Med hele fire Oscar-priser og 50 000 på norske kinoer etter to uker er den sørkoreanske filmen «Parasitt» årets store arthouse-sensasjon. Nå håper teamet bak distribusjonen av filmen i Norge på ytterligere drahjelp. – Vi dyrker katedralen, ikke børsen. Derfor blir vi ikke så lite forvirret, men også utrolig glade de få gangene børs og katedral møtes, sier Svend Jensen i Arthaus.
Foto (fra venstre:) Fredrik Scholze, Nille Stormoen, Alexandra O’Neal, Anne Marte Nygaard og Svend Jensen (fotokred: Håkon Borg)
Bong Joon Ho’s film Parasitt er altså blitt historisk ved å være den første utenlandske filmen som vinner fire Oscarpriser – inkludert prisen for beste film. Men filmens reise ut i verden startet lenge før det. Når vi ber Arthaus sin daglig leder Svend B. Jensen og hans team tegne et bilde av filmens vei fram til Oscar-øyeblikket, peker de tilbake på den internasjonale premieren på Cannes film festival i mai i fjor. Det var der startskuddet gikk for et løp som etter to uker på norske kinoer har rundet 50 000 besøkende.
– Vi plukket opp Parasitt før den i det hele tatt hadde vunnet Gullpalmen, før noen kritikere eller andre hadde sett den, forteller Jensen. – Så kom den fabelaktige responsen i Cannes. Den har gått utrolig bra alle steder den er blitt lansert, med overveldende mottakelse både hos publikum, kritikere og festivaler. Her hjemme hadde filmen utsolgte festivalvisninger før festivalene i det hele tatt har startet. Vi merket at buzzen virkelig festet seg da den var åpningsfilm på Film fra sør. Så kom «årets beste»-listene, de norske anmeldelsene og Oscar-buzzen. For en reise!
Forsto dere umiddelbart i Cannes at her kunne det ligge en Arthaus-suksess av de sjeldne?
– Parasitt hadde sine offisielle forestillinger relativt seint under filmfestivalen i Cannes, men vi fikk heldigvis skvist oss inn på en uannonsert markedsvisning, en av de første dagene på festivalen. Denne visningen var egentlig myntet på de store og mer bemidlete distributørene (kjøperne), men som noen parasitter tok vi plass ved de «rikes bord». Vi tente umiddelbart på filmen, og ble raskt enige med våre nordiske distributør-venner om å snekre sammen et godt bud for Norden, for å eventuelt kunne konkurrere med de pan-skandinaviske oppkjøperne. Vår svenske kollega ledet forhandlingene med selgeren CJ Entertainment og kunne i løpet av relativt få dager fortelle at vi hadde en avtale på filmen. Vi var overbevist om at vi hadde kjøpt en film men store kvaliteter i alle ledd og med høy underholdningsfaktor, men at den skulle vise seg å bli en gedigen publikumssuksess hadde vi ingen anelse om.
Arthaus har lansert flere sørkoreanske filmer, blant annet The Host av samme regissøren Bong, og Oldboy og Kammerpiken av Park Chan-wok. Så dere visste noe om hva slags publikum sørkoreansk film har i Norge…?
– Det har til nå vært begrenset, selv om nesten 10.000 solgte billetter til Kammerpiken i vår målestokk er et godt besøkstall. Etter kinosuksessen i Frankrike der Parasitt hadde premiere kort tid etter festivalen i Cannes, og i USA på høsten forsto vi at dette kunne gå virkelig bra på kino også her i landet. Filmen solgte ut alle sin forestillinger på BIFF i september og Film fra Sør i november, så det var tydelig at oppmerksomheten for Parasitt var stor også her på berget. Vi har opp gjennom åra hatt mange festivalsuksesser som har vist seg å ikke fungere bra på kino, men etter kinopremierene i Danmark og Sverige i jula der filmen raskt solgte titusenvis av billetter ble vi rimelig sikre på at det ville gå bra for oss også. Men hvor bra var umulig å vite. Siden alle forestillingene under Film fra Sør (der Parasitt var åpningsfilm og ble belønnet med publikumsprisen) ble tidlig utsolgt, la vi ut for salg en førpremiere på Colosseum 1 to uker før premieren. Denne forestillingen ble raskt fylt opp. Et godt tegn på at filmen ikke bare var en festival-vinner. Vi viste også Parasitt på TIFF der den ble festivalens best besøkte film og igjen vant publikumsprisen. I ukene før premieren hadde flere av de største kinoene førpremierer, så Parasitt hadde før premieredagen allerede blitt sett av 8.500 på kino i Norge. Gode ambassadører spredt over hele landet.
