De som skal vurdere søknadene mangler ofte referansepunkter og kunnskap til å forstå hva vi prøver å fortelle, mener Adel Khan Farooq og Shan Qureshi. De er i klippen med sin spillefilmdebut om høyreekstremisme, med Kristoffer Joner i en sentral rolle, og ønsker å bryte forventningene til filmskapere med minoritetsbakgrunn.
Alle fotos av Kevin Mariadasan.
Filmskaperne Adel Khan Farooq og Shan Qureshi er for øyeblikket i klippen med sin spillefilmdebut om høyreekstremisme, samtidig som de utvikler sin andre spillefilm støttet av NFI. Den snart premiereklare filmen handler om en norsk tenåringsgutt som havner i et høyreekstremistmiljø.
– Vi viser Markus, spilt av Tord Kinge, som sliter med å finne sin plass i samfunnet, forteller Shan Qureshi
– Markus finner tilhørighet på nettet for sitt innhold om minoritets-Norge, og blir oppdaget av Paddy, spilt av Kristoffer Joner. De to utvikler et bånd som viser seg å ha brutale konsekvenser. Det er utgangspunktet for filmen.
De forteller at da de høsten 2019 satte seg ned for å diskutere temaer de kunne lage en spillefilm om, rett etter terrorangrepet på Al Noor-moskéen i Bærum, snakket de blant annet om at uskylden i Norge er borte.
– Vi har faktisk hatt to terrorangrep i Norge i nyere tid og begge er utført av hvite kristne menn, som mer eller mindre vokste opp i samme samfunnsklasse, påpeker Qureshi – Jeg føler at det å se ut i virkeligheten er absolutt nødvendig for å kunne lage historier som tilhører den tiden vi lever i. Vi visste jo ikke at folk skulle ta oppgjør med rasisme nå heller.
Utenom støttesystemet
Farooq forteller at de ikke har søkt om støtte til denne filmen:
– Både Shan og jeg er regissører på denne filmen og vi har produsert den med våre innsparte midler. I tillegg har vi et stort nettverk som har ført til at vi har fått veldig mye gratis, som for eksempel leie av lokaler og utstyr. Vi har heller ikke søkt om støtte. Grunnen til det er at vi tenker at det er på tide å ha kunsten for seg selv. Det er så mange som skal mene så mye om et produkt før det er i produksjon og da kan det fort ta mange år før man kommer i gang. Men denne filmen favner bredt uten offentlig støtte. En annen grunn til at vi har valgt å lage denne filmen selv, er at vi altfor ofte har sett at de som skal vurdere søknadene i de offentlige instansene mangler referansepunkter, forståelse og kunnskap til å forstå hva vi prøver å fortelle. Dette fører til at veldig mange prosjekter ikke kommer seg gjennom det trange nåløyet. Prosjektene som får støtte er ofte prosjekter beslutningstakerne kjenner seg igjen i, men vi føler det er en endring på gang nå.
Shan Qureshi og Adel Khan Farooq.
Et todelt blikk
De er multikulturelle filmskapere, født og oppvokst i Norge, som ser verdien av å lage film om den hvite majoritetsbefolkningens blikk på samfunnet. Deres siste kortfilm «Ulike blikk» vises også på årets digitale Kortfilmfestival. De vil ikke kalle seg aktivister, men heller kunstnere som ønsker å belyse temaer som enkelte ville hevdet at de ikke har belegg for, nettopp fordi filmen er lagt til i et hvitt miljø og de fleste rollefigurene er hvite. Qureshi utdyper:
– Vi valgte denne historien fordi vi føler at vi er allsidige nok som filmskapere; vi har ingen merkelapper. Vi vil lage de filmene vi ønsker å lage. Jeg tror det er veldig lett å få en merkelapp som en multikulturell filmskaper, at det forventes at vi lager én type film. Jeg føler at vi bruker bakgrunnen vår for det den er verdt, men vi vil ha vårt blikk på verden, ikke bare en «hvit» eller «svart» verden, men en verden. Vi er veldig heldige som er født og oppvokst i Norge og fått muligheten til å ta vare på kulturen våre foreldre har med seg. Vi kan ta frem det beste fra den kulturen og samtidig sørge for at vi får det beste fra den norske kulturen. Det er en kjempefordel å ha med seg som filmskaper. Vi har to forskjellige blikk vi kan tenke og se med. Vårt tankesett blir helt unikt fordi vi kan se det fra en «svart» og en «hvit» innfallsvinkel.
Bryte forventninger til «minoritetsfilmskapere»
Farooq sier at de ønsker å bryte med de forventningene folk har av filmskapere med minoritetsbakgrunn:
– Vi kan sikkert lage en gangsterfilm eller en film om tvangsekteskap og andre tabubelagte temaer innenfor minoritetsmiljøer, men vi må også kunne få lage filmer som tar utgangspunkt i kritikkverdige temaer innenfor majoritetsmiljøene. Det mandatet har ikke bare hvite menn og kvinner. Hvis vi føler at vi har kunnskapen og kompetansen til å skildre noe vi kan skildre, bør vi få lov til å gjøre det. Med denne filmen vil vi bryte vi med fordommer, tabuer og det folk forventer at filmskapere med minoritetsbakgrunn skal lage. Vi har flere grunner til å lage en film om høyreekstremismen i Norge. Vi er berørt av det, først og fremst gjennom 22. juli og angrepet på Al Noor-moskeen, men også gjennom drapet på Benjamin Hermansen, og nå med George Floyd.
