–  Vi er veldig bevisste på at vi er store og sterke

– Vi er veldig bevisste på at vi er store og sterke

– Vi skal gå de ekstra meterne for å grave dypere enn andre, forteller prosjektleder Cecilie Ellingsen om NRK Brennpunkt som i en alder av 25 år setter agenda som aldri før. – Kritikk er ikke et problem for oss. Det vi ser er at det kan være krevende å bli kritisert av oss, sier hun.

I et år da pandemien satte alt annet i skyggen, greide NRK Brennpunkt likevel å sette agenda. Miniserien Guds utvalde, som ble vist i høst, hadde cirka én million seere på hver av de tre episodene og utløste sterke reaksjoner. Serien følger medlemmer fra Smiths venner, Jehovas vitner og Guds menighet og avdekker blant annet sosial kontroll, frykt og tvilsomme økonomiske prioriteringer. Den kritiske serien førte til sterke reaksjoner fra disse trossamfunnene og 320 klager til Kringkastingsrådet på kort tid. Også andre kritiske røster hevet seg i debatten som fulgte. Men da prosjektleder Cecilie Ellingsen møtte Kringkastingsrådet i slutten av november, fikk Brennpunkt-redaksjonen solid ryggdekning for sitt arbeid. Rådsmedlem Vebjørn Selbekk, som også er redaktør i den kristne avisa Dagen, understreket viktigheten av at den kritiske journalistikken også følger godt med på trossamfunnene.

– Vi er ikke uvant med kritikk, forteller Ellingsen. – Vi vet at det kan være smertefullt for dem som blir kritisert. Men vi var relativt forberedt på å få mye kritikk på Guds utvalde. Vi skjønte det mens vi lagde programmene. Da opplevde vi mye motstand fra lederne innenfor disse trossamfunnene. Kritikken av Brennpunkt og Guds utvalde følger av landskapet vårt. Vi skal gå de ekstra meterne for å grave dypere enn andre. Vi er et undersøkende, avslørende og samfunnskritisk program. Vi har laget oss noen systemer på hvordan vi skal møte kritikk.

Kan du si noe mer utfyllende om akkurat det?

– Vi har en god redaksjon med stor kompetanse og trygghet i bånn. Vi bruker lang tid på produksjonene våre. I NRK er vi så heldige at vi har en etikkredaktør som jobber sammen med oss. Så har vi en hel avdeling med veldig flinke jurister. I redaksjonen har vi et eget system for faktakontroll og etiske vurderinger som vi kaller for “line by line”, altså linje for linje, der vi går igjennom alt som blir sagt i manus: Hvor har vi dette fra? Er det viktig å bruke disse ordene? Hva er dokumentasjonen her? Hva sier motparten til dette? Det er veldig viktig for oss at det vi forteller blir riktig og nyansert.

Cecilie Ellingensen: «Vi ønsker debatt».

«Det verste som kan skje er at det blir stille»

Hun forteller at de også opplever at mange produksjoner ikke får mye kritikk.

– Vi fikk lite kritikk på de andre filmene vi lagde i høst. Men vi lar ikke være å lage tv-program fordi vi er redde for kritikk. Vi ønsker en debatt. Vi ønsker å være med på å endre systemer. Kritikk er ikke et problem for oss. Det vi ser er at det kan være krevende å bli kritisert av oss. De som sitter på den andre siden kan isteden for å invitere oss inn, prøve å gå til frontalangrep på oss: Journalistene, programmet og NRK. Det har vi sett i høst med Guds utvalde. Ledelsen i trossamfunnene har ikke likt kritikken de har fått. Istedenfor å stille til intervju, svare på spørsmålene og imøtegå kritikken, prøver de å spore debatten over på arbeidsmetodikken vår. De prøver å ta mannen istedenfor ballen, kan man si.

Ser dere et mønster når motparten reagerer så sterkt?

