En trippel Kaveh Tehrani, 1917, Aldri voksen, Avenue 5, Larry David og David Lynch – denne helgesvingen kan gi en variert meny på skjermer hjemme og lerret der ute. Jon Inge Faldalen gir deg en mulig rute.
I kveld torsdag (23.) kan du oppleve filmer av og samtale med filmskaper Kaveh Tehrani på Cinemateket i Oslo. Tehrani viser sine tre sjangermessig varierte kortfilmer 1994 (2010), Victor (2014) og ferske The Manchador (2018) og samtaler med filmkritiker Benjamin Yazdan. Først ut er den svært morsomme og rørende Amanda-vinneren 1994, om Dariush, diaspora og den tapte tid. OL-ilden er forlengst slukket og alt stæsjet fra de glade, men kalde vinterdagene går til sist i containeren. Deretter vises det dramatisk intense norske vrengebildet Victor, om en ung, nykonktraktert Afghanistan-veteran som ikke får sove på en solrik sommercampingplass, med en kjæreste med flere nye norske studentbyer å velge mellom til høsten. Pilspisse stålgjerdestolper spidder til sist hard hud og kommer imellom kjærester og bloddryppende kameratskap. Sist ut er nye The Manchador som mottok Publikumsprisen under Kortfilmfestivalen i Grimstad. Filmen har et enkelt, men genialt premiss og blir en skarp politisk satire og skjermkulturkritikk av absurde blikkforbud, der Tehrani avslører mer enn hva han tildekker. Gjennom minimal, men strategisk tilsløring blir mannen i hans inverserte Teheran-univers en opplyst blindebukk ved å bære en «manchador», bind for øynene, i stedet for at kvinnene må dekke seg til. Skilt på veggen forklarer at dette er til «beskyttelse, ikke begrensning». Hovedkarakteren Saeeds syn på saken er at denne samtidige sansebegrensningen og sanseutvidelsen «kan føre til en revolusjon i den muslimske verden», og han sier at «drømmer er det eneste som kan endre verden».
Dette er en ordre: Fredag (24.) må du se kinopremieren på Sam Mendes’ kommende (!) Oscar-vinner 2017 på det største lerretet du finner. Spørsmålet er: Hvordan løper man på tvers av en soldatframstorming? Med Bond i bøtta og skyttergraven som tidløs metafor for menneskelig konfrontasjon skildrer filmskaper Mendes her to soldatkameraters sterke samhold og offervilje, skrevet, instruert og spilt usentimentalt, men så melodramatisk som krig er. «Reis deg opp!» roper de fortvilet og forsøker løfte hverandre ved to veiskiller. Og flere av scenene i den fenomenale filmfotograf Roger Deakins’ kamuflert monterte og slik tilsynelatende sømløse førstepersonskamerakjøring går rett inn i krigsfilmhistorien som noen av de sterkeste, mest intense og samtidig tåre- og gåsehudrørende jeg kjenner til. Det er knapt noen pustepauser, men også noen roligere øyeblikk i denne usedvanlig bevegende krigsfilmen, som da en omsorgsfull kjellerkvinne med spedbarn ber soldaten om å sette seg ned, eller da den flyktende soldaten fløter seg selv nedover elva omfavnende en stokk, mens kirsebærblader snør omkring. Nytt liv av daude gror, ja. Men mennesker er ikke frø.
Lørdag (25.) har du en unik mulighet til å oppleve filmer og foredrag fra og samtaler med filmskaperne og filmviterne Anna Ulrikke Andersen og D. N. Rodowick på Kunstnernes Hus i Oslo, under overskriften «Following Thinkers: Place, Philosophy and Architecture Explored Through Filmmaking». Hvordan knuse glasstak ovenfra? Andersen foredrar, samtaler med Ingrid Dobloug Roede og viser sine tre filmer Kjemikerens død, Journey to Italy og The Norwegian Institute in Rome. Kjemikerens død undersøker de mystiske omstendighetene omkring dødsfallet til den unge kjemiker Christian Wilhelm Norberg-Schulz, far til arkitekturteoretiker Christian Norberg-Schulz (som er far til operasangerinne Elizabeth Norberg-Schulz), hovedsakelig gjennom en lang statisk kamerainnstilling i sakte film, med stillestående bygninger og langsomt fallende snø, mens filmskaperen leter på lydsporet. Rodowick, en av verdens ledende filmteoretikere, viser sine to filmer Agora og Plato’s Phaedrus og samtaler med kunsthistorieprofessor Ina Blom. Agora er en stoisk urolig filosofvandring, skapt fra fotografisk materiale hentet i Athen i 2015, animert i en pulserende palimpsest, og Plato’s Phaedrus er ofte tilsvarende frenetisk.