Den har nå rundet 50 000 på norske kinoer. Dere regner vel med å sette ny besøksrekord?
– Nå ser det faktisk ut til at Parasitt kan passere 100.000 kinobesøk som er rekorden vår til nå, satt av Requiem for a dream (Aronofsky, 2000). Andre av våre filmer som har gått veldig bra på kino er Amour (Haneke, 2012), 45 år (Haigh, 2016) og Beasts of the southern wild (Zeitlin, 2012). De tok ikke av med rakettfart som Parasitt gjør, men fikk sitt store publikum etter et langt liv på kino. I fjor slo Amazing Grace (Pollack/Elliot, 2018) bra til med over 40.000 solgte billetter. Flertallet av våre over 500 kinolanserte filmer har ikke nådd opp til kneet av slike tall, men vi er like stolte av dem for det.
Hvilke kvaliteter er det som gjør Parasitt så unik?
– Parasitt er grensesprengende og sjangeroverskridende. Den er frekk og uimotståelig underholdende, med strålende skuespillere i alle roller. Den har tempo, men er aldri hektisk, eller slitsom. Den har passe doser spøk og alvor. Vi tenker at filmens store fortrinn er at den omhandler relevante temaer (i et globalt perspektiv) på en morsom, overraskende og engasjerende måte, lettfattelig men samtidig med dypere lag. Den har en universell humor, men med alvor i bunn, og den har hva bransjen kaller «high production value». Vi tenker at den kombinerer nærmest perfekt art-filmens utsøkte fingerspissfornemmelse med mainstream-filmens slagkraft. Den er universell og gjenkjennelig uten at man har sett maken.
Hva er det som gjør at noen filmer slår gjennom og blir snakkiser som vokser seg til publikumssuksesser – uten nødvendigvis enorme markedsbudsjetter. Eller er dette noe som også ofte framstår som en gåtefull prosess for dere?
– Det er ikke mange filmer med lave produksjons- og markedsføringsbudsjetter som klarer bragden å nå ut til det store publikummet. Men det er nettopp disse filmene vi utrettelig leter etter på verdens filmfestivaler og -markeder. Noen ganger lykkes vi godt og jubler over nesten 30.000 kinobesøk på tyske Min Pappa Toni Erdmann (Ade, 2016) eller libanesiske Kapernaum (Labaki, 2018). Men at en av våre filmer selger 50.000 kinobilletter i løpet av to uker er forbi fatteevne. Et omtrent unisont jublende kritikerkorps har selvfølgelig hjulpet på, men vi har ofte opplevd yatzy i seksere uten at filmen har tatt av for det. Vi kan ikke huske en tilsvarende kinosuksess for denne kategorien film siden franske De Urørlige (Nakache/Toledano) i 2012.
Det er hevdet at Parasitt gjenspeiler en særegen psykologisk tilstand som er spesiell for den koreanske halvøya, blant annet den konstante faren for at de to landene kan utslette hverandre, noe som gjør at svært mange i Sør-Korea har tilfluktsrom i kjelleren, feks. Men filmen handler også om ting vi kan gjenkjenne, som klasseskiller, dysfunksjonelle familierelasjoner…?
– Vi tenker at noe av det unike med filmen er at den omhandler lokale forhold, men at den har global klangbunn. Det gjør den samtidig både spesiell og universell.
Bong Joon-ho har hatt store publikumssuksesser på samvittigheten, ikke minst i hjemlandet Sør-Korea. Men at han skulle vinne fire Oscar-priser – det kom vel som et sjokk også på dere?
– Med Gullpalmen fra Cannes, stor oppmerksomhet og flere priser ved mange oppsummeringer av årets beste filmer, hadde vi grunn til å håpe på flere Oscar-nominasjoner enn kun den opplagte for beste internasjonale film. Men at det skulle få seks nominasjoner i de tunge kategoriene og ende opp med fire priser var mer enn noen kunne drømme om. Et fortjent og gledelig sjokk, og en stor seier for de kreftene i Akademiet som ønsker nye friske filmstemmer velkommen.
