Siste dagen før juleferien ble det sendt ut en epost fra Norsk filminstitutt om nedleggelse av NFI:LAB. Det var som hentet ut fra en lærebok for mediestrategi: dårlige nyheter om nedleggelser eller kutt sender man ut like før folk tar ferie. Det blir færre oppslag av det, og når folk kommer hjem fra ferie, er det liksom gammelt nytt.

Men for de som jobber i NFI:LAB, og for de i bransjen som nyter godt av tilbudet, er nedleggelsen reell nok. I den korte meldingen sto det at NFIs kurs- og kompetanseenhet, NFI:LAB, avvikles fra 1. januar 2020.

Marianne Kleven, forbundsleder i Norske filmregissører (NFR) synes offentliggjøringen av nyheten en dag før juleferien, er symptomatisk for en lukket prosess:

– Vi i bransjen har opplevd dette som en lukket prosess, og det er beklagelig. Det som det har gått rykter om skal skje, det skjer, men vi får vite om det gjennom et nyhetsbrev. Det har ikke vært noen høringer, det har ikke vært mulig å komme med innspill utover de oppropene vi har kommet med, basert på rykter. Når skaden først har skjedd, så er det måten nedleggelsen vil berøre kompetansen i bransjen vi nå er bekymret for. Vi er bekymret for de ansatte i NFI:LAB som sitter på en viktig kompetanse som forsvinner. Bransjerådet for film var i møte med Kulturministeren tirsdagen siste uken før juleferien. Da luftet vi våre bekymringer rundt hvordan ABE-reformen rammer kjernevirksomheten. Og vi sa spesifikt at om det var noe i ryktene om at NFI:LAB skulle legges ned, så er det avgjørende at det fortsatt eksisterer et proft etterutdanningstilbud. Men da blir det Kunnskapsdepartementet som må ta den ballen videre.

Men foreløpig har ikke Kunnskapsdepartementet kommet på banen.

– Vi vet at NFI vil sette noe ut til festivaler og organisasjoner som kan søke midler til diverse arrangementer, men det er jo ikke nok. Da blir det en mer tilfeldig satsing, uten systematikk og tydelige mål. Og det er et inntrykk vi sitter igjen med etter hele denne prosessen: den har vært for tilfeldig og hastig gjennomført.

Stine Helgeland, avdelingsdirektør i Norsk filminstitutt (for kommunikasjon, innsikt & internasjonale forhold), begrunner nedleggelsen på bakgrunn i NFIs økonomiske situasjon. Men også på bakgrunn av «en vurdering av hvilke oppgaver vi skal og kan prioritere fremover, også sett i lys av utviklingen i bransjen og ansvarsfordelingen mellom de ulike aktørene på feltet».

– NFI kommer til å videreføre arbeidet med internasjonale partnerskap, som feks EAVE, ACE, LIM (Less is More, Frontiers) m.fl., som sikrer norske filmfolk plass på internasjonale kurs og workshoper på høyt nivå. Disse kursene er også med på å utvikle deltakernes internasjonale nettverk. Vi vil ha enkelte strategiske kompetansetiltak som er direkte knyttet opp til politiske føringer, som feks likestilling og diversitet i et bredere perspektiv, herunder UP og UP 2.0. Vi kommer også til å videreutvikle og styrke tilskudd til kompetansehevende tiltak, slik at bransjen selv i større grad kan arrangere kurs, konferanser og andre kompetansehevende tiltak, sier hun.

Tidligere lå ansvaret for etterutdanning hos Norsk filmutvikling (og før det hos Statens studiesenter for film) som ble fusjonert inn i Norsk filminstitutt etter forrige tiåret. Noen mente da at en slik videreutdanning ikke var nødvendig fordi vi hadde fått Den norske filmskolen, og Helgeland begrunner nedleggelsen blant annet med det utdanningstilbudet som er vokst fram.

– Vi har de siste 20 årene både fått en nasjonal filmskole og private aktører, som Westerdahls, som utdanner filmfolk. Høgskolen på Lillehammer har det formelle ansvaret for etter- og videreutdanningen i bransjen, og vi har innledet en dialog med dem om dette. Regionale filmsentre har også blitt styrket de siste årene, og har et uttalt mandat om å øke kompetanse og bygge bransje i sin region.

Kleven er på sin side opptatt av å understreke at dette ikke handler om elementær filmskole-tilbud, men videreutdanning og spissing av kompetansen til allerede godt skolerte fagfolk. I en bransje som har gjennomgått mange fundamentale endringer siste tiåret, er det påkrevet for alle fagfunksjoner å holde seg oppdatert.

– Det er utrolig viktig i den fasen bransjen er i nå, der vi ikke har noen faste knutepunkter eller institusjoner som kan knytte det faglige sammen. Det er jo bare å se på resten av arbeidslivet der man snakker om viktigheten av å opprettholde kompetanse og læring gjennom hele yrkeslivet.

Kleven lurer på hva NFI har tenkt.

– Jeg skjønner virkelig ikke hvordan man kan slippe en hel avdeling med så viktig kompetanse og nettverk. Hvem skal gå inn og fylle dette tomrommet – har de i det hele tatt tenkt på det? Finnes en plan, eller mener NFI at det ikke lenger er deres ansvar? Om de har tenkt å overlate ansvaret til mange forskjellige eksterne aktører, så er det utrolig dårlig forankret. Vi har fra vår side understreket overfor ministeren at bransjen trenger etterutdanning og kompetansehevende tiltak, og at vi forventer at noen følger opp og tar ansvar – fortrinnsvis Kunnskapsdepartementet, der også ansvaret for den Den norske filmskolen ligger.