Urinlekkasje, slaveri, aksje-reklame og Per Sandberg på sydentur! Hvordan arter en kveld med kun lineær-tv seg? Einar Aarvig rapporterer fra frontlinjene innen en klassisk seer-disiplin som fortsatt holder stand.
Kampen om fjernkontrollen (foto av Relaximages/REX)
Husstanden har, i snaue ti år, ført en tilværelse uten antennesignaler til tv-apparatet. Som hos de aller fleste i ekkokammeret strømmes alt av fjernsynsunderholdning. Hvordan er ståa i lineær-land? Hvordan arter en kveld med tradisjonell tv-titting, med zapping og det hele seg i 2019? Ved hjelp av en app som gir tilgang til et vell av direktesendte kanaler, var det bare å gi seg eksperimentet i vold.
Selvpålagte regler:
Grei saksopplysning før vi begynner: Vi er ikke spesielt interesserte i idrett.
Et tilbud om se den påkostede His Dark Materials frister over store deler av skjermen, men her velges NRK1-ikonet nederst til venstre. All zapping begynner med NRK1, er ikke det en naturlov?
De evig godslige makkerne Bache og Gokstad spankulerer rundt i ruinene av en karibisk sukkerplantasje. Den er fra 1669, lar vi oss fortelle, en tid med «manuelt arbeid og få maskiner». Team Bachstad er proto-infotainment: Unescos innsats for å synliggjøre slavehistorien tematiseres med sakral musikk og replikken «Det var nok ikke så artig å jobbe her». Det opplyses at det var slavene som oppdaget at sukkeret gjæret og dermed fant opp rom. Her er bilder av oksekjerrer og programledere som spøke-drikker «solrom» rett fra enorme tønner, men lyden synes å være sterkere prioritert. Hovedpersonene informerer, skravler og shower på sine rutinert-eiegode vis, og man tar seg i å tenke at dette hadde vært utmerket radio. Kumpanene filmer og står for alt teknisk selv, utførelsen er glad og kyndig, resultatet er trygg lavterskel-tv.
Det doseres om kultur på en scene i regntung drabantby. Publikum med fargerike regnfrakkhetter og paraply med motiv fra Penguin-utgaven av «Wuthering Heights». En slampoet er også plateartist, snutt fra en fin og soulfylt låt. Det siteres radikale Wergeland-utsagn og leses (av Lise Fjeldstad?) fra «Amtmandens døtre», temaet er arrangerte ekteskap på 1800-tallet. Det ambulerende og mangfoldige litteraturshowet heter naturligvis Bokekspedisjonen.
«Du lekker tiss når du hoster», lyder refrenget i en omskriving av 1983-listetopperen It’s raining men. Et kvinnekor adresserer synkende bekkenbunner og nedsigende blærer i et innslag om urinlekkasje, et tema «så tabubelagt at mange heller vil slite med det alene enn å si det høyt». Folk intervjues på gata i kvikk stil, ja urinlekkasje er vanlig, men flaut å snakke om, forklarer Helsekontrollen. Trampoline er ekstremsport for blæra, sier programleder Marte Spurkelands fortellerstemme før det klippes til at hun befinner seg, nettopp hoppende på en trampoline. Hvordan kan de pikante plagene bekjempes? Ved hjelp av Perefit, en rosa innretning (sic) som lar den lekkasjeplagede spille dataspill med underlivet. Ved å knipe på riktige tidspunkt, mater man en digital, skjermoppkoblet fugl. Spurkeland tester produktet selv, og fortsetter å bjuda på i neste innslag, som handler om kontortemperaturer.
Musikken er episk-dramatisk. Svøpt i Daenerys Targaryen- gevanter, med en «burka av fete ullskjerf» holder Spurkeland et slags tribunal for amfiet i et kjøpesenter. Yrkeslivets menn og kvinner presterer nemlig ulikt under ulike temperaturer. Vi får sveip innom kontortemperaturens og arbeidsbekledningens historie fra et kjønnsperspektiv, grafikk som viser underhudsfett og varmelagring og et eksperiment med infrarødt kamera. Helsekontrollen imponerer i sin kjekke og bramfrie tilgjengeliggjøring av i utgangspunktet nikjedelige emner. Dette må være infotainment på sitt suverent beste. Men hva skjer nede i høyre hjørne? Det er vertene i Senkveld som spaserer inn, over en tekst som minner oss om å skru på tv-en dagen etter. Neste Helsekontrollen må man imidlertid vente en hel uke på. Tema: Leppe-fillers.