–  I Guds utvalde handler det om tro, penger og frykt. Når tro og økonomi går sammen blir det sterke følelser. Trossamfunnene syntes at det ble urettferdig når vi omtaler dem som lukkede miljøer, i den forstand at de har systemer som omverdenen ikke kan ta del i. Men samtidig fortalte medlemmene oss det. Det er vanskelig å si hvilke saker som gir mest reaksjoner, men vi er veldig glad for alle reaksjoner. Det verste som kan skje for oss er at det blir helt stille.

Åpenhet vs lukkede samfunn

Hvorfor ville dere lage nettopp serien Guds utvalde?

– Vi så at det var et lovforslag på gang i forhold til trossamfunn som skulle motta statsstøtte. Der finnes det en del krav for å få støtte, og det kravet skulle revurderes. Da tenkte vi at vi kunne gå inn og synliggjøre hvordan disse trossamfunnene fungerer. Vi snakket med mange ulike trossamfunn og endte vi opp med disse tre som får statsstøtte. Vi så at sosial kontroll var en fellesnevner for disse tre trossamfunnene på litt ulikt vis. Den første episoden, med Smiths venner, handler mest om økonomi, både for medlemmene og ledernes private økonomi. Den andre, med Jehovas vitner, handler om kjønn, seksualitet og utestenging. Og den siste, med Guds menighet, handler i hovedsak om skole og oppvekst.

Hva slags samfunnsmessig betydning har serien?

– Det handler om åpenhet og demokratiske spilleregler. Jehovas vitner har for eksempel sin egen domstol der de straffer på sin måte. Alle de tre trossamfunnene ønsker ikke å delta i et demokratisk Norge på litt ulike måter. Enkelte tar avstand fra 17. mai, offentlige feiringer og flere demokratiske rettigheter som er helt naturlig for oss andre. Enkelte stemmer ikke ved valg. Det å synliggjøre dette og vise hvordan dette påvirker medlemmene synes vi er viktig. Denne problemstillingen har flere ganger vært oppe i Stortinget og blitt diskutert i etterkant av sendingen vår.

Hvordan velger dere produksjoner?

– Vi prøver å analysere hvor vi står i samfunnet. Det er valg til høsten for eksempel: Skal vi gjøre noe rundt det? Samtidig er jobben vår å grave fram egne saker og skape nyheter. Også får vi en del tips fra folk som snakker om saker de synes vi skal dekke opp eller har opplevd kritikkverdige ting. Vi ønsker å gi den stemmeløse en stemme.

Er fallhøyden ekstra høy fordi dere er NRK?

– Ja og nei. Ikke på journalistisk etikk. Vi forholder oss til Vær Varsom-plakaten og Redaktør-plakaten. Også er vi veldig bevisst på at vi er store og sterke. NRK velger å bruke veldig mange ressurser på gravende journalistikk, og det blir satt pris på av seerne. Vi inviterer inn og ønsker å ha en god kommunikasjon med de vi omtaler. Vi ønsker at de skal komme og se på det vi lager, men det er opptil dem om de ønsker å samarbeide med oss og benytte seg av mulighetene vi gir dem. Noen tenker at det er smart å ligge lavt og ikke bruke tilsvarsretten sin.

Fra «Guds utvalde»

Vil fornye seg

For noen år siden fikk Brennpunkt programserien Innafor. Hvordan utfyller dere hverandre?

– Brennpunkt har i hovedsak alltid hatt godt voksne seere. Det tror vi har litt med formen vår å gjøre. Det er ikke det at vi ikke har prøvd, men vi har ikke helt klart å nå de yngre seerne så godt som vi har ønsket. Da tenkte vi å lage et eget programkonsept som jobber med å nå yngre seere, yngre programledere og en litt annen innfallsvinkel, men som skulle være undersøkende.

Skal Brennpunkt være strengere og mer tradisjonell enn Innafor?

