Norsk film på ville veier – nå må Stortinget våkne!

Norsk film på ville veier – nå må Stortinget våkne!

Regjeringen er i ferd med å torpedere den filmpolitiske bestillingen fra Stortinget som er fundamentet for utviklingen av norsk film. Det mener Linda Netland, Stig Bech og Magnus Thomassen som representerer hvert sitt regionale filmfond.

Kulturdepartementet synes å ha oppsiktsvekkende stor tillit til Norsk filminstitutt (NFI). Dette til tross for den massive kritikken og de advarslene som er kommet fra regionale politikere, filmfond, Filmreg og Virke Produsentforeningen i prosessen med nye forskrifter for tilskudd til filmproduksjon. Samtlige holder frem de filmpolitiske målene i Stortingsmeldingen «En framtidsrettet filmpolitikk» og påpeker at endringene som er foreslått går på tvers av mål og føringer vedtatt i Stortinget.

Til tross for dette, trekker ikke Stortinget i nødbremsen. Det burde de. For dette er ikke den filmpolitikken de selv har bestilt.

Den regionale bransjen berøres direkte av endringene i etterhåndstilskuddet. Fylkeskommuner og kommuner, som investerer i regional film gjennom drift av filmfond, sentre og kommisjoner, har sammen med flere andre kritisert styringen av prosessen. Resultatet er en forlenget behandlingstid av høringssvarene.

Abid Rajas statssekretær Gunhild Berge Stang sier til Klassekampen 15. januar at departementet og NFI vil ta den tiden som trengs for å gå grundig gjennom høringsuttalelsene. «Deretter vil NFI fastsette forskriften», sier Stang.

Dette framstår som en underlig fullmakt. Her har kulturministeren og hans departement ikke bare overlatt forvaltningen, men også styringen, til byråkratene i NFI.

NFI gir «en intern budsjettutfordring» som hovedbegrunnelse for å endre etterhåndstilskuddet. Løsningen deres er at tilskuddet kun skal kunne gis til film som på forhånd er støttet av NFI. Dette stenger mulighetene for annen filmproduksjon og gir NFI full kontroll over det norske filmrepertoaret. Er en slik sentralisering av makt Stortingets vilje?

De regionale filmfondene etterlyste tidlig en filmpolitisk begrunnelse for endringene og/eller en konsekvensanalyse av dem. Vi fikk ingen av delene, verken av NFI eller departementet. Vi bestilte derfor en egen analyse gjennom Filmreg. Analysen ble laget av Ideas2evidence ved Jostein Ryssevik i desember, og er foruroligende lesing.

At etterhåndstilskuddet gir utfordringer, er det bred enighet om. Noen av fagforbundene har også gitt utrykk for dette. Både fondene og andre sentrale bransjeaktører, herunder Virke Produsentforeningen, har sagt at vi gjerne drøfter utfordringene ved etterhåndstilskuddet – og mulige løsninger.

Vi opplever at en slik reell drøftingsmulighet aldri har vært til stede, og at bransjen har gått glipp av løsninger som kunne vært både offensive, bærekraftige og fremtidsrettede.

Vi oppfordrer Stortinget til å stoppe prosessen og be om det samme som oss, våre eiere og store deler av bransjen: En konsekvensanalyse og filmpolitisk begrunnelse av endringene før noe vedtas.


Av Linda Netland, Filmfond Nord AS / Stig Bech, Filminvest AS / Magnus Thomassen, Mediefondet Zefyr AS


 

Norsk film på ville veier – nå må Stortinget våkne!

Norsk film på ville veier – nå må Stortinget våkne!

Regjeringen er i ferd med å torpedere den filmpolitiske bestillingen fra Stortinget som er fundamentet for utviklingen av norsk film. Det mener Linda Netland, Stig Bech og Magnus Thomassen som representerer hvert sitt regionale filmfond.

Kulturdepartementet synes å ha oppsiktsvekkende stor tillit til Norsk filminstitutt (NFI). Dette til tross for den massive kritikken og de advarslene som er kommet fra regionale politikere, filmfond, Filmreg og Virke Produsentforeningen i prosessen med nye forskrifter for tilskudd til filmproduksjon. Samtlige holder frem de filmpolitiske målene i Stortingsmeldingen «En framtidsrettet filmpolitikk» og påpeker at endringene som er foreslått går på tvers av mål og føringer vedtatt i Stortinget.

Til tross for dette, trekker ikke Stortinget i nødbremsen. Det burde de. For dette er ikke den filmpolitikken de selv har bestilt.

Den regionale bransjen berøres direkte av endringene i etterhåndstilskuddet. Fylkeskommuner og kommuner, som investerer i regional film gjennom drift av filmfond, sentre og kommisjoner, har sammen med flere andre kritisert styringen av prosessen. Resultatet er en forlenget behandlingstid av høringssvarene.

Abid Rajas statssekretær Gunhild Berge Stang sier til Klassekampen 15. januar at departementet og NFI vil ta den tiden som trengs for å gå grundig gjennom høringsuttalelsene. «Deretter vil NFI fastsette forskriften», sier Stang.

Dette framstår som en underlig fullmakt. Her har kulturministeren og hans departement ikke bare overlatt forvaltningen, men også styringen, til byråkratene i NFI.

NFI gir «en intern budsjettutfordring» som hovedbegrunnelse for å endre etterhåndstilskuddet. Løsningen deres er at tilskuddet kun skal kunne gis til film som på forhånd er støttet av NFI. Dette stenger mulighetene for annen filmproduksjon og gir NFI full kontroll over det norske filmrepertoaret. Er en slik sentralisering av makt Stortingets vilje?

De regionale filmfondene etterlyste tidlig en filmpolitisk begrunnelse for endringene og/eller en konsekvensanalyse av dem. Vi fikk ingen av delene, verken av NFI eller departementet. Vi bestilte derfor en egen analyse gjennom Filmreg. Analysen ble laget av Ideas2evidence ved Jostein Ryssevik i desember, og er foruroligende lesing.

At etterhåndstilskuddet gir utfordringer, er det bred enighet om. Noen av fagforbundene har også gitt utrykk for dette. Både fondene og andre sentrale bransjeaktører, herunder Virke Produsentforeningen, har sagt at vi gjerne drøfter utfordringene ved etterhåndstilskuddet – og mulige løsninger.

Vi opplever at en slik reell drøftingsmulighet aldri har vært til stede, og at bransjen har gått glipp av løsninger som kunne vært både offensive, bærekraftige og fremtidsrettede.

Vi oppfordrer Stortinget til å stoppe prosessen og be om det samme som oss, våre eiere og store deler av bransjen: En konsekvensanalyse og filmpolitisk begrunnelse av endringene før noe vedtas.


Av Linda Netland, Filmfond Nord AS / Stig Bech, Filminvest AS / Magnus Thomassen, Mediefondet Zefyr AS


 

MENY