Reklame:
Julestrømper på Europris
803 millioner i EuroJackpot
Tv- og strømmetjenester fra GET
Dr. Ötker Rustica
Familiepakke fra OneCall
Nett-klesbutikken Boozt, til tonene av «Driving home for christmas»
Philips’ barbermaskin S 9000 Prestige
Frielekaffe på OBS
Mobilabonnementet Telia Z
#hun investerer, DnB-oppmuntring til at kvinner skal handle med aksjer
Zavanna
Telefoner på Elkjøp
Au, sjelen min! Disse minuttene er larmende og banale. Hei, reklamebransje, hvor ble det av fordums ambisiøs-ironiske moro-avertissementer for Lotto og Solo? Snuttene fra GET, OneCall og DnB utmerker seg. Førstnevnte har form som en skrekkfilm, og surfer øyensynlig på populariteten til NRK-serien Zombielars. Men sønnen i huset var visst ikke en levende død likevel, han var gjenglemt på rommet fordi alle var opptatt med tv-titting. Grei oppbygning, svakere «twist» og sluttpoeng. DnBs #huninvesterer er en følelsesladet skildring av en oppfinner/gründerspire i barneskolealder, den nysgjerrige gleden hennes kontrasteres med en trist-optimistisk låt og opplysningen om at kun tre av ti som driver med aksjer er kvinner. OneCall gjør det uanstrengt, en enkelt utzooming åpenbarer en gjeng glade trekkspillspillere og et budskap om at det er fint å være sammen.
«Enten må vi ut og gjørra ett eller annet, ellers må vi bare legge oss».
«Da legger vi oss».
Tre generasjoner fyllesjuke kvinner med filtersigaretter setter tonen på evigunge Charterfeber, et program jeg har sett litt mer av (inkludert på DVD) enn det kanskje er forsvarlig å innrømme. Deltakerne er betydelig mer drevne foran kamera enn sist, ikke minst gjelder det Per Sandberg og Bahare Letnes som forbereder hjemturen lydlagt av tromme-understrekninger av den trønderske ekspolitikerens fyndigheter. Men hvor festlig kan slike koffertpakke-sekvenser bli? «Du skal ha talegavene i orden, skal du ha med deg noen ekstra kilo», sier den tv-vante Sandberg. Ironisk nok fremstår en biker-aktig kontingent fra Radio Kvinesdal som episodens minst medievante gruppering. Ellers domineres det hele, som alltid av kombinasjonen humormusikk/rådvillhet. Høydepunkt: En politibil som blæster Every breath you take under sin patruljering langs stranda.
En tøydukke fra 1. verdenskrig er gjenstand for en transaksjon. Den, og 9999 andre ble håndlaget av polske flyktninger i Paris for å hjelpe sine spanskesyke-rammede landsmenn. Sentral i denne støttebevegelsen var pianisten Ignacy Jan Paderewski, som senere skulle bli Polens første statsminister. Nå ønsker en selger 3000 dollar for dukken, arvegods etter bestemoren (som døde av spanskesyken). Hovedpersonen i Pawn Stars, en lur og stødig pantelåner, kjenner produktet og europeisk krigs- og flyktninghistorie inngående, faktaene over presenteres i en livlig monolog. Han er villig til å betale 1000 dollar. Selgeren sier seg nøyd, nå blir det nye dekk til bilen.
Kristofer Lundstrøm, sølvreven fra Kobra intervjuer den nederlandske regissøren Sacha Polak om Stockholm Film Festival-aktuelle Dirty God. Alle mennesker er i stand til å begå onde gjerninger.
«Hva tenker du om at du er i finalen?»