– Vi har vært det. Det er ikke noen som har bestemt at det skal være sånn, men vi har valgt ulik form. Det er også ulike programmer. Innafor er kanskje ikke like gravende og undersøkende som Brennpunkt. Programlederen der er også med på å tolke informasjonen som hun/han får. Vi forsøker hele tiden å teste nye måter å fortelle historier på, fornye oss og tenke annerledes.

For noen år siden opplevde Brennpunkt-redaksjonen nedbemanninger, blant annet til fordel for Innafor. Hvordan er ressurs-situasjonen deres nå?

– Vi har gått fra å lage veldig mange programmer opp gjennom årene til nå å lage ti prosjekter i året. Det er det laveste antallet vi har hatt i disse 25 årene. Nå ønsker vi å lage færre, men større og bedre prosjekter. Vi har blitt veldig selektive og flinke til å velge. Vi er i underkant av 20 personer i Brennpunkt-redaksjonen nå.

Smith venner – trossamfunnet som lagde en egen motdokumentar

 «Skrikende behov for gravende journalistikk»

 I en tid med «fake news» og sosiale mediers innflytelse over hva som blir nyheter, hvordan opplever du vilkårene for den gravende journalistikken?

– Jeg opplever at det er et skrikende behov for gravende journalistikk og dokumentar. Vi er inne i en spennende tid. Dokumentaren har en veldig sterk posisjon. Det går bedre og bedre seertallsmessig og ikke minst ser vi at yngre mennesker er interessert i det. De vil ha ordentlig gjennomarbeidet journalistikk der de lærer noe. Det er viktig at vi er interessante for denne gruppen. Vi prøver å bli flinkere på produksjonsdesign. I Guds utvalde har vi jobbet mye med kamera- og fortellerteknikker, som vi kanskje ikke er kjent for. Vi har vært kjent for å være litt tradisjonelle og kanskje litt «gubbete» i formen.

Opplever du at sosiale mediers innmarsj har gjort folk mer interessert i gravende journalistikk?

– Jeg tror “fake news” har skapt et stort behov for å vite hva som er riktig. Når vi er redaktørstyrte og lever etter Vær varsom-plakaten må vi levere en annen type kommunikasjon enn man gjør på sosiale medier, der alle kan mene noe uten å tenke på at motparten kan kommentere. Hvis vi skal prøve å være positive på utviklingen til sosiale medier, tror jeg at det kan være med på skape en interesse for mer gravende journalistikk. Smiths venner lagde også en motdokumentar som de la ut på YouTube samtidig som vi hadde premiere på serien. Det var en måte å møte oss på. Det er første gangen vi har opplevd. De har trukket filmen nå.

I USA har den gravende journalistikken fått en oppblomstring, særlig i kjølvannet av Trumps presidentperiode. Vil vi se noe liknende her hjemme?

– Ja, jeg tror vi ser en mild utgave av det. Alt er større i Amerika, som vi også ser nå med stormingen av Capitol-bygningen. Men jeg tror vi allerede ser at det i hvert fall er en større interesse for den gravende journalistikken her hjemme.

 Utforsker seriemulighetene

 Hvordan vil du beskrive arbeidsmiljøet i Brennpunkt?

– Vi er sammensatt av en del gravejournalister. Noen er regissører og andre er researchere. Basisteamet på hver produksjon består av en regissør, en researcher og en fotoredigerer. Det er sånn vi hovedsak har laget timesdokumentarene våre. Nå utforsker vi seriemulighetene, og det kommer vi til å fortsette med. Da trenger vi litt andre sammensetninger. Guds utvalde hadde flere researchere og fotoredigerere. Akkurat nå er vi i en brytningstid i hvordan vi skal organisere oss. Men vi er de folkene vi er, så vi må bare bruke hverandre på best mulig måte. Kanskje vi etter hvert vil bli flere som lager miniserier.

Har dere ofte nyansettelser?