Hva tror dere Oscar-drysset kan bety for utenlandsk og såkalt «smal» film i USA – og kanskje også her hjemme? Er den unntaket som bekrefter regelen?
– Vi håper suksessen til Parasitt kan gjøre publikum mer åpne for å velge alternative filmer og filmer fra fremmede verdenshjørner. Parasitt kan være med på å gjenvinne kinoenes stolthet og storhet, som det beste stedet for spennende filmopplevelser.
Forventer dere en markant økning i billettsalget framover? Filmen går jo allerede svært godt på kino.
– Ja, det gjør vi og vi ser at filmen flyttes opp til større saler og flere forestillinger og at etterspørselen fra kinoer som ennå ikke har hatt den på plakaten er stor. Dette kan ta helt av. Parasitt kommer mest sannsynlig til å bli Arthaus sin største kommersielle suksess til nå, men den kommer ikke til å rokke ved hvordan vi velger våre filmer. Vi må fortsatt være tro mot det vi mener er de beste filmen der ute, uansett regissørens navn, produksjonsland eller forhåndshype.
– Vi møter en hver film med åpent sinn, og prøver å se dem som et publikum, ikke vurdere dem som et produkt i et marked. Vi elsker film, ikke omsetning. Vi dyrker katedralen ikke børsen. Derfor blir vi ikke så lite forvirret, men også utrolig glade de få gangene børs og katedral møtes.
Kort om Arthaus:
Arthaus ble etablert i 1992 «for å sikre at de kunstnerisk ambisiøse filmene skulle komme på kino i Norge». Siden starten har distributøren lansert rundt 500 filmer fra nye stemmer såvel som etablerte regissører fra hele verden. «En arthausfilm er en kvalitetsfilm som beriker, berører og begeistrer. Filmene du ønsker å snakke om og vil anbefale videre. Den kan komme fra alle verdenshjørner og kan variere i både sjanger og publikumsappell. Mellom 12 og 15 filmer per år er nøye utvalgt av staben selv.»
Med hele fire Oscar-priser og 50 000 på norske kinoer etter to uker er den sørkoreanske filmen «Parasitt» årets store arthouse-sensasjon. Nå håper teamet bak distribusjonen av filmen i Norge på ytterligere drahjelp. – Vi dyrker katedralen, ikke børsen. Derfor blir vi ikke så lite forvirret, men også utrolig glade de få gangene børs og katedral møtes, sier Svend Jensen i Arthaus.
Foto (fra venstre:) Fredrik Scholze, Nille Stormoen, Alexandra O’Neal, Anne Marte Nygaard og Svend Jensen (fotokred: Håkon Borg)
Bong Joon Ho’s film Parasitt er altså blitt historisk ved å være den første utenlandske filmen som vinner fire Oscarpriser – inkludert prisen for beste film. Men filmens reise ut i verden startet lenge før det. Når vi ber Arthaus sin daglig leder Svend B. Jensen og hans team tegne et bilde av filmens vei fram til Oscar-øyeblikket, peker de tilbake på den internasjonale premieren på Cannes film festival i mai i fjor. Det var der startskuddet gikk for et løp som etter to uker på norske kinoer har rundet 50 000 besøkende.
– Vi plukket opp Parasitt før den i det hele tatt hadde vunnet Gullpalmen, før noen kritikere eller andre hadde sett den, forteller Jensen. – Så kom den fabelaktige responsen i Cannes. Den har gått utrolig bra alle steder den er blitt lansert, med overveldende mottakelse både hos publikum, kritikere og festivaler. Her hjemme hadde filmen utsolgte festivalvisninger før festivalene i det hele tatt har startet. Vi merket at buzzen virkelig festet seg da den var åpningsfilm på Film fra sør. Så kom «årets beste»-listene, de norske anmeldelsene og Oscar-buzzen. For en reise!
Forsto dere umiddelbart i Cannes at her kunne det ligge en Arthaus-suksess av de sjeldne?