Det gråtes på 71* Nord. Alle har store Helly Hansen-logoer. Det er fjell og fjord, en ansiktstatovert type snakker om «redsel og instinkt», vi får en påminner om humorprogrammet Kongen befaler, så reklame:
Toyota Hybrid
Snøfrisk med einebær
Julestrømper på Europris
DnB – #huninvesterer
Silverday, ansiktskremen til Vendela Kirsebom, bestilles på SMS
Kjøkken fra HTH
Hudkrem fra Dr. Greve
Maxbo
Lambi toalettpapir
Observasjoner: Den ER ganske forseggjort, den DnB-reklamen. Lambi-filmen viser en fireåring med ipad. Hmm, skal man lage denne «Pappas viltgryte» med einebær-snøfrisk, tro?
Tilbake på 71* nord er det orientering, Lars Monsen-style. En eventyrer (ikke en beskyttet tittel) konkurrerer mot en student og en rådgiver, føles noe urettferdig. En lang turmonolog der ordet «misvisning» er høyfrekvent, får meg, for første gang i kveld, til å gripe etter telefonen. Kons nå.
Overproduksjon av kjøtt i Debatten. Tankerekke om sauene mellom Yddin og Skaget. De har det da ganske bra, og hindrer de ikke gjengroing? Og er ikke fårikål av sau godt?
Jeg har skrevet om humor i Rushprint tidligere, men det skal vise seg å ikke være den eneste grunnen til at overværingen av mannstunge Kongen befaler føles litt som jobb. Til show-aktig spenningsmusikk skal et kobbel spøkefugler (hvorav Siri Kristiansen er eneste ikke-bergenser) utsettes for diverse festlige utfordringer av Atle Antonsen, som altså fungerer som eneveldig monark. At han deler programlederjobben med en streng herremann med skjegg og at utfordringene åpenbart er spilt inn måneder før «live»-evalueringen i Drammen teater tyder på et visst venstrehåndsarbeid, her surfes det kjekt på rutine. Kongen befaler kommer aldri til å bli noen klassiker og tåler ingen sammenligning med tidligere arbeider fra Antonsen eller de medvirkende Ylvis-brødrene. Men i rettferdighetens navn: Komikere må naturligvis også få lov til å gi ut mellomromaner.
G-Sport
Bettson
Vendela-krem
Coca Cola Lemon, med eller uten sukker
Fabel lydbok
Fiskars
Telia
Coop/Extra
Molde-Strømsgodset/Mjøndalen-Bodø på Eurosport.
Reklamene på VOX er kveldens mest aggressive, brølestemme er et utbredt virkemiddel. Kanskje fordi det skal kringkastes krim, noe kanalen opplyser å gjøre hver kveld? CSI Miami viser en lang etterforsknings-montasje, det letes etter bevis i havnebasseng og munnhuler, etterfulgt av dialog mettet med innforstått jus-lingo. «My witness will be there», sier David Caruso og tar på seg solbrillene.
«Jeg har prøvd en ny type øl…», heter det seg i den nye dramaserien Mellom oss. «…, en IPA, selvfølgelig. Du burde prøve den». En avgjørelse om å vurdere den dansk-norske dramaserien ved annen anledning, helst uforstyrret av lineær-støyen faller fort.
Fæle greier om sult og krig i Brente minner.
Snø, grafitti, bakoversleik, høystemt dialog, drap på en sympatisk fyr. Hmm, var visst ikke helt i humør til den finske skandikrimserien Hekta heller.
Rockabilly-typer legger ut om innkjøp av stangselleri i Wunderland.
Full metning, ikke plass til mer. Det er utmattende å bruke den yrkesmessig tillagte kinolsals-konsentrasjonen på et format som på mange måter er tettere på radio, lineær-tv er ikke ment for tolkninger eller analyser, det skal surre i bakgrunnen, fylle stua med hjemlige stemninger, kanskje med lyd som et viktigere virkemiddel enn bilder. Kanskje vår tids strømming av tv-serier er en måte å slippe unna støyen fra sosiale medier på? Lineær-timene var som å oppholde seg i en bråkete markedshall full av insisterende kremmere og folkeopplysere.
Skrur av tv-en, fristet til å skru av mobilen også, heller lese en tegneserie i stillhet. Lærdom av lineær-eksperimentet? Kvelden føltes tross alt lenger, mer opplevelsesrik. Pris for beste program går, med solid margin, til den glade helse & sosial-galskapen i Helsekontrollen.
Ble visst lyd og levende bilder likevel. Og i 2004-dokumentaren Suksess i striper, om norske tegneserieskapere, brukes spoleknappen nokså flittig.