– Nei, vi er en veldig stabil gruppe, og det er på godt og vondt. Vi har folk med lang kompetanse og mye erfaring. Samtidig er det vanskelig å få inn friskt blod og yngre krefter. Det er sjelden nyansettelser i NRK. Når man har erfaring og har fått brynt seg litt og stått i tøffe kamper, skaper det en trygghet hos dem som jobber med oss. I sommer fikk vi en ung mann i slutten av 20-årene med i redaksjonen, men det skjer ikke ofte. Mange av oss er godt oppi 50-årene. Vi har en god balanse mellom kvinner og menn. Det vi har sett er at foto og klipp ofte har vært hovedtyngde menn.

Hvordan står det til med etnisk mangfold i redaksjonen?

– Der kunne vi helt sikkert vært bedre. En av regissørene har en annen etnisitet. Vi er ganske hvite. Jeg kunne ønske meg større mangfold i redaksjonen, både når det kommer til alder og etnisitet. Men NRK jobber veldig systematisk med å prøve å endre dette.

Griseindustriens hemmeligheter

Det eksterne miljøet

Noen ganger har Brennpunkt samarbeidet med eksterne filmskapere på spesifikke produksjoner, blant annet Piraya om dokumentarer om pelsdyrnæringa (Pels), kjøttindustrien (Griseindustriens hemmeligheter) og serien om Nord-Korea (Muldvarpen). Hva er det de eksterne kan bidra med som gjør at slike samarbeid anses som viktige?

– Piraya tok kontakt og lurte på om vi var interessert i et samarbeid. Vi samarbeider også med enkelte frilansjournalister som kommer med ideer eller som vi utvikler ideer sammen med. Det er veldig positivt for oss, fordi vi må forholde oss til en annen kultur og en annen måte å jobbe på. Piraya har store prosjekter de jobber lenge med. Mye lenger enn oss. Tid er det viktigste og dyreste i dokumentarproduksjoner. Det er veldig forskjellig hvor lenge vi jobber med et prosjekt. Guds utvalde brukte vi cirka halvannet år på. Vi har publisert sendinger nå rett før jul som vi begynte på vårparten midt under korona. Vi kan bruke noen få måneder eller flere år. 

Har noen av programmene deres ført til konkrete endringer?

– Målet vårt er å forandre systemer. Vi hadde produksjonen Pengespesialistene i 2019 og Legekoden i 2018 om legespesialister og fastleger som tok seg veldig godt betalt. Flere av de legene jobber ikke lenger. Guds utvalde har vært mye debattert. Vi vet ikke hvordan debatten ender, men det er veldig viktig at det åpnes opp og at folk snakker om det. Men det er ikke sikkert det kommer en konkret lovendring. Når det gjelder Mysteriet søsteren min skjer det ganske mye. Den ligger mitt hjerte veldig nær. Der forteller vi hvordan et menneske går til grunne mens kommunen ser på og ikke gjør jobben sin. Filmen skapte mange fine reaksjoner og diskusjoner om hvordan vi håndterer mennesker som kommer på siden av samfunnet. Kommunen innser nå at de ikke har gjort jobben sin. Men det er mange ganger vi ikke kommer noen vei og ikke får endret noen ting.

Neste sending, Millioneventyret, kommer 25. januar.

– Vi samarbeider med Uppdrag gransking-redaksjonen i Sverige (SVT). Vi liker å tenke på hverandre som bror og søster. Vi jobber på mange måter litt likt. Vi har samarbeidet med dem om en historie både fra Sverige og Norge, som handler om noen som lurer andre i å investere i et prosjekt som ikke finnes. Folk betaler inn arven og sparepengene sine og blir lovet en stor avkastning. Nå har det gått 15 år, men ingen har fått noen penger.


Korrigering: I en tidligere versjon kunne det virke som Ellingen mener at alle de tre trossamfunnene tar avstand fra 17. mai og ikke stemmer ved valg. Det er nå korrigert til at enkelte tar avstand fra 17.mai og enkelte stemmer ikke ved valg.