Søndag (26.) kan du få litt å velge mellom. Som overgang fra eksperimentell filmkunst kan du se David Lynchs før- og etterapende nye kortfilm for Netflix: What Did Jack Do?. «I know why the chicken crossed the road», sier Lynch i den etterforskende selvsamtalen med sitt mystiske apeego. Og det passer kanskje også med litt komedie, som for eksempel Aldri voksen (TVNorge), Avenue 5 og Curb Your Enthusiasm (begge HBO). Aldri voksen (se trailer her) er en ny festlig Feelgood-komedie for TVNorge, om evige tenåringer med egne tenåringer i hus. Veep-skaper Armando Ianucci er med Avenue 5 (se trailer her) tilbake med en ny forviklingskomedie, denne gang i fritt fall på cruiseromskipet Avenue 5 langt avgårde i melkeveien. Ingen har kontroll eller føler ansvar, i et univers der alle bare spiller roller, som for eksempel «kaptein» eller «crew» på skinnbroa, og impostersyndromet tar bolig i virkelige bedragere, med alt skikkelig arbeid utført av andre. Og Larry Davids selfie schtick i Curb Your Enthusiasm (se trailer her) knekker igang en ny svært lovende sesong med sedvanlig særegent blikk på sosialt samkvem og amerikansk situasjonskomikk omkring for eksempel hudfarge og kjønn, og åpningsreplikker som «Let me ask you something. You happy with your color?».
Jon Inge Faldalen er grunnlegger av Screen Cultures ved Universitetet i Oslo og har skrevet for Rushprint siden 2003.
I kveld torsdag (23.) kan du oppleve filmer av og samtale med filmskaper Kaveh Tehrani på Cinemateket i Oslo. Tehrani viser sine tre sjangermessig varierte kortfilmer 1994 (2010), Victor (2014) og ferske The Manchador (2018) og samtaler med filmkritiker Benjamin Yazdan. Først ut er den svært morsomme og rørende Amanda-vinneren 1994, om Dariush, diaspora og den tapte tid. OL-ilden er forlengst slukket og alt stæsjet fra de glade, men kalde vinterdagene går til sist i containeren. Deretter vises det dramatisk intense norske vrengebildet Victor, om en ung, nykonktraktert Afghanistan-veteran som ikke får sove på en solrik sommercampingplass, med en kjæreste med flere nye norske studentbyer å velge mellom til høsten. Pilspisse stålgjerdestolper spidder til sist hard hud og kommer imellom kjærester og bloddryppende kameratskap. Sist ut er nye The Manchador som mottok Publikumsprisen under Kortfilmfestivalen i Grimstad. Filmen har et enkelt, men genialt premiss og blir en skarp politisk satire og skjermkulturkritikk av absurde blikkforbud, der Tehrani avslører mer enn hva han tildekker. Gjennom minimal, men strategisk tilsløring blir mannen i hans inverserte Teheran-univers en opplyst blindebukk ved å bære en «manchador», bind for øynene, i stedet for at kvinnene må dekke seg til. Skilt på veggen forklarer at dette er til «beskyttelse, ikke begrensning». Hovedkarakteren Saeeds syn på saken er at denne samtidige sansebegrensningen og sanseutvidelsen «kan føre til en revolusjon i den muslimske verden», og han sier at «drømmer er det eneste som kan endre verden».