Den aktuelle tv-kvelden var torsdag 7. november 2019.
Kampen om fjernkontrollen (foto av Relaximages/REX)
Husstanden har, i snaue ti år, ført en tilværelse uten antennesignaler til tv-apparatet. Som hos de aller fleste i ekkokammeret strømmes alt av fjernsynsunderholdning. Hvordan er ståa i lineær-land? Hvordan arter en kveld med tradisjonell tv-titting, med zapping og det hele seg i 2019? Ved hjelp av en app som gir tilgang til et vell av direktesendte kanaler, var det bare å gi seg eksperimentet i vold.
Selvpålagte regler:
Grei saksopplysning før vi begynner: Vi er ikke spesielt interesserte i idrett.
Et tilbud om se den påkostede His Dark Materials frister over store deler av skjermen, men her velges NRK1-ikonet nederst til venstre. All zapping begynner med NRK1, er ikke det en naturlov?
De evig godslige makkerne Bache og Gokstad spankulerer rundt i ruinene av en karibisk sukkerplantasje. Den er fra 1669, lar vi oss fortelle, en tid med «manuelt arbeid og få maskiner». Team Bachstad er proto-infotainment: Unescos innsats for å synliggjøre slavehistorien tematiseres med sakral musikk og replikken «Det var nok ikke så artig å jobbe her». Det opplyses at det var slavene som oppdaget at sukkeret gjæret og dermed fant opp rom. Her er bilder av oksekjerrer og programledere som spøke-drikker «solrom» rett fra enorme tønner, men lyden synes å være sterkere prioritert. Hovedpersonene informerer, skravler og shower på sine rutinert-eiegode vis, og man tar seg i å tenke at dette hadde vært utmerket radio. Kumpanene filmer og står for alt teknisk selv, utførelsen er glad og kyndig, resultatet er trygg lavterskel-tv.
Det doseres om kultur på en scene i regntung drabantby. Publikum med fargerike regnfrakkhetter og paraply med motiv fra Penguin-utgaven av «Wuthering Heights». En slampoet er også plateartist, snutt fra en fin og soulfylt låt. Det siteres radikale Wergeland-utsagn og leses (av Lise Fjeldstad?) fra «Amtmandens døtre», temaet er arrangerte ekteskap på 1800-tallet. Det ambulerende og mangfoldige litteraturshowet heter naturligvis Bokekspedisjonen.
«Du lekker tiss når du hoster», lyder refrenget i en omskriving av 1983-listetopperen It’s raining men. Et kvinnekor adresserer synkende bekkenbunner og nedsigende blærer i et innslag om urinlekkasje, et tema «så tabubelagt at mange heller vil slite med det alene enn å si det høyt». Folk intervjues på gata i kvikk stil, ja urinlekkasje er vanlig, men flaut å snakke om, forklarer Helsekontrollen. Trampoline er ekstremsport for blæra, sier programleder Marte Spurkelands fortellerstemme før det klippes til at hun befinner seg, nettopp hoppende på en trampoline. Hvordan kan de pikante plagene bekjempes? Ved hjelp av Perefit, en rosa innretning (sic) som lar den lekkasjeplagede spille dataspill med underlivet. Ved å knipe på riktige tidspunkt, mater man en digital, skjermoppkoblet fugl. Spurkeland tester produktet selv, og fortsetter å bjuda på i neste innslag, som handler om kontortemperaturer.
Musikken er episk-dramatisk. Svøpt i Daenerys Targaryen- gevanter, med en «burka av fete ullskjerf» holder Spurkeland et slags tribunal for amfiet i et kjøpesenter. Yrkeslivets menn og kvinner presterer nemlig ulikt under ulike temperaturer. Vi får sveip innom kontortemperaturens og arbeidsbekledningens historie fra et kjønnsperspektiv, grafikk som viser underhudsfett og varmelagring og et eksperiment med infrarødt kamera. Helsekontrollen imponerer i sin kjekke og bramfrie tilgjengeliggjøring av i utgangspunktet nikjedelige emner. Dette må være infotainment på sitt suverent beste. Men hva skjer nede i høyre hjørne? Det er vertene i Senkveld som spaserer inn, over en tekst som minner oss om å skru på tv-en dagen etter. Neste Helsekontrollen må man imidlertid vente en hel uke på. Tema: Leppe-fillers.