 

–  Vi er veldig bevisste på at vi er store og sterke

– Vi er veldig bevisste på at vi er store og sterke

– Vi skal gå de ekstra meterne for å grave dypere enn andre, forteller prosjektleder Cecilie Ellingsen om NRK Brennpunkt som i en alder av 25 år setter agenda som aldri før. – Kritikk er ikke et problem for oss. Det vi ser er at det kan være krevende å bli kritisert av oss, sier hun.

I et år da pandemien satte alt annet i skyggen, greide NRK Brennpunkt likevel å sette agenda. Miniserien Guds utvalde, som ble vist i høst, hadde cirka én million seere på hver av de tre episodene og utløste sterke reaksjoner. Serien følger medlemmer fra Smiths venner, Jehovas vitner og Guds menighet og avdekker blant annet sosial kontroll, frykt og tvilsomme økonomiske prioriteringer. Den kritiske serien førte til sterke reaksjoner fra disse trossamfunnene og 320 klager til Kringkastingsrådet på kort tid. Også andre kritiske røster hevet seg i debatten som fulgte. Men da prosjektleder Cecilie Ellingsen møtte Kringkastingsrådet i slutten av november, fikk Brennpunkt-redaksjonen solid ryggdekning for sitt arbeid. Rådsmedlem Vebjørn Selbekk, som også er redaktør i den kristne avisa Dagen, understreket viktigheten av at den kritiske journalistikken også følger godt med på trossamfunnene.

– Vi er ikke uvant med kritikk, forteller Ellingsen. – Vi vet at det kan være smertefullt for dem som blir kritisert. Men vi var relativt forberedt på å få mye kritikk på Guds utvalde. Vi skjønte det mens vi lagde programmene. Da opplevde vi mye motstand fra lederne innenfor disse trossamfunnene. Kritikken av Brennpunkt og Guds utvalde følger av landskapet vårt. Vi skal gå de ekstra meterne for å grave dypere enn andre. Vi er et undersøkende, avslørende og samfunnskritisk program. Vi har laget oss noen systemer på hvordan vi skal møte kritikk.

Kan du si noe mer utfyllende om akkurat det?

– Vi har en god redaksjon med stor kompetanse og trygghet i bånn. Vi bruker lang tid på produksjonene våre. I NRK er vi så heldige at vi har en etikkredaktør som jobber sammen med oss. Så har vi en hel avdeling med veldig flinke jurister. I redaksjonen har vi et eget system for faktakontroll og etiske vurderinger som vi kaller for “line by line”, altså linje for linje, der vi går igjennom alt som blir sagt i manus: Hvor har vi dette fra? Er det viktig å bruke disse ordene? Hva er dokumentasjonen her? Hva sier motparten til dette? Det er veldig viktig for oss at det vi forteller blir riktig og nyansert.

Cecilie Ellingensen: «Vi ønsker debatt».

«Det verste som kan skje er at det blir stille»

Hun forteller at de også opplever at mange produksjoner ikke får mye kritikk.

– Vi fikk lite kritikk på de andre filmene vi lagde i høst. Men vi lar ikke være å lage tv-program fordi vi er redde for kritikk. Vi ønsker en debatt. Vi ønsker å være med på å endre systemer. Kritikk er ikke et problem for oss. Det vi ser er at det kan være krevende å bli kritisert av oss. De som sitter på den andre siden kan isteden for å invitere oss inn, prøve å gå til frontalangrep på oss: Journalistene, programmet og NRK. Det har vi sett i høst med Guds utvalde. Ledelsen i trossamfunnene har ikke likt kritikken de har fått. Istedenfor å stille til intervju, svare på spørsmålene og imøtegå kritikken, prøver de å spore debatten over på arbeidsmetodikken vår. De prøver å ta mannen istedenfor ballen, kan man si.

Ser dere et mønster når motparten reagerer så sterkt?

