Foto: Snart premiereklare Kongens nei som er andre filmen i Paradox og Erik Poppes pakkestøtte fra NFI.

I sitt høringsnotat for nye filmforskrifter foreslår Norsk filminstitutt å legge ned ordningen med pakkefinansiert produksjonsstøtte, og begrunner det med at pakkene skal ha tatt lengre tid og tildelingene i pakken skal ha blitt høyere enn forventet. Flere av produsentene som har mottatt slik finansiering reagerer kraftig på det de mener er en endring av vilkårene for innvilget støtte, basert på feilaktige konklusjoner fra Filminstituttets side.

– NFI har besluttet å avslutte pakkestøtten uten å fullføre de inngåtte pakkene som forutsatt, sier produsent Finn Gjerdrum i Paradox.

Selskapet har mottatt pakkefinansiering fra NFI for sitt samarbeid med regissør Erik Poppe, som så langt har resultert i spillefilmene Tusen ganger god natt og den snart premiereklare Kongens nei. De har imidlertid fått avslag på sin søknad om å hente ut midler til den tredje spillefilmen i pakken, en avgjørelse Gjerdrum og produsent og styreleder Stein B. Kvae i Paradox mener strider mot betingelsene for støtten de ble tildelt.

– I tilsagnsbrevet står det at man ”relativt automatisk” skulle få støtte til den tredje filmen. Grunnen vi den gang fikk oppgitt for dette lille forbeholdet, var å ikke måtte tvinge igjennom en tredje film dersom konstellasjonen skulle vise seg ikke å fungere. Det var ikke ment som en begrensing av pakken i seg selv, sier Gjerdrum.

– NFI bruker noen ganske spissfindige formuleringer for å komme unna med noe annet enn de opprinnelig lovet, og som kan tyde på at dette har vært en intensjon de har hatt lenge. Hver gang de har kommet med noe skriftlig om pakkefinansieringsordningen, har de kommet med en ørliten innstramming. Først var det en ordning på ”inntil tre filmer”, deretter ”to til tre filmer”, og så ”to med mulighet for en tredje”. Man kan mistenke NFI for å umerkelig ville gjøre den tredje filmen umulig å oppnå, mens den opprinnelig var noe man kunne regne med å få, sier Kvae.

Maipo var det siste av de fire selskapene som har fått innvilget pakkefinansiering, og har følgelig ikke kommet så langt som til å søke om produksjonsmidlene til den tredje filmen. Selskapets produsent og daglig leder Synnøve Hørsdal forteller imidlertid at de har mottatt et varsel fra NFI om at pakken muligens vil begrense seg til to filmer.

– Men vi skal selvfølgelig ha det vi har blitt forespeilet, som er tre filmer. Det er ingenting som skulle tilsi at det ikke er grunnlag for det, sier Hørsdal, som bekrefter at Maipo har overholdt tidsfristene for prosjektene i pakken. 

Filminstituttet mener på sin side at de ikke har endret vilkårene underveis for produsentene som har mottatt pakkestøtte.

– Tilskuddspakkene som ble gitt under nåværende forskrift var to filmer. Videre kunne NFI fastsette at rammen ble økt til tre, sier avdelingsdirektør Sveinung Golimo i NFIs utviklings- og produksjonsavdeling.

 – Skulle ikke den tredje filmen innvilges støtte «relativt automatisk», forutsatt at konstellasjonen fungerte? 

  – Det var NFIs intensjon da ordningen ble innført at utvidelse av rammen skulle være relativt automatisk. Dessverre ser vi ikke mulighet til det innenfor nåværende rammer, uten at dette vil få dramatiske konsekvenser for andre tilskuddsordninger, sier Golimo.

I NFIs høringsnotat, som ble sendt ut i mars, begrunnes forslaget om å avvikle pakkestøtten som følger:

 I dagens forskrift åpnes det for tildeling av pakker for produksjon av 2-3 spillefilmer. Hensikten var å skape kontinuitet for etablerte produksjonsselskaper og våre beste filmskapere. Ordningen har ikke hatt tydelig definerte rammer for antall prosjekter, tidsaspekter eller tilskuddsbeløp. NFIs erfaringer med rammetilskudd til produksjon er at pakkene har strukket seg over et lengre tidsrom enn forventet. Tildelingene i ordningene har også vært mye høyere per prosjekt enn det som var skissert i forbindelse med at ordningen ble utarbeidet. Det var forventet at innføringen av ordningen ville føre med seg en økning av tilskuddsmidler på statsbudsjettet. I praksis er det nå mindre midler tilgjengelig til produksjon, enn når ordningen ble innført. Det er NFIs oppfatning at denne ordningen bør opphøre, og det foreslås derfor at rammetilskudd kun skal gis til utvikling.

Paradox har formulert sine innvendinger i et revidert høringssvar sendt Kulturdepartementet til høringsfristen 1. juni. Her hevder de at NFI har tatt sin avgjørelse basert på en meget mangelfull evaluering, hvor produksjonsselskapene som har mottatt støtten ikke er rådspurt.

I tillegg til at avviklingen ifølge Kvae og Gjerdrum gjennomføres innen de igangsatte pakkene er fullført, er de heller ikke enige i NFIs konklusjoner om at pakkene har trukket lengre ut i tid eller at prosjektene har blitt dyrere enn forventet.

