Erik Poppes «Utøya 22.juli» polariserte publikum og kritikere på Berlinalen, men ligger likevel som nummer tre på Screen Internationals kritikerbarometer når det gjenstår to filmer i hovedkonkurransen
Foto: Andrea Berntzen og Erik Poppe på pressekonferansen under Berlinalen (foto: Berlinalen)
Det er kritikere fra en rekke land som er representert i denne juryen. Øverst troner Wes Andersons Isle of Dogs som fikk overstrømmende mottakelse da filmen innledet hovedkonkurransen. Ifølge kritikerne leverer Anderson enda en medrivende dukkeanimasjon der hunder denne gangen utgjør det sentrale rollegalleriet. Om Den fantastiske Mikkel Rev kunne kategoriseres som komedie, er den nye filmen vanskeligere å båssette fordi den er noe mørkere i tonen. Men det styrker samtidig dens vinnersjanser. Sist gang en animasjonsfilm ble tildelt Gullbjørnen var da Hayao Miyazaki vant den for Chihiro og heksene i 2002.
Den russiske filmen Dovlatov, som ligger på andre plass, ble også godt mottatt. Regissøren Alexey German jr har i likhet med Poppe deltatt på Berlinalen før, sist med Under Electric Clouds.
Reaksjonene på Utøya 22.juli var som nevnt delte, både blant publikum og kritikere. Mens de norske anmelderne var stort sett veldig positive, var de internasjonale, og særlig de tyske, ganske kritiske. Filmer som polariserer får sjelden den gjeveste prisen på en festival. Men samtidig ser vi jo at Utøya 22.juli ligger på tredje plass på Screens kritikerjury-barometer, og således må regnes som en av favorittene.
Vi tror at de beste sjansene for den norske filmen er innen noen av de tekniske kategoriene, som beste foto og beste skuespiller. Martin Otterbecks foto og Andrea Berntzen i hovedrollen er blitt fremhevet som to av filmens fremste kvaliteter, og særlig sistnevnte har høstet mange lovord.
Det er lenge siden en norsk film har vunnet pris i hovedkonkurransen på Berlinalen. Men det er ikke så lenge siden en norsk filmskaper gjorde det – men da for en tysk film. Sturla Brandth Grøvlen fikk i 2015 en sølvbjørn for «enestående kunstnerisk bidrag» på En natt i Berlin – en spillefilm på over to timer som interessant nok også var skutt i én eneste lang tagning.
Det er også verd å minne om at juryen for Berlinalens hovedkonkurranse i likhet med andre festivaljuryer ikke er en kritikerjury, men hovedsaklig en jury som består av bransjefolk. Og de har en tendens til å foreta andre valg enn kritikerne. Det fikk vi merke da et unisont kritikerkorps utropte Min pappa Toni Erdman til soleklar favoritt i Cannes i 2016, mens juryen endte opp med å gi Gullpalmen til Ken Loach sin film Jeg, Daniel Blake.
Foto: Andrea Berntzen og Erik Poppe på pressekonferansen under Berlinalen (foto: Berlinalen)
Det er kritikere fra en rekke land som er representert i denne juryen. Øverst troner Wes Andersons Isle of Dogs som fikk overstrømmende mottakelse da filmen innledet hovedkonkurransen. Ifølge kritikerne leverer Anderson enda en medrivende dukkeanimasjon der hunder denne gangen utgjør det sentrale rollegalleriet. Om Den fantastiske Mikkel Rev kunne kategoriseres som komedie, er den nye filmen vanskeligere å båssette fordi den er noe mørkere i tonen. Men det styrker samtidig dens vinnersjanser. Sist gang en animasjonsfilm ble tildelt Gullbjørnen var da Hayao Miyazaki vant den for Chihiro og heksene i 2002.
Den russiske filmen Dovlatov, som ligger på andre plass, ble også godt mottatt. Regissøren Alexey German jr har i likhet med Poppe deltatt på Berlinalen før, sist med Under Electric Clouds.
Reaksjonene på Utøya 22.juli var som nevnt delte, både blant publikum og kritikere. Mens de norske anmelderne var stort sett veldig positive, var de internasjonale, og særlig de tyske, ganske kritiske. Filmer som polariserer får sjelden den gjeveste prisen på en festival. Men samtidig ser vi jo at Utøya 22.juli ligger på tredje plass på Screens kritikerjury-barometer, og således må regnes som en av favorittene.
Vi tror at de beste sjansene for den norske filmen er innen noen av de tekniske kategoriene, som beste foto og beste skuespiller. Martin Otterbecks foto og Andrea Berntzen i hovedrollen er blitt fremhevet som to av filmens fremste kvaliteter, og særlig sistnevnte har høstet mange lovord.
Det er lenge siden en norsk film har vunnet pris i hovedkonkurransen på Berlinalen. Men det er ikke så lenge siden en norsk filmskaper gjorde det – men da for en tysk film. Sturla Brandth Grøvlen fikk i 2015 en sølvbjørn for «enestående kunstnerisk bidrag» på En natt i Berlin – en spillefilm på over to timer som interessant nok også var skutt i én eneste lang tagning.
Det er også verd å minne om at juryen for Berlinalens hovedkonkurranse i likhet med andre festivaljuryer ikke er en kritikerjury, men hovedsaklig en jury som består av bransjefolk. Og de har en tendens til å foreta andre valg enn kritikerne. Det fikk vi merke da et unisont kritikerkorps utropte Min pappa Toni Erdman til soleklar favoritt i Cannes i 2016, mens juryen endte opp med å gi Gullpalmen til Ken Loach sin film Jeg, Daniel Blake.