– Parasitt hadde sine offisielle forestillinger relativt seint under filmfestivalen i Cannes, men vi fikk heldigvis skvist oss inn på en uannonsert markedsvisning, en av de første dagene på festivalen. Denne visningen var egentlig myntet på de store og mer bemidlete distributørene (kjøperne), men som noen parasitter tok vi plass ved de «rikes bord». Vi tente umiddelbart på filmen, og ble raskt enige med våre nordiske distributør-venner om å snekre sammen et godt bud for Norden, for å eventuelt kunne konkurrere med de pan-skandinaviske oppkjøperne. Vår svenske kollega ledet forhandlingene med selgeren CJ Entertainment og kunne i løpet av relativt få dager fortelle at vi hadde en avtale på filmen. Vi var overbevist om at vi hadde kjøpt en film men store kvaliteter i alle ledd og med høy underholdningsfaktor, men at den skulle vise seg å bli en gedigen publikumssuksess hadde vi ingen anelse om.
Arthaus har lansert flere sørkoreanske filmer, blant annet The Host av samme regissøren Bong, og Oldboy og Kammerpiken av Park Chan-wok. Så dere visste noe om hva slags publikum sørkoreansk film har i Norge…?
– Det har til nå vært begrenset, selv om nesten 10.000 solgte billetter til Kammerpiken i vår målestokk er et godt besøkstall. Etter kinosuksessen i Frankrike der Parasitt hadde premiere kort tid etter festivalen i Cannes, og i USA på høsten forsto vi at dette kunne gå virkelig bra på kino også her i landet. Filmen solgte ut alle sin forestillinger på BIFF i september og Film fra Sør i november, så det var tydelig at oppmerksomheten for Parasitt var stor også her på berget. Vi har opp gjennom åra hatt mange festivalsuksesser som har vist seg å ikke fungere bra på kino, men etter kinopremierene i Danmark og Sverige i jula der filmen raskt solgte titusenvis av billetter ble vi rimelig sikre på at det ville gå bra for oss også. Men hvor bra var umulig å vite. Siden alle forestillingene under Film fra Sør (der Parasitt var åpningsfilm og ble belønnet med publikumsprisen) ble tidlig utsolgt, la vi ut for salg en førpremiere på Colosseum 1 to uker før premieren. Denne forestillingen ble raskt fylt opp. Et godt tegn på at filmen ikke bare var en festival-vinner. Vi viste også Parasitt på TIFF der den ble festivalens best besøkte film og igjen vant publikumsprisen. I ukene før premieren hadde flere av de største kinoene førpremierer, så Parasitt hadde før premieredagen allerede blitt sett av 8.500 på kino i Norge. Gode ambassadører spredt over hele landet.
Den har nå rundet 50 000 på norske kinoer. Dere regner vel med å sette ny besøksrekord?
– Nå ser det faktisk ut til at Parasitt kan passere 100.000 kinobesøk som er rekorden vår til nå, satt av Requiem for a dream (Aronofsky, 2000). Andre av våre filmer som har gått veldig bra på kino er Amour (Haneke, 2012), 45 år (Haigh, 2016) og Beasts of the southern wild (Zeitlin, 2012). De tok ikke av med rakettfart som Parasitt gjør, men fikk sitt store publikum etter et langt liv på kino. I fjor slo Amazing Grace (Pollack/Elliot, 2018) bra til med over 40.000 solgte billetter. Flertallet av våre over 500 kinolanserte filmer har ikke nådd opp til kneet av slike tall, men vi er like stolte av dem for det.
Hvilke kvaliteter er det som gjør Parasitt så unik?
– Parasitt er grensesprengende og sjangeroverskridende. Den er frekk og uimotståelig underholdende, med strålende skuespillere i alle roller. Den har tempo, men er aldri hektisk, eller slitsom. Den har passe doser spøk og alvor. Vi tenker at filmens store fortrinn er at den omhandler relevante temaer (i et globalt perspektiv) på en morsom, overraskende og engasjerende måte, lettfattelig men samtidig med dypere lag. Den har en universell humor, men med alvor i bunn, og den har hva bransjen kaller «high production value». Vi tenker at den kombinerer nærmest perfekt art-filmens utsøkte fingerspissfornemmelse med mainstream-filmens slagkraft. Den er universell og gjenkjennelig uten at man har sett maken.
Hva er det som gjør at noen filmer slår gjennom og blir snakkiser som vokser seg til publikumssuksesser – uten nødvendigvis enorme markedsbudsjetter. Eller er dette noe som også ofte framstår som en gåtefull prosess for dere?