–  I Guds utvalde handler det om tro, penger og frykt. Når tro og økonomi går sammen blir det sterke følelser. Trossamfunnene syntes at det ble urettferdig når vi omtaler dem som lukkede miljøer, i den forstand at de har systemer som omverdenen ikke kan ta del i. Men samtidig fortalte medlemmene oss det. Det er vanskelig å si hvilke saker som gir mest reaksjoner, men vi er veldig glad for alle reaksjoner. Det verste som kan skje for oss er at det blir helt stille.

Åpenhet vs lukkede samfunn

Hvorfor ville dere lage nettopp serien Guds utvalde?

– Vi så at det var et lovforslag på gang i forhold til trossamfunn som skulle motta statsstøtte. Der finnes det en del krav for å få støtte, og det kravet skulle revurderes. Da tenkte vi at vi kunne gå inn og synliggjøre hvordan disse trossamfunnene fungerer. Vi snakket med mange ulike trossamfunn og endte vi opp med disse tre som får statsstøtte. Vi så at sosial kontroll var en fellesnevner for disse tre trossamfunnene på litt ulikt vis. Den første episoden, med Smiths venner, handler mest om økonomi, både for medlemmene og ledernes private økonomi. Den andre, med Jehovas vitner, handler om kjønn, seksualitet og utestenging. Og den siste, med Guds menighet, handler i hovedsak om skole og oppvekst.

Hva slags samfunnsmessig betydning har serien?

– Det handler om åpenhet og demokratiske spilleregler. Jehovas vitner har for eksempel sin egen domstol der de straffer på sin måte. Alle de tre trossamfunnene ønsker ikke å delta i et demokratisk Norge på litt ulike måter. Enkelte tar avstand fra 17. mai, offentlige feiringer og flere demokratiske rettigheter som er helt naturlig for oss andre. Enkelte stemmer ikke ved valg. Det å synliggjøre dette og vise hvordan dette påvirker medlemmene synes vi er viktig. Denne problemstillingen har flere ganger vært oppe i Stortinget og blitt diskutert i etterkant av sendingen vår.

Hvordan velger dere produksjoner?

– Vi prøver å analysere hvor vi står i samfunnet. Det er valg til høsten for eksempel: Skal vi gjøre noe rundt det? Samtidig er jobben vår å grave fram egne saker og skape nyheter. Også får vi en del tips fra folk som snakker om saker de synes vi skal dekke opp eller har opplevd kritikkverdige ting. Vi ønsker å gi den stemmeløse en stemme.

Er fallhøyden ekstra høy fordi dere er NRK?

– Ja og nei. Ikke på journalistisk etikk. Vi forholder oss til Vær Varsom-plakaten og Redaktør-plakaten. Også er vi veldig bevisst på at vi er store og sterke. NRK velger å bruke veldig mange ressurser på gravende journalistikk, og det blir satt pris på av seerne. Vi inviterer inn og ønsker å ha en god kommunikasjon med de vi omtaler. Vi ønsker at de skal komme og se på det vi lager, men det er opptil dem om de ønsker å samarbeide med oss og benytte seg av mulighetene vi gir dem. Noen tenker at det er smart å ligge lavt og ikke bruke tilsvarsretten sin.

Fra «Guds utvalde»

Vil fornye seg

For noen år siden fikk Brennpunkt programserien Innafor. Hvordan utfyller dere hverandre?

– Brennpunkt har i hovedsak alltid hatt godt voksne seere. Det tror vi har litt med formen vår å gjøre. Det er ikke det at vi ikke har prøvd, men vi har ikke helt klart å nå de yngre seerne så godt som vi har ønsket. Da tenkte vi å lage et eget programkonsept som jobber med å nå yngre seere, yngre programledere og en litt annen innfallsvinkel, men som skulle være undersøkende.

Skal Brennpunkt være strengere og mer tradisjonell enn Innafor?

