Er den norske filmbransjen en klimasinke?

Er den norske filmbransjen en klimasinke?

NFI inviterer til seminar om hvordan filmbransjen kan bli mer miljøvennlig. Det gjenstår fortsatt mye før den norske filmbransjen kan kalle seg klimasmart.

Foto: Med «Snømannen» fulgte miljøkrav bransjen ikke var godt kjent med

Det er prisverdig at Norsk filminstitutt inviterer til frokostseminar 25.april om hvordan filmbransjen kan bli mer miljøvennlig, og vi håper at så mange som mulig tar seg tid til å komme. Bransjen her hjemme har ikke akkurat ligget i front for å utvikle klimasmart filmproduksjon, og har garantert mye å lære av Ronny Fritsche i Zentropa Sweden som skal fortelle om verdien av å ta grep.

Da vi forsøkte å kartlegge bransjens miljøpolitikk for snart tre år siden, var den manglende bevisstheten ganske gjennomgående.

– Vi liker å tro at vi er så klimabevisste her oppe i Skandinavia, men når det kommer til filmproduksjon og miljø ligger vi veldig langt bakpå, sa Truls Kontny, leder i Filmkommisjonen i NFI, den gangen.

– Da jeg snakket med en amerikansk produsent om dette for en liten stund siden, ble han forbauset over det manglende miljøfokuset vårt. «Herregud, Skandinavia, dere har jo ren natur, dere tar jo vare på alt, dere er jo så bevisste på dette?» Det er imaget vårt, men det er dessverre ikke slik det er i praksis, mente Kontny.

Det er ikke tilfeldig at Hollywood har stått i bresjen for en større miljøbevissthet innen internasjonal film. Årsaken er at California har vært en foregangsstat i USA for miljøvennlige tiltak.

– Producers Guild of America har jobbet for å bevisstgjøre amerikanske produsenter i årevis, og de har etter hvert fått produsentene til å forstå at de faktisk kan tjene penger på å gjøre filmene sine grønnere, fortalte Kontny.– Når det kommer til argumentet om at vi ikke forurenser så mye her i den norske filmbransjen: Jo da, det finnes massevis av andre ting som forurenser mer, det er ikke det dette handler om. Det handler om å være med på å endre folks holdninger. Og når du begynner å se nærmere på en filmproduksjon – på alle engangsflaskene, alle papirene, alle bilene… Det blir faktisk til en hel del.

Da Snømannen ble spilt inn i Norge, kom Universal med en utførlig mal som beskrev hvordan hver avdeling i produksjonen skulle legges opp i forhold til miljøbevissthet, fortalte Kontny

– For eksempel det at man så langt mulig skal bruke hybridbiler, elektriske biler eller sykkel i stedet for bensindrevne biler, samt at man skal begrense utskrifter på papir, begrense bruk av engangsflasker til vann, og så videre.

Kontny tror det var California-filmstudioenes frykt for å bli pålagt forurensningsskatter og -avgifter som gjorde at de ble ledende på miljøbevisst filmproduksjon. Når de først begynte å tenke i de baner, oppdaget de også hvor mye de kunne spare på å gjøre filmene sine grønnere, og dermed ble det også et rent økonomisk insitament i det å tenke miljø. I dag deles det ut «Green Seal»-priser til de grønneste produksjonene, og på listene står filmer som The MartianStar Wars50 Shades of Grey, Fast & FuriousTrainwreck, samt tv-serier som Better Call SaulMr. RobotMaster of None, Mad Men og Bloodline.

Men en tilsvarende norsk liste må vi nok vente på. Da Scandinavian Location og Filmfestivalen i Haugesund forsøkte å etablere en grønn filmpris i 2016, hvor det eneste kriteriet var at produsentene på en eller annen måte hadde hatt en bevisst holdning til miljø da de laget filmene, fikk de ikke en eneste påmelding.

Det er ennå ikke etablert en sånn pris. Men det er på høy tid – sammen med flere insentiver fra bransjens fremste tilskuddsgiver, Norsk filminstitutt.


Les mer:

Norsk film – en miljøsinke?

Seminar: Hvordan jobbe klimasmart?


