Å være leder av Norsk filminstitutts avdeling for utvikling og produksjon, UPA, er en av film-Norges mektigste stillinger. Likevel er det ingen med bred produksjonserfaring som søkte stillingen da den nylig ble utlyst (du kan sjekke ut søkerlisten og utlysningen til slutt i saken).

Av alle de nitten søkerne, er det ingen som er i nærheten av samme produksjonserfaringen som forgjengerne har hatt (henholdsvis Elin Erichsen, Ivar Køhn og Sveinung Golimo). De aller fleste har ingen produksjonserfaring i det hele tatt. De søkerne som fra før er kjent for bransjen er Stine Helgeland, Lars Løge og Silje Riise Næss, som alle i dag er ansatt i NFI, samt Signe Pahle, produksjonsrådgiver i Viken filmsenter og Tor Vadseth, direktør Nordnorsk Filmsenter.

Erling Mathiesen, rådgiver i NFI, kan fortelle at de har fulgt normal prosedyre i arbeidet med å nå ut med stillingsutlysningen.

– Jeg er kjent med at det er delte oppfatninger om kvaliteten på den totale søkermassen i den aktuelle tilsettingssaken, herunder mengden av kandidater med produksjonserfaring. Ideelt skulle man selvsagt alltid ønske et tilfang av søkere med toppscore på hele bredden av kvalifikasjonskrav. Men vi forholder oss til søkerne som er kommet inn og kjører fra neste uke intervjuprosess mot 5-7 av kandidatene som ut fra vår vurdering best møter helheten av kvalifikasjonskravene slik de fremgår av stillingsannonsen. Så får vi ta det derfra, sier han.

Høy aktivitet akkurat nå

Hvorfor ingen tungvektere i produksjonsbransjen nå har søkt stillingen, kan ha flere årsaker. Rushprint tok en ringerunde til et halvt dusin sentrale bransjefolk som til sammen har et femtitalls spillefilmer og et titalls tv-serier på samvittigheten. Noen av dem har også sittet sentralt i filmforvaltningen. De mener å se en rekke ulike årsaker til fraværet av søkere med bred bakgrunn fra produksjon.

Flere peker på at det er svært høy aktivitet på produksjonsfronten akkurat nå, primært innen seriedrama, som kanskje gjør at ingen savner en fast jobb for øyeblikket. For ambisiøse produsenter er det nok å bite i ute i produksjonsmiljøene.

– Jeg tror en av hovedgrunnene er at det er en boom i bransjen nå, på grunn av markant vekst i dramaserieproduksjonen. Det gir mange mulighet til å være i produksjon. Det er stor etterspørsel etter flinke fagfolk i bransjen, sier en erfaren produsent.

– Kanskje frister ikke jobbens byråkratiske natur nok for de som foretrekker produksjonslivets mer actionpregede sider, sier en annen.

– Ja, det går godt i bransjen etter at TV-seriene kom og reddet oss, sier en tredje. – Uten veksten innen dramaproduksjonen ville mange i bransjen ikke ha overlevd.

Utakknemlig jobb

En annen grunn som fremheves er den slitasjen som har oppstått i forholdet mellom Norsk filminstitutt og bransjen siste par årene som følge av kuttene som er gjennomført på politisk nivå. Ingen ønsker å sitte i en posisjon der man fort kan bli hoggestabbe for voksende frustrasjon. Det har også filmkonsulentene fått merke de siste årene.

– Man kan fort få mye kjeft, både av bransjen der ute og internt, sier en med nært kjennskap til NFIs indre liv.

– Det er en utsatt posisjon der man fort havner mellom barken og veden, sier en annen. – Man skvises mellom bransjens forventninger og de filmpolitiske rammene. Det er særlig utfordrende når man har en regjering som de siste årene har kuttet i budsjettrammene.

– En regjering som ikke satser på film gir dårlige odds og skaper generelt dårlig stemning, sier en tredje. Stadig mindre penger disponibelt og en bransje som i større grad finansierer film fra andre kilder, gjør NFI mindre interessant.

Mindre attraktiv arbeidsplass

Flere peker også på at NFI ikke oppleves som en attraktiv nok arbeidsplass. Det kan virke som handlingsrommet for ledere med ”visjoner” er krympet inn. De viser også til direktør Sindre Guldvogs fortolkning av instituttets rolle som strengt underordnet kulturdepartementet. Det er blitt vanskeligere å komme med kreative innspill.

– Det er blitt mer forvaltning, administrasjon og politikk, og mindre produksjon, mener en av produsentene. – Det synes vanskeligere å være visjonær nå enn for noen år siden. Rammene er blitt for trange, sier en annen. – NFI er inne i en dårlig periode, sier en tredje. Det gjør det til et mindre attraktivt sted å være.

Alle understreker at det er en viktig jobb som krever innsikt i så mange ulike sider ved det å lage film at de færreste er kvalifisert. I utlysningen heter det blant annet: Du må ha høyere utdanning, relevant ledererfaring og evne til å inspirere, samarbeide og lede en kunnskapsorganisasjon. Som leder av UPA må du ha en god dialog med bransjen og være med å sikre god samordning med både de regionale aktørene på filmfeltet og med internasjonale samarbeidspartnere. Du må være forberedt på tidvis høy arbeidsbelastning…”.

Om vi legger til at dette er en bransje som gjennomgår en av de mest dramatiske endringene i sin historie, der de tradisjonelle plattformene er i fritt fall og det ikke er noen ny bærekraftig finansieringsmodell i sikte, så krever det også evner til å tenke strategisk og kreativt på både kort og lang sikt. Spørsmålet er om et statlig virkemiddelapparat av byråkrater uten produksjonserfaring vil kunne møte denne utfordringen for å være med ”å prege norsk films framtid”, som det heter i stillingsutlysningen.

Du kan se søkerlisten her: Offentlig søkerliste Avd. dir UPA

Du kan lese stillingsutlysningen her: Utlysningstekst avd. dir UPA (2)