Illustrasjonsbilde fra «The Wonders beneath the Sea» – Ellen Ugelstads snart premiereklare film 

Norsk filmbransje ble for få år siden beskyldt for å være en miljøsinke. Siden har selskapene tatt utfordringen på større alvor og det har vokst fram en tydeligere bevissthet. Men så kom pandemien og satte en stopper for denne grønne utviklingen. Eller gjorde den det? Det er noen av spørsmålene som naturlig dukker opp når bransjen på nytt setter inn støtet for en grønnere framtid. Kan koronasituasjonen være en katalysator for å få til det grønne skiftet, spør Åse Kringstad i Virke Produsentforeningen som er en av aktørene som står bak Grønt veikart for kunst- og kultursektoren som ble lansert forrige uke.

Veikartet skal gi overordnet status, sette konkrete mål og foreslå tiltak for å redusere klimaavtrykket i kunst- og kultursektoren, heter det i målsettingen for prosjektet som er et samarbeid mellom Virke produsentforeningen, Virke kultur og opplevelser, Norske Konsertarrangører, Norske kulturhus og NTO (Norsk teater- og orkesterforening).

– Dette veikartet er ikke politisk initiert, men igangsatt av kultursektoren selv. Vi ønsket å ta grep og at både sektoren og myndighetene skal utfordres til å ta (mer) ansvar, forteller Kringstad.  – Vi er samarbeidspartner med Babusjka, som har fått midler fra Forskningsrådet til et verktøy for kultursektoren for reduksjon av karbonavtrykket. Det er også laget et opprop som vi håper bransjen vil signere på. Veikartet lister opp 10 anbefalte strakstiltak for kulturvirksomheter, 5 strakstiltak for kunstnere og enkeltaktører, og 5 strakstiltak til myndighetene. Selv om dette veikartet gjelder for hele kultursektoren, har vi som nevnt mange gode caser fra vår bransje spesifikt nevnt i veikartet.

Korona – en brems eller utløser?

En av casene er Tordenfilm som i veikartet forteller om hvordan selskapet har utviklet en bevissthet rundt sin miljøprofil. «Filmbransjen har blitt svært internasjonalisert, med forventninger om finansiering som krever internasjonal filming. Korona-pandemien har derfor satt miljøsituasjonen på spissen, da det ikke har vært mulig å reise», heter det i casen.

Samtidig er problemstillingen satt ytterligere på spissen med denne ukens nyhet om at Tordenfilm risikerer konkurs i møte med statlige rigide karanteneregler. En sentral dansk skuespiller slipper ikke inn i landet. Kringstad innser dilemmaene som dukker opp i kjølvannet av pandemien, men mener at vi ikke nødvendigvis må se på pandemien som en motsetning til et grønt skifte.

– Er det en «konflikt» nå at korona skygger over behovet for å ta tak i grønn omstilling? Eller kan koronasituasjonen tvert imot være en katalysator for å få til det grønne skiftet?

For noen uker siden satte Norsk filmforbunds leder, Elisabeth Sjaastad, spørsmålet om hjemflagging i sammenheng med det grønne skiftet i bransjen her på rushprint.no.

– Jeg vet om dyktige produsenter som allerede har tatt et valg om å spille inn produksjonene sine i Norge for å være mer miljøvennlige. Det er ikke holdbart for norsk audiovisuell næring å flagge ut så mange produksjoner. Norsk filmpolitikk bør ikke kun handle om hvilke historier som blir fortalt, men også om hvordan man faktisk skal bygge en norsk bransje, sa hun.

Kringstad mener også det er en relevant problemstilling. Hun opplever samtidig at bevisstheten i bransjen er voksende.

– Generelt er mitt inntrykk at mange produksjonsselskaper allerede er miljøsertifiserte, og stadig flere blir opptatt av grønn produksjon. Når det gjelder hjemflagging er det viktig at staten bidrar med insentiverende midler for å bidra til at flere produksjoner kan finansieres og innspilles i Norge. Transport er et av de områdene hvor vår bransje har antatt størst avtrykk. Det vil fortsatt være nødvendig å kunne gjennomføre innspillinger på tvers av landegrenser, men om det legges bedre til rette for at mer kan spilles inn i Norge, vil det ha en positiv miljøgevinst.

Hva med konkrete insentiver?

Det er få i bransjen som tror at det grønne skiftet vil kunne bli dynamisk uten insentiver. Å komme opp med oppfinnsomme løsninger som er miljøvennlige under en produksjon, er én ting. Men når større økonomiske ofre må foretas, må det også lokkes med økonomiske insentiver. Norsk filminstitutt har ennå ikke utviklet ordninger som i noen økonomisk forstand belønner grønn innsats. Men denne uken lanserte de noen konkrete tiltak som de håper vil bidra til en større bevissthet rundt miljø i bransjen. Heretter må alle som søker produksjonstilskudd levere selskapets miljøprofil.

«På sikt har vi også ambisjoner om å ta en mer aktiv rolle som pådriver for en mer klimavennlig spill- og filmbransje. Derfor innfører vi krav om at alle som søker produksjonstilskudd må levere selskapets miljøprofil. I tillegg må man som før levere en plan for konkrete miljøtiltak i produksjonen før utbetaling av første rate av produksjonstilskudd. Nå innføres også krav om rapport på gjennomførte miljøtiltak før utbetaling av siste rate.»

Les mer om hva NFIs nye krav innebærer.