Reklame:
Julestrømper på Europris
803 millioner i EuroJackpot
Tv- og strømmetjenester fra GET
Dr. Ötker Rustica
Familiepakke fra OneCall
Nett-klesbutikken Boozt, til tonene av «Driving home for christmas»
Philips’ barbermaskin S 9000 Prestige
Frielekaffe på OBS
Mobilabonnementet Telia Z
#hun investerer, DnB-oppmuntring til at kvinner skal handle med aksjer
Zavanna
Telefoner på Elkjøp
Au, sjelen min! Disse minuttene er larmende og banale. Hei, reklamebransje, hvor ble det av fordums ambisiøs-ironiske moro-avertissementer for Lotto og Solo? Snuttene fra GET, OneCall og DnB utmerker seg. Førstnevnte har form som en skrekkfilm, og surfer øyensynlig på populariteten til NRK-serien Zombielars. Men sønnen i huset var visst ikke en levende død likevel, han var gjenglemt på rommet fordi alle var opptatt med tv-titting. Grei oppbygning, svakere «twist» og sluttpoeng. DnBs #huninvesterer er en følelsesladet skildring av en oppfinner/gründerspire i barneskolealder, den nysgjerrige gleden hennes kontrasteres med en trist-optimistisk låt og opplysningen om at kun tre av ti som driver med aksjer er kvinner. OneCall gjør det uanstrengt, en enkelt utzooming åpenbarer en gjeng glade trekkspillspillere og et budskap om at det er fint å være sammen.
«Enten må vi ut og gjørra ett eller annet, ellers må vi bare legge oss».
«Da legger vi oss».
Tre generasjoner fyllesjuke kvinner med filtersigaretter setter tonen på evigunge Charterfeber, et program jeg har sett litt mer av (inkludert på DVD) enn det kanskje er forsvarlig å innrømme. Deltakerne er betydelig mer drevne foran kamera enn sist, ikke minst gjelder det Per Sandberg og Bahare Letnes som forbereder hjemturen lydlagt av tromme-understrekninger av den trønderske ekspolitikerens fyndigheter. Men hvor festlig kan slike koffertpakke-sekvenser bli? «Du skal ha talegavene i orden, skal du ha med deg noen ekstra kilo», sier den tv-vante Sandberg. Ironisk nok fremstår en biker-aktig kontingent fra Radio Kvinesdal som episodens minst medievante gruppering. Ellers domineres det hele, som alltid av kombinasjonen humormusikk/rådvillhet. Høydepunkt: En politibil som blæster Every breath you take under sin patruljering langs stranda.
En tøydukke fra 1. verdenskrig er gjenstand for en transaksjon. Den, og 9999 andre ble håndlaget av polske flyktninger i Paris for å hjelpe sine spanskesyke-rammede landsmenn. Sentral i denne støttebevegelsen var pianisten Ignacy Jan Paderewski, som senere skulle bli Polens første statsminister. Nå ønsker en selger 3000 dollar for dukken, arvegods etter bestemoren (som døde av spanskesyken). Hovedpersonen i Pawn Stars, en lur og stødig pantelåner, kjenner produktet og europeisk krigs- og flyktninghistorie inngående, faktaene over presenteres i en livlig monolog. Han er villig til å betale 1000 dollar. Selgeren sier seg nøyd, nå blir det nye dekk til bilen.
Kristofer Lundstrøm, sølvreven fra Kobra intervjuer den nederlandske regissøren Sacha Polak om Stockholm Film Festival-aktuelle Dirty God. Alle mennesker er i stand til å begå onde gjerninger.
«Hva tenker du om at du er i finalen?»
Det gråtes på 71* Nord. Alle har store Helly Hansen-logoer. Det er fjell og fjord, en ansiktstatovert type snakker om «redsel og instinkt», vi får en påminner om humorprogrammet Kongen befaler, så reklame:
Toyota Hybrid
Snøfrisk med einebær
Julestrømper på Europris
DnB – #huninvesterer
Silverday, ansiktskremen til Vendela Kirsebom, bestilles på SMS
Kjøkken fra HTH
Hudkrem fra Dr. Greve
Maxbo
Lambi toalettpapir
Observasjoner: Den ER ganske forseggjort, den DnB-reklamen. Lambi-filmen viser en fireåring med ipad. Hmm, skal man lage denne «Pappas viltgryte» med einebær-snøfrisk, tro?
