Mammon II ble historisk ved å vinne en Emmy for beste dramaserie som første norske serie. Arne Berggren formidler her stemningsrapport fra Emmy-kvelden og hva prisen kan bety for norsk tv-drama.
Foto: Gjermund Stenberg Eriksen mottar den historiske prisen
Som vi tidligere har nevnt, var fire serier nominert: australske Wanted, japanske Moribito og brasilianske Justica, men Mammon II skiller seg tydelig fra de andre ved høyt tempo, hardcore spenning og et klassisk thrillerplot.
I tillegg er Mammon II raskere i gang enn noen av de tre andre, og det kan jo lett være et fortrinn. Sereskaper Gjermund Stenberg Eriksen var naturligvis gladeste mann i byen, og kommer ikke til å lande noe sted før mot slutten av uken. Omtrent like ville i blikket var serieskaperbror og produsent Vegard fra Nrk Drama og selvfølgelig Ivar Köhn, som lanserte ideen om en norsk Emmy, i en tid da norsk tv-drama ikke kunne bli bedre enn ganske bra til å være norsk.
Oppsummeringen av bransjepraten her i New York sånn rent generelt må vel være at ingen aner noe om hvordan bransjen ser ut om et års tid, for alt man vet kan det være at blockchainteknologi tar over hele greia fra tv-kanalene, sa en eldre herre på toalettet, men virket ikke spesielt bekymret, for som han sa, «vi har uansett kontroll».
Hvem han representerte var uklart, men holdningen er typisk akkurat nå i tv-bransjen, ingen vet hvem som kommer til å eie hvem og hva det vil si å være tilstrekkelige digre, etter at Murdoch har luftet tanken om å kvitte seg med Fox fordi de muligens ikke er store nok.
Sånne ting snakkes det om i korridorer, på toaletter og i paneldebattene, men alle ser ut til å være enige om at veien mellom skapere av innhold og tv-seer uansett blir stadig kortere og at det er helt i tåka hva en tv-kanal er pr definisjon om et år eller tre – så enten er det panikk over hele linja, eller så er det mange moguler med en hemmelig plan om global dominans. Stemningen på herretoalettet var i hvert fall preget av behersket optimisme under smokingene, uten at dette nødvendig er et representativt utvalg fra bransjen.
Ellers kan man vel merke seg at dramaformatene varierer mer enn noen gang, og går ikke mot en slags global standard på 10 ganger en kommersiell time, som mange spådde for et par år siden. Ordet miniserie dukker stadig oftere opp sammen ulike former for publiseringsmodeller, fortsatt med tyngdepunktet i lineær publisering eller alt på én gang som hos Netflix.
Delegasjoner fra NRK er gjerne små under Emmyfestivalen, men denne gangen har en hel haug av fagfunksjoner fra serien fått ta turen. Jeg håper kulturministeren oppgraderer hver og én av dem til businessclass for hjemturen, eller næringsministeren, for norsk tv-drama kan nå ta et kjempebyks fremover. Dette var norsk tv-historie!
Arne Berggren er produsent og serieskaper i Shuuto og Arctic Wonder.
Foto: Gjermund Stenberg Eriksen mottar den historiske prisen
Som vi tidligere har nevnt, var fire serier nominert: australske Wanted, japanske Moribito og brasilianske Justica, men Mammon II skiller seg tydelig fra de andre ved høyt tempo, hardcore spenning og et klassisk thrillerplot.
I tillegg er Mammon II raskere i gang enn noen av de tre andre, og det kan jo lett være et fortrinn. Sereskaper Gjermund Stenberg Eriksen var naturligvis gladeste mann i byen, og kommer ikke til å lande noe sted før mot slutten av uken. Omtrent like ville i blikket var serieskaperbror og produsent Vegard fra Nrk Drama og selvfølgelig Ivar Köhn, som lanserte ideen om en norsk Emmy, i en tid da norsk tv-drama ikke kunne bli bedre enn ganske bra til å være norsk.
Oppsummeringen av bransjepraten her i New York sånn rent generelt må vel være at ingen aner noe om hvordan bransjen ser ut om et års tid, for alt man vet kan det være at blockchainteknologi tar over hele greia fra tv-kanalene, sa en eldre herre på toalettet, men virket ikke spesielt bekymret, for som han sa, «vi har uansett kontroll».
Hvem han representerte var uklart, men holdningen er typisk akkurat nå i tv-bransjen, ingen vet hvem som kommer til å eie hvem og hva det vil si å være tilstrekkelige digre, etter at Murdoch har luftet tanken om å kvitte seg med Fox fordi de muligens ikke er store nok.
Sånne ting snakkes det om i korridorer, på toaletter og i paneldebattene, men alle ser ut til å være enige om at veien mellom skapere av innhold og tv-seer uansett blir stadig kortere og at det er helt i tåka hva en tv-kanal er pr definisjon om et år eller tre – så enten er det panikk over hele linja, eller så er det mange moguler med en hemmelig plan om global dominans. Stemningen på herretoalettet var i hvert fall preget av behersket optimisme under smokingene, uten at dette nødvendig er et representativt utvalg fra bransjen.
Ellers kan man vel merke seg at dramaformatene varierer mer enn noen gang, og går ikke mot en slags global standard på 10 ganger en kommersiell time, som mange spådde for et par år siden. Ordet miniserie dukker stadig oftere opp sammen ulike former for publiseringsmodeller, fortsatt med tyngdepunktet i lineær publisering eller alt på én gang som hos Netflix.
Delegasjoner fra NRK er gjerne små under Emmyfestivalen, men denne gangen har en hel haug av fagfunksjoner fra serien fått ta turen. Jeg håper kulturministeren oppgraderer hver og én av dem til businessclass for hjemturen, eller næringsministeren, for norsk tv-drama kan nå ta et kjempebyks fremover. Dette var norsk tv-historie!
Arne Berggren er produsent og serieskaper i Shuuto og Arctic Wonder.