Oslo – regionen som ikke finnes

Oslo – regionen som ikke finnes

Har selskapet ditt kontoradresse i Oslo? Er du produsent, regissør eller manusforfatter bosatt i Oslo? Hvis svaret er ja på disse spørsmålene bor du ikke i en region. Er ikke det litt rart, spør Ånund Austenå i Viken Filmsenter. Nei, ikke ifølge Norsk filminstitutt.

Foto: Tigerstaden får fortsatt ikke være fullverdig regional aktør

3. november ble ny forskrift for filmfeltet lagt ut på høring. Her foreslås store endringer, først og fremst knyttet til etterhåndstilskuddet – med et ønske om å styrke mangfold og filmbransjen i regionene.

Forskriftsendringene legger opp til at regional tilknytning kan gis høy sats i utmålingen av etterhåndstilskudd. Forutsatt at to av tre krav er oppfylt:

produsentselskapet har hovedkontor i og skatter til en annen norsk kommune enn Oslo
– manusforfatter er bosatt i Norge utenfor Oslo
– regissør er bosatt i Norge utenfor Oslo

Hvor kommer denne særegne tolkningen av regionalpolitikk fra?

Regjeringen definerer det slik:

Regionalpolitikken dekker alle delar av landet, og skal vere med å skape både regional utvikling og regional fordeling.

Kulturrådet har ordninger som skal bidra til bransjeutvikling for kulturelle og kreative bransjer i hele landet.

Det som nå er i ferd med å skje er følgende:

1) NFI benytter en definisjon av regionalt som ikke samsvarer med Regjeringens eller Kulturrådets.
2) Dette har NFI allerede praktisert i flere år i fordelingsmodellen for tilskudd til regionale filmsentre. Der er ikke Oslo inkludert.
3) NFI vil med den nye forskriften formalisere denne definisjon av begrepet regionalt.

Gi med den ene hånda, ta med den andre…

I forskriftsendringene er det lagt opp til at mangfold skal kunne prioriteres. Det er bra og nødvendig. Sett da at et produksjonsselskap søker tilskudd etter markedsvurdering til et prosjekt med stort mangfold i skaper-, innholds- og brukerleddet. Et prosjekt med åpenbart publikums- og inntektspotensial som kvalifiserer til markedstilskudd. Og som kan prioriteres for sitt mangfold, slik forskriftsendringene legger opp til. Sett så at adressene i dette prosjektet er feil; altså Oslo-adresser. Da vil den nye forskriften begrense etterhåndstilskuddet til normal sats, ikke høy sats, som det kunne vært med en mer fordelaktig adresse. På denne måten kan den nye forskriften love noe i en paragraf og ta det vekk igjen i en paragraf lenger nede i forskriften.

Det er en enkel løsning på dette. Ta bort ekskluderingen av Oslo og formuler den generelle paragrafen om prioritering slik:

Tilskuddsforvalter kan vektlegge regional utvikling og fordeling i sine prioriteringer.

Dette åpner for at NFI kan ha et helhetsblikk på hvilke prosjekter eller regioner de prioriterer. Uten en rigid utestenging basert på en helt særegen forståelse av begrepet region.

Høringsfristen er 16. desember. Det er mulig for alle som synes dette skurrer å uttale seg om forslagene. Følg denne lenken

Ånund Austenå er leder av Viken Filmsenter

Oslo – regionen som ikke finnes

Oslo – regionen som ikke finnes

Har selskapet ditt kontoradresse i Oslo? Er du produsent, regissør eller manusforfatter bosatt i Oslo? Hvis svaret er ja på disse spørsmålene bor du ikke i en region. Er ikke det litt rart, spør Ånund Austenå i Viken Filmsenter. Nei, ikke ifølge Norsk filminstitutt.

Foto: Tigerstaden får fortsatt ikke være fullverdig regional aktør

3. november ble ny forskrift for filmfeltet lagt ut på høring. Her foreslås store endringer, først og fremst knyttet til etterhåndstilskuddet – med et ønske om å styrke mangfold og filmbransjen i regionene.

Forskriftsendringene legger opp til at regional tilknytning kan gis høy sats i utmålingen av etterhåndstilskudd. Forutsatt at to av tre krav er oppfylt:

produsentselskapet har hovedkontor i og skatter til en annen norsk kommune enn Oslo
– manusforfatter er bosatt i Norge utenfor Oslo
– regissør er bosatt i Norge utenfor Oslo

Hvor kommer denne særegne tolkningen av regionalpolitikk fra?

Regjeringen definerer det slik:

Regionalpolitikken dekker alle delar av landet, og skal vere med å skape både regional utvikling og regional fordeling.

Kulturrådet har ordninger som skal bidra til bransjeutvikling for kulturelle og kreative bransjer i hele landet.

Det som nå er i ferd med å skje er følgende:

1) NFI benytter en definisjon av regionalt som ikke samsvarer med Regjeringens eller Kulturrådets.
2) Dette har NFI allerede praktisert i flere år i fordelingsmodellen for tilskudd til regionale filmsentre. Der er ikke Oslo inkludert.
3) NFI vil med den nye forskriften formalisere denne definisjon av begrepet regionalt.

Gi med den ene hånda, ta med den andre…

I forskriftsendringene er det lagt opp til at mangfold skal kunne prioriteres. Det er bra og nødvendig. Sett da at et produksjonsselskap søker tilskudd etter markedsvurdering til et prosjekt med stort mangfold i skaper-, innholds- og brukerleddet. Et prosjekt med åpenbart publikums- og inntektspotensial som kvalifiserer til markedstilskudd. Og som kan prioriteres for sitt mangfold, slik forskriftsendringene legger opp til. Sett så at adressene i dette prosjektet er feil; altså Oslo-adresser. Da vil den nye forskriften begrense etterhåndstilskuddet til normal sats, ikke høy sats, som det kunne vært med en mer fordelaktig adresse. På denne måten kan den nye forskriften love noe i en paragraf og ta det vekk igjen i en paragraf lenger nede i forskriften.

Det er en enkel løsning på dette. Ta bort ekskluderingen av Oslo og formuler den generelle paragrafen om prioritering slik:

Tilskuddsforvalter kan vektlegge regional utvikling og fordeling i sine prioriteringer.

Dette åpner for at NFI kan ha et helhetsblikk på hvilke prosjekter eller regioner de prioriterer. Uten en rigid utestenging basert på en helt særegen forståelse av begrepet region.

Høringsfristen er 16. desember. Det er mulig for alle som synes dette skurrer å uttale seg om forslagene. Følg denne lenken

Ånund Austenå er leder av Viken Filmsenter

MENY