– Det er ikke mange filmer med lave produksjons- og markedsføringsbudsjetter som klarer bragden å nå ut til det store publikummet. Men det er nettopp disse filmene vi utrettelig leter etter på verdens filmfestivaler og -markeder. Noen ganger lykkes vi godt og jubler over nesten 30.000 kinobesøk på tyske Min Pappa Toni Erdmann (Ade, 2016) eller libanesiske Kapernaum (Labaki, 2018). Men at en av våre filmer selger 50.000 kinobilletter i løpet av to uker er forbi fatteevne. Et omtrent unisont jublende kritikerkorps har selvfølgelig hjulpet på, men vi har ofte opplevd yatzy i seksere uten at filmen har tatt av for det. Vi kan ikke huske en tilsvarende kinosuksess for denne kategorien film siden franske De Urørlige (Nakache/Toledano) i 2012.
Det er hevdet at Parasitt gjenspeiler en særegen psykologisk tilstand som er spesiell for den koreanske halvøya, blant annet den konstante faren for at de to landene kan utslette hverandre, noe som gjør at svært mange i Sør-Korea har tilfluktsrom i kjelleren, feks. Men filmen handler også om ting vi kan gjenkjenne, som klasseskiller, dysfunksjonelle familierelasjoner…?
– Vi tenker at noe av det unike med filmen er at den omhandler lokale forhold, men at den har global klangbunn. Det gjør den samtidig både spesiell og universell.
Bong Joon-ho har hatt store publikumssuksesser på samvittigheten, ikke minst i hjemlandet Sør-Korea. Men at han skulle vinne fire Oscar-priser – det kom vel som et sjokk også på dere?
– Med Gullpalmen fra Cannes, stor oppmerksomhet og flere priser ved mange oppsummeringer av årets beste filmer, hadde vi grunn til å håpe på flere Oscar-nominasjoner enn kun den opplagte for beste internasjonale film. Men at det skulle få seks nominasjoner i de tunge kategoriene og ende opp med fire priser var mer enn noen kunne drømme om. Et fortjent og gledelig sjokk, og en stor seier for de kreftene i Akademiet som ønsker nye friske filmstemmer velkommen.
Hva tror dere Oscar-drysset kan bety for utenlandsk og såkalt «smal» film i USA – og kanskje også her hjemme? Er den unntaket som bekrefter regelen?
– Vi håper suksessen til Parasitt kan gjøre publikum mer åpne for å velge alternative filmer og filmer fra fremmede verdenshjørner. Parasitt kan være med på å gjenvinne kinoenes stolthet og storhet, som det beste stedet for spennende filmopplevelser.
Forventer dere en markant økning i billettsalget framover? Filmen går jo allerede svært godt på kino.
– Ja, det gjør vi og vi ser at filmen flyttes opp til større saler og flere forestillinger og at etterspørselen fra kinoer som ennå ikke har hatt den på plakaten er stor. Dette kan ta helt av. Parasitt kommer mest sannsynlig til å bli Arthaus sin største kommersielle suksess til nå, men den kommer ikke til å rokke ved hvordan vi velger våre filmer. Vi må fortsatt være tro mot det vi mener er de beste filmen der ute, uansett regissørens navn, produksjonsland eller forhåndshype.
– Vi møter en hver film med åpent sinn, og prøver å se dem som et publikum, ikke vurdere dem som et produkt i et marked. Vi elsker film, ikke omsetning. Vi dyrker katedralen ikke børsen. Derfor blir vi ikke så lite forvirret, men også utrolig glade de få gangene børs og katedral møtes.
Kort om Arthaus:
Arthaus ble etablert i 1992 «for å sikre at de kunstnerisk ambisiøse filmene skulle komme på kino i Norge». Siden starten har distributøren lansert rundt 500 filmer fra nye stemmer såvel som etablerte regissører fra hele verden. «En arthausfilm er en kvalitetsfilm som beriker, berører og begeistrer. Filmene du ønsker å snakke om og vil anbefale videre. Den kan komme fra alle verdenshjørner og kan variere i både sjanger og publikumsappell. Mellom 12 og 15 filmer per år er nøye utvalgt av staben selv.»