Dette er en ordre: Fredag (24.) må du se kinopremieren på Sam Mendes’ kommende (!) Oscar-vinner 2017 på det største lerretet du finner. Spørsmålet er: Hvordan løper man på tvers av en soldatframstorming? Med Bond i bøtta og skyttergraven som tidløs metafor for menneskelig konfrontasjon skildrer filmskaper Mendes her to soldatkameraters sterke samhold og offervilje, skrevet, instruert og spilt usentimentalt, men så melodramatisk som krig er. «Reis deg opp!» roper de fortvilet og forsøker løfte hverandre ved to veiskiller. Og flere av scenene i den fenomenale filmfotograf Roger Deakins’ kamuflert monterte og slik tilsynelatende sømløse førstepersonskamerakjøring går rett inn i krigsfilmhistorien som noen av de sterkeste, mest intense og samtidig tåre- og gåsehudrørende jeg kjenner til. Det er knapt noen pustepauser, men også noen roligere øyeblikk i denne usedvanlig bevegende krigsfilmen, som da en omsorgsfull kjellerkvinne med spedbarn ber soldaten om å sette seg ned, eller da den flyktende soldaten fløter seg selv nedover elva omfavnende en stokk, mens kirsebærblader snør omkring. Nytt liv av daude gror, ja. Men mennesker er ikke frø.
Lørdag (25.) har du en unik mulighet til å oppleve filmer og foredrag fra og samtaler med filmskaperne og filmviterne Anna Ulrikke Andersen og D. N. Rodowick på Kunstnernes Hus i Oslo, under overskriften «Following Thinkers: Place, Philosophy and Architecture Explored Through Filmmaking». Hvordan knuse glasstak ovenfra? Andersen foredrar, samtaler med Ingrid Dobloug Roede og viser sine tre filmer Kjemikerens død, Journey to Italy og The Norwegian Institute in Rome. Kjemikerens død undersøker de mystiske omstendighetene omkring dødsfallet til den unge kjemiker Christian Wilhelm Norberg-Schulz, far til arkitekturteoretiker Christian Norberg-Schulz (som er far til operasangerinne Elizabeth Norberg-Schulz), hovedsakelig gjennom en lang statisk kamerainnstilling i sakte film, med stillestående bygninger og langsomt fallende snø, mens filmskaperen leter på lydsporet. Rodowick, en av verdens ledende filmteoretikere, viser sine to filmer Agora og Plato’s Phaedrus og samtaler med kunsthistorieprofessor Ina Blom. Agora er en stoisk urolig filosofvandring, skapt fra fotografisk materiale hentet i Athen i 2015, animert i en pulserende palimpsest, og Plato’s Phaedrus er ofte tilsvarende frenetisk.
Søndag (26.) kan du få litt å velge mellom. Som overgang fra eksperimentell filmkunst kan du se David Lynchs før- og etterapende nye kortfilm for Netflix: What Did Jack Do?. «I know why the chicken crossed the road», sier Lynch i den etterforskende selvsamtalen med sitt mystiske apeego. Og det passer kanskje også med litt komedie, som for eksempel Aldri voksen (TVNorge), Avenue 5 og Curb Your Enthusiasm (begge HBO). Aldri voksen (se trailer her) er en ny festlig Feelgood-komedie for TVNorge, om evige tenåringer med egne tenåringer i hus. Veep-skaper Armando Ianucci er med Avenue 5 (se trailer her) tilbake med en ny forviklingskomedie, denne gang i fritt fall på cruiseromskipet Avenue 5 langt avgårde i melkeveien. Ingen har kontroll eller føler ansvar, i et univers der alle bare spiller roller, som for eksempel «kaptein» eller «crew» på skinnbroa, og impostersyndromet tar bolig i virkelige bedragere, med alt skikkelig arbeid utført av andre. Og Larry Davids selfie schtick i Curb Your Enthusiasm (se trailer her) knekker igang en ny svært lovende sesong med sedvanlig særegent blikk på sosialt samkvem og amerikansk situasjonskomikk omkring for eksempel hudfarge og kjønn, og åpningsreplikker som «Let me ask you something. You happy with your color?».
Jon Inge Faldalen er grunnlegger av Screen Cultures ved Universitetet i Oslo og har skrevet for Rushprint siden 2003.