– Vi har vært det. Det er ikke noen som har bestemt at det skal være sånn, men vi har valgt ulik form. Det er også ulike programmer. Innafor er kanskje ikke like gravende og undersøkende som Brennpunkt. Programlederen der er også med på å tolke informasjonen som hun/han får. Vi forsøker hele tiden å teste nye måter å fortelle historier på, fornye oss og tenke annerledes.

For noen år siden opplevde Brennpunkt-redaksjonen nedbemanninger, blant annet til fordel for Innafor. Hvordan er ressurs-situasjonen deres nå?

– Vi har gått fra å lage veldig mange programmer opp gjennom årene til nå å lage ti prosjekter i året. Det er det laveste antallet vi har hatt i disse 25 årene. Nå ønsker vi å lage færre, men større og bedre prosjekter. Vi har blitt veldig selektive og flinke til å velge. Vi er i underkant av 20 personer i Brennpunkt-redaksjonen nå.

Smith venner – trossamfunnet som lagde en egen motdokumentar

 «Skrikende behov for gravende journalistikk»

 I en tid med «fake news» og sosiale mediers innflytelse over hva som blir nyheter, hvordan opplever du vilkårene for den gravende journalistikken?

– Jeg opplever at det er et skrikende behov for gravende journalistikk og dokumentar. Vi er inne i en spennende tid. Dokumentaren har en veldig sterk posisjon. Det går bedre og bedre seertallsmessig og ikke minst ser vi at yngre mennesker er interessert i det. De vil ha ordentlig gjennomarbeidet journalistikk der de lærer noe. Det er viktig at vi er interessante for denne gruppen. Vi prøver å bli flinkere på produksjonsdesign. I Guds utvalde har vi jobbet mye med kamera- og fortellerteknikker, som vi kanskje ikke er kjent for. Vi har vært kjent for å være litt tradisjonelle og kanskje litt «gubbete» i formen.

Opplever du at sosiale mediers innmarsj har gjort folk mer interessert i gravende journalistikk?

– Jeg tror “fake news” har skapt et stort behov for å vite hva som er riktig. Når vi er redaktørstyrte og lever etter Vær varsom-plakaten må vi levere en annen type kommunikasjon enn man gjør på sosiale medier, der alle kan mene noe uten å tenke på at motparten kan kommentere. Hvis vi skal prøve å være positive på utviklingen til sosiale medier, tror jeg at det kan være med på skape en interesse for mer gravende journalistikk. Smiths venner lagde også en motdokumentar som de la ut på YouTube samtidig som vi hadde premiere på serien. Det var en måte å møte oss på. Det er første gangen vi har opplevd. De har trukket filmen nå.

I USA har den gravende journalistikken fått en oppblomstring, særlig i kjølvannet av Trumps presidentperiode. Vil vi se noe liknende her hjemme?

– Ja, jeg tror vi ser en mild utgave av det. Alt er større i Amerika, som vi også ser nå med stormingen av Capitol-bygningen. Men jeg tror vi allerede ser at det i hvert fall er en større interesse for den gravende journalistikken her hjemme.

 Utforsker seriemulighetene

 Hvordan vil du beskrive arbeidsmiljøet i Brennpunkt?

– Vi er sammensatt av en del gravejournalister. Noen er regissører og andre er researchere. Basisteamet på hver produksjon består av en regissør, en researcher og en fotoredigerer. Det er sånn vi hovedsak har laget timesdokumentarene våre. Nå utforsker vi seriemulighetene, og det kommer vi til å fortsette med. Da trenger vi litt andre sammensetninger. Guds utvalde hadde flere researchere og fotoredigerere. Akkurat nå er vi i en brytningstid i hvordan vi skal organisere oss. Men vi er de folkene vi er, så vi må bare bruke hverandre på best mulig måte. Kanskje vi etter hvert vil bli flere som lager miniserier.

Har dere ofte nyansettelser?