Tilbake på 71* nord er det orientering, Lars Monsen-style. En eventyrer (ikke en beskyttet tittel) konkurrerer mot en student og en rådgiver, føles noe urettferdig. En lang turmonolog der ordet «misvisning» er høyfrekvent, får meg, for første gang i kveld, til å gripe etter telefonen. Kons nå.
Overproduksjon av kjøtt i Debatten. Tankerekke om sauene mellom Yddin og Skaget. De har det da ganske bra, og hindrer de ikke gjengroing? Og er ikke fårikål av sau godt?
Jeg har skrevet om humor i Rushprint tidligere, men det skal vise seg å ikke være den eneste grunnen til at overværingen av mannstunge Kongen befaler føles litt som jobb. Til show-aktig spenningsmusikk skal et kobbel spøkefugler (hvorav Siri Kristiansen er eneste ikke-bergenser) utsettes for diverse festlige utfordringer av Atle Antonsen, som altså fungerer som eneveldig monark. At han deler programlederjobben med en streng herremann med skjegg og at utfordringene åpenbart er spilt inn måneder før «live»-evalueringen i Drammen teater tyder på et visst venstrehåndsarbeid, her surfes det kjekt på rutine. Kongen befaler kommer aldri til å bli noen klassiker og tåler ingen sammenligning med tidligere arbeider fra Antonsen eller de medvirkende Ylvis-brødrene. Men i rettferdighetens navn: Komikere må naturligvis også få lov til å gi ut mellomromaner.
G-Sport
Bettson
Vendela-krem
Coca Cola Lemon, med eller uten sukker
Fabel lydbok
Fiskars
Telia
Coop/Extra
Molde-Strømsgodset/Mjøndalen-Bodø på Eurosport.
Reklamene på VOX er kveldens mest aggressive, brølestemme er et utbredt virkemiddel. Kanskje fordi det skal kringkastes krim, noe kanalen opplyser å gjøre hver kveld? CSI Miami viser en lang etterforsknings-montasje, det letes etter bevis i havnebasseng og munnhuler, etterfulgt av dialog mettet med innforstått jus-lingo. «My witness will be there», sier David Caruso og tar på seg solbrillene.
«Jeg har prøvd en ny type øl…», heter det seg i den nye dramaserien Mellom oss. «…, en IPA, selvfølgelig. Du burde prøve den». En avgjørelse om å vurdere den dansk-norske dramaserien ved annen anledning, helst uforstyrret av lineær-støyen faller fort.
Fæle greier om sult og krig i Brente minner.
Snø, grafitti, bakoversleik, høystemt dialog, drap på en sympatisk fyr. Hmm, var visst ikke helt i humør til den finske skandikrimserien Hekta heller.
Rockabilly-typer legger ut om innkjøp av stangselleri i Wunderland.
Full metning, ikke plass til mer. Det er utmattende å bruke den yrkesmessig tillagte kinolsals-konsentrasjonen på et format som på mange måter er tettere på radio, lineær-tv er ikke ment for tolkninger eller analyser, det skal surre i bakgrunnen, fylle stua med hjemlige stemninger, kanskje med lyd som et viktigere virkemiddel enn bilder. Kanskje vår tids strømming av tv-serier er en måte å slippe unna støyen fra sosiale medier på? Lineær-timene var som å oppholde seg i en bråkete markedshall full av insisterende kremmere og folkeopplysere.
Skrur av tv-en, fristet til å skru av mobilen også, heller lese en tegneserie i stillhet. Lærdom av lineær-eksperimentet? Kvelden føltes tross alt lenger, mer opplevelsesrik. Pris for beste program går, med solid margin, til den glade helse & sosial-galskapen i Helsekontrollen.
Ble visst lyd og levende bilder likevel. Og i 2004-dokumentaren Suksess i striper, om norske tegneserieskapere, brukes spoleknappen nokså flittig.
Den aktuelle tv-kvelden var torsdag 7. november 2019.