Foto: Ingvild Søderlind (foto av Anne Valeur/Filmskapere)

Ingvild Søderlind har lenge vært et av våre mest åpenbare regitalenter som ennå har til gode å debutere med en langfilm. Men nå kan det se ut som det løsner for filmskaperen: I høst ble hun innlemmet i Thomas Robsahms talentsatsing «Filmskapere» og Talent Norge/NFIs nye utviklingsprogram, og nå er hun plukket ut til Berlinalens co-produksjonsmarked med sin adaptasjon av ”Alle utlendinger har lukka gardiner”.

Det er 37 internasjonale prosjekter som får anledning til å finne coproduksjonspartnere under  Berlinale Co-Production Market. Her kan de møte over 600 internasjonale bransjefolk og potensielle samarbeidspartnere. Fem av de mest lovende prosjektene blir plukket ut til Company Matching-programmet som gir en spesiell oppfølging og oppmerksomhet.

En lang rekke norske filmer har tidligere deltatt på dette markedet som er et av de største i verden. Det er et krav at prosjektene allerede har fått dekket inn 30 prosent av finansieringskostnadene. Av fjorårets deltakere har 16 allerede blitt vist på filmfestivaler og fått distribusjon.

I fjor presenterte Ingvild Søderlind sitt nye prosjekt her på rushprint.no sammen med manusforfatter Hilde Susan Jægtnes og produsent Cecilie Aspenes i Misofilm. I et innlegg som var ment å få fart på mangfoldsdebatten og utdype utfordringene ved å løfte et prosjekt fra det flerkulturelle drabantmiljøet på Romsås i Oslo, problematiserte de vårt gjengse blikk på det flerkulturelle Norge.

«Castingsprosessen på «Alle utlendinger har lukka gardiner» har for oss vist hvor viktig det er at vi redefinerer hvem som får lov til å bære de universelle historiene», kunne de fortelle, og spurte: Er det mulig i et stadig mer polarisert Norge å bruke filmfortellingens magi til å trylle «oss» og «dem» til et «vi»?

Det er et innlegg som fortsatt er like aktuelt, ikke minst foran neste ukes slipp av NFIs handlingsplan for mangfold, og som også kan fungere som en inngang til prosjektet:

”Vi vil lage filmen fordi vi elsker boka, fordi vi kjenner oss igjen i skildringen av den unge jenta, fordi Ingvild som regissør kjenner på en dyp stolthet over å portrettere et drabantbymiljø som hun har vokst opp i selv, fordi Hilde som manusforfatter identifiserer seg sterkt med hovedkarakterens forsøk på å forstå seg selv ved å observere de rundt seg og fordi Cecilie som produsent savner flere lokale filmer for målgruppen som tar dem på alvor og som viser et større mangfold av oss som kalles nordmenn. Filmen tar opp temaer som identitet, selvstendighet, vennskap, savn, forelskelse og gryende seksualitet.

«Samtlige hovedroller skal bekles av ungdommer med flerkulturell bakgrunn, ikke fordi vi skal lage et poeng ut av det, men fordi handlingen i boken er lagt til forfatterens hjemsted, og fordi hennes klassekamerater og venner skal portretteres slik de er/var. I vår film er det ingen ”gangstere” eller ”problembarn”, bare vanlige ungdommer, og noen voksne.  Vi har en sterk politisk agenda med filmen, selv om målet ikke er å lage en såkalt politisk film. Det er et bevisst valg at filmen skal være umiddelbar og inkluderende. Den skal nå ut”.

”Vi håper og tror at filmen vil skape resonans hos ungdom og unge voksne over det ganske land. Rett og slett fordi den handler om et ”vi”, ikke bare om ”oss” eller ”dem”. Den vil vise at ungdom er ungdom, folk er folk, og målene i livene våre handler mye om de samme tingene, nemlig å skape et godt liv for seg selv og sin familie. Hva vi drømmer om er ikke begrenset eller betinget av hudfargen vi er født med”.

Les mer om filmprosjektet her