Foto: «Sunshine Superman» er blant de norskproduserte dokumentarene på Netflix

Om du ikke får norske filmskapere inn på det amerikanske markedet, så inviterer du markedet til Norge. Det synes å være strategien bak DocNorway, en ny arena under Bergen Internasjonale filmfestival (BIFF) der norske dokumentarfilmskapere får møte portvokterne til det amerikanske markedet. Det er Norsk filminstituitt (NFI) og Vestnorsk filmsenter som sammen med BIFF har etablert denne kanalen for oppdagelse av nye norske dokumentarer. Norsk dokumentarfilm har opplevd store framganger internasjonalt de siste årene, forteller Lars Løge, nytilsatt avdelingsdirektør for NFIs utviklings- og produksjonsavdeling (UPA). Men det amerikanske markedet er fortsatt verdens vanskeligste å komme inn på. Til DocNorway kommer et tyvetalls sentrale profiler fra ulike plattformer, blant annet strømmegiganten Netflix, som skal få oppleve 35 norske dokumentarister pitche nye prosjekter. Det blir også lagt opp til én til én-møter med disse portvokterne, så langt det lar seg gjøre (deadline for innsending av prosjekter er 9.august!).

– Vanligvis må produsenter og regissører sette seg inn i det nordamerikanske markedet hver for seg, bygge nettverk fra grunnen over tid og bruke mye penger på reise og opphold på europeiske og nordamerikanske festivaler og markeder. Her samler vi et knippe relevante kjøpere i Norge, som hører på pitchene, møter filmskaperne, knytter kontakt ved oppfølging og forhåpentligvis kjøper norsk innhold, forteller Løge.

–  Målet er at dette kan bli et årlig arrangement som også blir et referansepunkt for kjøpere og produsenter, som etablerer og styrker et nettverk til Nord-Amerika over tid. Den norske bransjen er svært erfaren med det europeiske markedet, og er etter vårt syn klar for å bygge sterkere relasjoner til Nord-Amerika. Det foregår også en voldsom kamp om innhold mellom tradisjonelle og nye plattformer i Nord-Amerika, noe som gir muligheter også for norske produksjoner.

Det europeiske markedet vs det nordamerikanske

Norsk dokumentarfilm har de siste fem årene opplevd et markant kvalitetsløft som har gitt et større publikum. Og den internasjonale orienteringen er også et resultat av en bevisst strategi fra NFIs konsulenter. Men også på regionalt nivå skjer det mye, sier Løge.

– Det er i dag et internasjonalt nivå i fortellingene og høy kvalitet i produksjonene både kunstnerisk og profesjonelt. Og bredde i produksjon over hele landet av universelle fortellinger. Samarbeidet mellom region og nasjon fungerer godt, og Doc Norway er i seg selv et godt eksempel på nasjonale bransjetiltak som naturlig gjennomføres av et sterkt regionalt senter, altså Vestnorsk Filmsenter, til gagn for hele bransjen. Vi opplever ellers at den norske dokumentarbransjen er kraftig profesjonalisert over de siste 5 årene, der det internasjonale markedet har en integrert, tidlig tilstedeværelse i de norske prosjektene, som gjør det naturlig for produsentene å nå ut også til Nord-Amerika.

Målet med å nå ut internasjonalt er todelt, forteller Løge.

– Målet om å lykkes internasjonalt stimulerer filmskaperne til å sikre at produksjonene holder høy filmkunstnerisk kvalitet, både i uttrykk og dramaturgi. Samtidig gir internasjonalisering mulighet til å tjene mer penger på produksjonene, som styrker dokumentarfilmbransjen som næring. NFI skal styrke film som næring, og da passer Doc Norway og øvrig internasjonalisering godt. Bransjen leverer godt til det norske markedet, og internasjonalisering gir produksjonsselskapene flere ben å stå på. Den spesifikke fokus på Nord Amerika har også med å gjøre at finansieringssystemene i Europa og Nord Amerika på en måte utfyller hverandre, ved at markedet for ferdig film herover er relativt dårlig, mens det er hovedfinansieringen i Nord-Amerika. Det vil si at en ferdigstilt film kan tjene godt ved bare ett salg i dette markedet, noe som sjelden skjer i Europa.

Kinoleddet fortsatt viktig

Det er ikke ofte norske dokumentarer når ut på det amerikanske markedet som dette tiltaket er rettet mot. Men noe holder på å skje, mener Løge.

– Uten at jeg kan nevne navn, er det bare i vår solgt to norske produksjoner til Nord-Amerika, begge for over én million kroner, etter fullfinansiert film. Begge filmene omhandler norske forhold, som har internasjonal relevans.

Særlig Netflix har de siste årene betydd mye for dokumentarsjangeren i USA og internasjonalt, men også andre strømmetjenester satser mer på det. Det kan imidlertid virke som kinoleddet ikke makter å holde helt tritt. Men Løge er opptatt av at kinoleddet fortsatt er viktig.

– De dokumentarene som når det store lerretet gjør det stadig bedre, og utløser mye oppmerksomhet og en styrket økonomi i forhold til tidligere. Vi ser utviklingen i bransjen med nye plattformer som en mulighet, men det betyr bare at vi henser til dem også. Det norske markedet er og blir det viktigste, om det gjelder kino, TV, nettplattformer eller konsoller.

BIFF og det vestnorske filmmiljøet synes å være en naturlig arena for dette tiltaket – da festivalen har spesialisert seg på dokumentar og regionen satser mye på dokumentar. Daglig leder Stine Tveten i Vestnorsk filmsenter mener tiltaket er en unik mulighet – også for de lokale filmskaperne.

– Vestnorsk filmsenter har i sin strategi at filmer produsert her i Vest skal ut i verden og vi skal være med å styrke produsentene slik at de får muligheten til å bygge nettverk både når det gjelder å finne finansiering og visningsarenaer. Norge er et lite land, og det er viktig å støtte opp om mulighetene som ligger i også internasjonalt samarbeid. BIFF er en viktig arena for lokale filmskapere og er med på å løfte også lokal dokumentarer ut. Bransjen på Vestlandet ser det som en selvfølge at også Vestnorsk filmsenter tar på seg oppgaver utover regional satsing gjennom samarbeid både nasjonalt og internasjonalt. Vi har også aktive eiere, Bergen kommune og Hordaland fylkeskommune som ser viktigheten av slikt arbeid og støtter opp, også økonomisk.

Har du et prosjekt som passer? Les mer her