De som skal vurdere søknadene mangler ofte referansepunkter og kunnskap til å forstå hva vi prøver å fortelle, mener Adel Khan Farooq og Shan Qureshi. De er i klippen med sin spillefilmdebut om høyreekstremisme, med Kristoffer Joner i en sentral rolle, og ønsker å bryte forventningene til filmskapere med minoritetsbakgrunn.
Filmskaperne Adel Khan Farooq og Shan Qureshi er for øyeblikket i klippen med sin spillefilmdebut om høyreekstremisme, samtidig som de utvikler sin andre spillefilm støttet av NFI. Den snart premiereklare filmen handler om en norsk tenåringsgutt som havner i et høyreekstremistmiljø.
– Vi viser Markus, spilt av Tord Kinge, som sliter med å finne sin plass i samfunnet, forteller Shan Qureshi
– Markus finner tilhørighet på nettet for sitt innhold om minoritets-Norge, og blir oppdaget av Paddy, spilt av Kristoffer Joner. De to utvikler et bånd som viser seg å ha brutale konsekvenser. Det er utgangspunktet for filmen.
De forteller at da de høsten 2019 satte seg ned for å diskutere temaer de kunne lage en spillefilm om, rett etter terrorangrepet på Al Noor-moskéen i Bærum, snakket de blant annet om at uskylden i Norge er borte.
– Vi har faktisk hatt to terrorangrep i Norge i nyere tid og begge er utført av hvite kristne menn, som mer eller mindre vokste opp i samme samfunnsklasse, påpeker Qureshi – Jeg føler at det å se ut i virkeligheten er absolutt nødvendig for å kunne lage historier som tilhører den tiden vi lever i. Vi visste jo ikke at folk skulle ta oppgjør med rasisme nå heller.
Utenom støttesystemet
Farooq forteller at de ikke har søkt om støtte til denne filmen:
– Både Shan og jeg er regissører på denne filmen og vi har produsert den med våre innsparte midler. I tillegg har vi et stort nettverk som har ført til at vi har fått veldig mye gratis, som for eksempel leie av lokaler og utstyr. Vi har heller ikke søkt om støtte. Grunnen til det er at vi tenker at det er på tide å ha kunsten for seg selv. Det er så mange som skal mene så mye om et produkt før det er i produksjon og da kan det fort ta mange år før man kommer i gang. Men denne filmen favner bredt uten offentlig støtte. En annen grunn til at vi har valgt å lage denne filmen selv, er at vi altfor ofte har sett at de som skal vurdere søknadene i de offentlige instansene mangler referansepunkter, forståelse og kunnskap til å forstå hva vi prøver å fortelle. Dette fører til at veldig mange prosjekter ikke kommer seg gjennom det trange nåløyet. Prosjektene som får støtte er ofte prosjekter beslutningstakerne kjenner seg igjen i, men vi føler det er en endring på gang nå.
Shan Qureshi og Adel Khan Farooq.
Et todelt blikk
De er multikulturelle filmskapere, født og oppvokst i Norge, som ser verdien av å lage film om den hvite majoritetsbefolkningens blikk på samfunnet. Deres siste kortfilm «Ulike blikk» vises også på årets digitale Kortfilmfestival. De vil ikke kalle seg aktivister, men heller kunstnere som ønsker å belyse temaer som enkelte ville hevdet at de ikke har belegg for, nettopp fordi filmen er lagt til i et hvitt miljø og de fleste rollefigurene er hvite. Qureshi utdyper:
– Vi valgte denne historien fordi vi føler at vi er allsidige nok som filmskapere; vi har ingen merkelapper. Vi vil lage de filmene vi ønsker å lage. Jeg tror det er veldig lett å få en merkelapp som en multikulturell filmskaper, at det forventes at vi lager én type film. Jeg føler at vi bruker bakgrunnen vår for det den er verdt, men vi vil ha vårt blikk på verden, ikke bare en «hvit» eller «svart» verden, men en verden. Vi er veldig heldige som er født og oppvokst i Norge og fått muligheten til å ta vare på kulturen våre foreldre har med seg. Vi kan ta frem det beste fra den kulturen og samtidig sørge for at vi får det beste fra den norske kulturen. Det er en kjempefordel å ha med seg som filmskaper. Vi har to forskjellige blikk vi kan tenke og se med. Vårt tankesett blir helt unikt fordi vi kan se det fra en «svart» og en «hvit» innfallsvinkel.
Bryte forventninger til «minoritetsfilmskapere»
Farooq sier at de ønsker å bryte med de forventningene folk har av filmskapere med minoritetsbakgrunn:
– Vi kan sikkert lage en gangsterfilm eller en film om tvangsekteskap og andre tabubelagte temaer innenfor minoritetsmiljøer, men vi må også kunne få lage filmer som tar utgangspunkt i kritikkverdige temaer innenfor majoritetsmiljøene. Det mandatet har ikke bare hvite menn og kvinner. Hvis vi føler at vi har kunnskapen og kompetansen til å skildre noe vi kan skildre, bør vi få lov til å gjøre det. Med denne filmen vil vi bryte vi med fordommer, tabuer og det folk forventer at filmskapere med minoritetsbakgrunn skal lage. Vi har flere grunner til å lage en film om høyreekstremismen i Norge. Vi er berørt av det, først og fremst gjennom 22. juli og angrepet på Al Noor-moskeen, men også gjennom drapet på Benjamin Hermansen, og nå med George Floyd.