvinnelige nominerte er litt i underkant av 20 prosent. Juryene har altså nominert litt flere menn prosentvis enn det som kommer av påmeldinger. Det overrasker oss. Tallene pleier å ligge likt.
Hvordan har dere satt sammen juryene for Gullrutens fagpris?
– Vi har satt sammen juryene med 34 kvinner og 32 menn, altså en prosentandel kvinner på 51,5 prosent. Gullruten som organisasjon styrer hvordan juryene settes sammen, men ikke hvordan de vurderer bidragene.
Han har også sett på tallene til NRK, som er den største aktøren med flest påmeldinger.
– Det viser seg at NRK har en fordeling med 34 % kvinner, 56 % menn og 10 % blandede team. NRK trekker kvinneandelen opp sammenlignet med de øvrige. Derfor er det lett å si at bransjen svikter når det gjelder å trekke fram kvinnelige medarbeidere. Vi vil i den kommende evalueringen gjennomgå hvordan vi kan bidra til å sikre dette fremover.
– 2021 har vært preget av Covid-19 for alle, og vi må innrømme at vi samlet er utrolig glad for at vi klarer å gjennomføre Gullruten og Gullrutens fagpris med påmeldinger, juryeringer, nomineringer og forhåpentligvis glade prisvinnere. Gullruten er etablert for å fremme bransjen. Da må vi huske hvor stor andel av den som er kvinner, og la dette bli en anledning til å diskutere kjønnsbalanse og mangfold.
I en tidligere versjon av saken oppga vi at det i år er 115 nominerte til fagprisene totalt. Det er nå korrigert til det korrekte: 103.
Les mer om alle de nominerte til Gullrutens fagpris
Foto: «Norsk-ish» er blant få produksjoner med kvinnelige nominerte.
Av de 103 nominerte til Gullrutens fagpriser, som skal bli utdelt i morgen, er kun 16 kvinner nominert. Leder i Norsk Filmforbund, Elisabeth Sjaastad, synes det er overraskende.
– Det er kjent at det i flere av disse fagprisfunksjonene er en overvekt av menn. Men jeg lurer på hva som er statistikken bak. Det er de ulike tv-kanalene og produksjonsselskapene som velger nominasjonskandidater. Hvilke kriterier har de brukt når de har valgt ut sine kandidater? Hva er statistikken på hvem de ansetter på disse fagfunksjonene? Hvor mange kvinner vs. menn har de som har sittet i juryen vurdert? Årets nominasjoner viser at man må ha fokus på kjønn og mangfold og vinne den kampen om og om igjen – i alle ledd. Hvordan står det til med rekrutteringen innenfor de tekniske fagene når det kommer til kjønn og mangfold?
Hun mener at årsaken til skjevfordelingen har noe med hvem som får tilbud om å jobbe med dette.
– Av de som er nominert i produksjonene: Er det slik at gutta får jobbe på de store og dyre prosjektene, og kvinnene får jobbe på de mindre produksjonene? For hvis det er slik, sier ressurssituasjonen kanskje noe om hvor mye du får boltre deg i faglig utfoldelse. Er det de som får de største budsjettene og de mest spektakulære utfordringene som får skinne mest?
Styreleder i Gullruten og leder i Virke Produsentforeningen, Åse Kringstad, mener at overvekten av nominerte menn ikke fullt og helt reflekterer bransjen vi har i dag.
– Dette kommer an på hvem som blir påmeldt til Gullrutens fagpris. Her er det tv-kanalene og produksjonsselskapene som melder på. Juryene vurderer de påmeldte bidragene, hvert jurymedlem avgir sine poeng individuelt, og summen av juryenes poenggivning bestemmer nominasjonslistene. Juryen forholder seg til det som er påmeldt. De har ikke et oppdrag i å se på kjønnsbalanse. Vi ønsker heller ikke å kjønnsdele kategorier. Her burde tv-kanalene og produksjonsselskapene gjøre en større innsats når de melder på.
Hun mener at en samlet bransje har en jobb å gjøre med å løfte fram flere navn fra begge kjønn.
– Det at en fagprisnominasjon har en så stor overvekt av menn, har jeg vondt for å tro at er representativt for bransjen i dag. Noen kategorier har mer overvekt av kvinnelige nominerte, som for eksempel sminke og kostyme. Men vi ønsker ikke «kvinnekategorier» og «mannekategorier». Vi vet det er masse dyktige fagfolk av begge kjønn innenfor alle fagprisdisiplinene, og dette bør komme fram i påmeldingene. Så skal vi fra Gullruten se på hva vi kan gjøre for å legge til rette for bedre kjønnsbalanse og større mangfold i årene framover.
Gullrutens fagpriskomitéleder, Leif Holst Jensen, forteller at han er skuffet og overrasket over tallene i antall kvinnelige og mannlige nominasjonskandidater fra tv-kanalene og produksjonsselskapene.
– For 2021 har vi fått en kvinneandel i påmeldinger med omkring 25 prosent, mens andel kvinnelige nominerte er litt i underkant av 20 prosent. Juryene har altså nominert litt flere menn prosentvis enn det som kommer av påmeldinger. Det overrasker oss. Tallene pleier å ligge likt.
Hvordan har dere satt sammen juryene for Gullrutens fagpris?
– Vi har satt sammen juryene med 34 kvinner og 32 menn, altså en prosentandel kvinner på 51,5 prosent. Gullruten som organisasjon styrer hvordan juryene settes sammen, men ikke hvordan de vurderer bidragene.
Han har også sett på tallene til NRK, som er den største aktøren med flest påmeldinger.
– Det viser seg at NRK har en fordeling med 34 % kvinner, 56 % menn og 10 % blandede team. NRK trekker kvinneandelen opp sammenlignet med de øvrige. Derfor er det lett å si at bransjen svikter når det gjelder å trekke fram kvinnelige medarbeidere. Vi vil i den kommende evalueringen gjennomgå hvordan vi kan bidra til å sikre dette fremover.
– 2021 har vært preget av Covid-19 for alle, og vi må innrømme at vi samlet er utrolig glad for at vi klarer å gjennomføre Gullruten og Gullrutens fagpris med påmeldinger, juryeringer, nomineringer og forhåpentligvis glade prisvinnere. Gullruten er etablert for å fremme bransjen. Da må vi huske hvor stor andel av den som er kvinner, og la dette bli en anledning til å diskutere kjønnsbalanse og mangfold.
I en tidligere versjon av saken oppga vi at det i år er 115 nominerte til fagprisene totalt. Det er nå korrigert til det korrekte: 103.
Les mer om alle de nominerte til Gullrutens fagpris