 

Er den norske filmbransjen en klimasinke?

Er den norske filmbransjen en klimasinke?

NFI inviterer til seminar om hvordan filmbransjen kan bli mer miljøvennlig. Det gjenstår fortsatt mye før den norske filmbransjen kan kalle seg klimasmart.

Foto: Med «Snømannen» fulgte miljøkrav bransjen ikke var godt kjent med

Det er prisverdig at Norsk filminstitutt inviterer til frokostseminar 25.april om hvordan filmbransjen kan bli mer miljøvennlig, og vi håper at så mange som mulig tar seg tid til å komme. Bransjen her hjemme har ikke akkurat ligget i front for å utvikle klimasmart filmproduksjon, og har garantert mye å lære av Ronny Fritsche i Zentropa Sweden som skal fortelle om verdien av å ta grep.

Da vi forsøkte å kartlegge bransjens miljøpolitikk for snart tre år siden, var den manglende bevisstheten ganske gjennomgående.

– Vi liker å tro at vi er så klimabevisste her oppe i Skandinavia, men når det kommer til filmproduksjon og miljø ligger vi veldig langt bakpå, sa Truls Kontny, leder i Filmkommisjonen i NFI, den gangen.

– Da jeg snakket med en amerikansk produsent om dette for en liten stund siden, ble han forbauset over det manglende miljøfokuset vårt. «Herregud, Skandinavia, dere har jo ren natur, dere tar jo vare på alt, dere er jo så bevisste på dette?» Det er imaget vårt, men det er dessverre ikke slik det er i praksis, mente Kontny.

Det er ikke tilfeldig at Hollywood har stått i bresjen for en større miljøbevissthet innen internasjonal film. Årsaken er at California har vært en foregangsstat i USA for miljøvennlige tiltak.

– Producers Guild of America har jobbet for å bevisstgjøre amerikanske produsenter i årevis, og de har etter hvert fått produsentene til å forstå at de faktisk kan tjene penger på å gjøre filmene sine grønnere, fortalte Kontny.– Når det kommer til argumentet om at vi ikke forurenser så mye her i den norske filmbransjen: Jo da, det finnes massevis av andre ting som forurenser mer, det er ikke det dette handler om. Det handler om å være med på å endre folks holdninger. Og når du begynner å se nærmere på en filmproduksjon – på alle engangsflaskene, alle papirene, alle bilene… Det blir faktisk til en hel del.

Da Snømannen ble spilt inn i Norge, kom Universal med en utførlig mal som beskrev hvordan hver avdeling i produksjonen skulle legges opp i forhold til miljøbevissthet, fortalte Kontny

– For eksempel det at man så langt mulig skal bruke hybridbiler, elektriske biler eller sykkel i stedet for bensindrevne biler, samt at man skal begrense utskrifter på papir, begrense bruk av engangsflasker til vann, og så videre.

Kontny tror det var California-filmstudioenes frykt for å bli pålagt forurensningsskatter og -avgifter som gjorde at de ble ledende på miljøbevisst filmproduksjon. Når de først begynte å tenke i de baner, oppdaget de også hvor mye de kunne spare på å gjøre filmene sine grønnere, og dermed ble det også et rent økonomisk insitament i det å tenke miljø. I dag deles det ut «Green Seal»-priser til de grønneste produksjonene, og på listene står filmer som The MartianStar Wars50 Shades of Grey, Fast & FuriousTrainwreck, samt tv-serier som Better Call SaulMr. RobotMaster of None, Mad Men og Bloodline.

Men en tilsvarende norsk liste må vi nok vente på. Da Scandinavian Location og Filmfestivalen i Haugesund forsøkte å etablere en grønn filmpris i 2016, hvor det eneste kriteriet var at produsentene på en eller annen måte hadde hatt en bevisst holdning til miljø da de laget filmene, fikk de ikke en eneste påmelding.

Det er ennå ikke etablert en sånn pris. Men det er på høy tid – sammen med flere insentiver fra bransjens fremste tilskuddsgiver, Norsk filminstitutt.


Les mer:

Norsk film – en miljøsinke?

Seminar: Hvordan jobbe klimasmart?


 

MENY