– Nei, vi er en veldig stabil gruppe, og det er på godt og vondt. Vi har folk med lang kompetanse og mye erfaring. Samtidig er det vanskelig å få inn friskt blod og yngre krefter. Det er sjelden nyansettelser i NRK. Når man har erfaring og har fått brynt seg litt og stått i tøffe kamper, skaper det en trygghet hos dem som jobber med oss. I sommer fikk vi en ung mann i slutten av 20-årene med i redaksjonen, men det skjer ikke ofte. Mange av oss er godt oppi 50-årene. Vi har en god balanse mellom kvinner og menn. Det vi har sett er at foto og klipp ofte har vært hovedtyngde menn.

Hvordan står det til med etnisk mangfold i redaksjonen?

– Der kunne vi helt sikkert vært bedre. En av regissørene har en annen etnisitet. Vi er ganske hvite. Jeg kunne ønske meg større mangfold i redaksjonen, både når det kommer til alder og etnisitet. Men NRK jobber veldig systematisk med å prøve å endre dette.

Griseindustriens hemmeligheter

Det eksterne miljøet

Noen ganger har Brennpunkt samarbeidet med eksterne filmskapere på spesifikke produksjoner, blant annet Piraya om dokumentarer om pelsdyrnæringa (Pels), kjøttindustrien (Griseindustriens hemmeligheter) og serien om Nord-Korea (Muldvarpen). Hva er det de eksterne kan bidra med som gjør at slike samarbeid anses som viktige?

– Piraya tok kontakt og lurte på om vi var interessert i et samarbeid. Vi samarbeider også med enkelte frilansjournalister som kommer med ideer eller som vi utvikler ideer sammen med. Det er veldig positivt for oss, fordi vi må forholde oss til en annen kultur og en annen måte å jobbe på. Piraya har store prosjekter de jobber lenge med. Mye lenger enn oss. Tid er det viktigste og dyreste i dokumentarproduksjoner. Det er veldig forskjellig hvor lenge vi jobber med et prosjekt. Guds utvalde brukte vi cirka halvannet år på. Vi har publisert sendinger nå rett før jul som vi begynte på vårparten midt under korona. Vi kan bruke noen få måneder eller flere år. 

Har noen av programmene deres ført til konkrete endringer?

– Målet vårt er å forandre systemer. Vi hadde produksjonen Pengespesialistene i 2019 og Legekoden i 2018 om legespesialister og fastleger som tok seg veldig godt betalt. Flere av de legene jobber ikke lenger. Guds utvalde har vært mye debattert. Vi vet ikke hvordan debatten ender, men det er veldig viktig at det åpnes opp og at folk snakker om det. Men det er ikke sikkert det kommer en konkret lovendring. Når det gjelder Mysteriet søsteren min skjer det ganske mye. Den ligger mitt hjerte veldig nær. Der forteller vi hvordan et menneske går til grunne mens kommunen ser på og ikke gjør jobben sin. Filmen skapte mange fine reaksjoner og diskusjoner om hvordan vi håndterer mennesker som kommer på siden av samfunnet. Kommunen innser nå at de ikke har gjort jobben sin. Men det er mange ganger vi ikke kommer noen vei og ikke får endret noen ting.

Neste sending, Millioneventyret, kommer 25. januar.

– Vi samarbeider med Uppdrag gransking-redaksjonen i Sverige (SVT). Vi liker å tenke på hverandre som bror og søster. Vi jobber på mange måter litt likt. Vi har samarbeidet med dem om en historie både fra Sverige og Norge, som handler om noen som lurer andre i å investere i et prosjekt som ikke finnes. Folk betaler inn arven og sparepengene sine og blir lovet en stor avkastning. Nå har det gått 15 år, men ingen har fått noen penger.


Korrigering: I en tidligere versjon kunne det virke som Ellingen mener at alle de tre trossamfunnene tar avstand fra 17. mai og ikke stemmer ved valg. Det er nå korrigert til at enkelte tar avstand fra 17.mai og enkelte stemmer ikke ved valg.


 

MENY