– Dette er grunnløse påstander, hvis du ser dem opp mot sammenlignbare filmer med støtte fra andre ordninger. Også om du sammenligner tiden mellom Erik Poppes eller Sara Johnsens filmer før og etter pakkefinansiering, vil du fort oppdage at pakkestøtten har økt hastigheten betraktelig på både utviklingen, produksjonen og lanseringen. Louder than Bombs er den eneste filmen som har blitt forsinket, men det skyldtes NFIs egne trusler om å nekte filmen etterhåndsstøtte, som de på toppen av det hele gikk tilbake på, sier Kvae.

– Noe av det vi reagerer på, er at det ikke har blitt gjort noen grundig evaluering. Dette virker veldig styrt av en forutinntatt holdning fra NFIs side, sier Gjerdrum.

– Jeg tør påstå at det er lettere for NFI å legge ned en ordning som ikke rammer deres egne arbeidsplasser. Så lenge det ikke kommer tydelige nok signaler fra Departementet, blir Filminstituttet også egennyttige, sier Kvae.

På spørsmål om på hvilket grunnlag NFI har evaluert pakkefinansieringen før de nå foreslår å legge den ned, svarer avdelingsdirektør Golimo at NFI har vurdert tilskuddsordningen i forhold til sin budsjettsituasjon og de gjeldende filmpolitiske målsettinger.

 – Har bransjen selv blitt rådspurt? 

 – Forslaget er sendt på høring som en del av høringen til ny forskrift for audiovisuell produksjon i mars. Vi har registrert at produksjonsselskapene som blir direkte berørt har vært kritiske, men oppfatter at bransjen forøvrig viser forståelse for vårt forslag.

 – Dere skriver at tilskuddene har strukket seg over et lengre tidsrom enn forventet. Gjelder dette andre prosjekter enn Louder than Bombs, som vel ble forsinket på grunn av foreslåtte endringer i vilkår for etterhåndsstøtten? Både Paradox og Maipo har vel holdt seg innenfor de fastsatte fristene? 

– Tilskuddsbrevet fastsetter at produksjon av begge filmene skal være igangsatt innen fire år fra datoen tilskuddet ble gitt, hvis ikke annet ble avtalt. NFI har lagt til grunn en vid tolkning av hva det vil si at produksjonen er igangsatt, og godkjent at noen tilskudd har blitt utsatt. NFI har ikke hevdet at noen av tilskuddsmottakerne har brutt dette vilkåret. Men det har i flere av tilfellene tatt svært lang tid fra tilskudd ble utløst til innspillingene startet. Intensjonen med produksjonspakkene var at man forholdsvis raskt skulle få prosjekter i produksjon for å skape kontinuitet for filmskaperne. Det er nå over seks år siden de første pakkene ble gitt, og ingen av de har hatt premiere på sin andre film i pakken, svarer Golimo.

Dere skriver videre at tildelingene per prosjekt har blitt større enn skissert da ordningen ble utarbeidet. Betyr det at prosjektene har blitt dyrere enn det som ble satt i vilkårene til produsentene da støtten ble innvilget?  

– Det var dessverre ikke fastsatt tydelige nivå for tilskuddene i tilskuddsbrevene. I forrige filmmelding, der ordningen ble foreslått, var det signalisert at rammen skulle være på mellom 25 og 30 millioner kroner for tre filmer. I pakkene som er tildelt har tilskuddsnivået vært mellom 27 og 29 millioner for to filmer. Forventningen som ble signalisert i tildelingsbrevet var på samme nivå som tilsvarende konsulentvurdert film. I de fleste pakkene ligger gjennomsnittsbudsjettene og tilskuddene langt over det som er normalt for andre konsulentfilmer, sier avdelingsdirektøren.

Paradox frykter at en nedleggelse av pakkefinansieringen vil føre til en ytterligere polarisering av hva slags filmer som produseres, i tillegg til å hemme kontinuiteten for de utvalgte filmskaperne.

 – Vi får hele tiden høre at konsulentordningen er for prosjektene som ikke har mulighet til å få penger andre steder. Uten pakkesøtten vil vi kun få de store filmene som drar flere hundre tusen tilskuere og de de bittesmå, kunstneriske filmene, sier Gjerdrum.

– Å tenke enten smalt og kunstnerisk eller bredt og kommersielt er døden for en filmnasjon. Da dette var på sitt verste i Hollywood, snakket man om idétørken der. Som regel er det i midten man finner overraskelsene, legger Kvae til.

Selv fikk Paradox avslag da de søkte NFIs markedsordning om støtte til Kongens nei. I sitt høringssvar skriver de at denne filmen sannsynligvis ikke ville ha sett dagens lys uten pakkefinansieringen.

– Det ligger en uforutsigbarhet i markedsordningen. Man ser jo at mange gode norske regissører benytter seg av tilbud fra utlandet, fortrinnsvis USA, når de ikke får jobbe i Norge. Med tanke på at vi i nyere tid aldri har hatt bedre regissører enn nå, er det viktig å sørge for forutsigbarhet og mulighet for kontinuitet i produksjonen deres her hjemme, sier Kvae.

 – Det står i regjeringens filmmelding at man skal bygge sterke miljøer og skape stødige rammevilkår. Med dette forslaget blir NFI en motspiller mer enn en medspiller, sier Gjerdrum.

I høringssvaret bruker de vel så sterke ord: Når Norsk filminstitutt foreslår nedleggelse av en av de to støtteordninger (Markedsstøtten er den andre) som virkelig bidrar til å innfri Regjeringens hovedmålsetting om en sterk, kompetent, solid og kvalitetsfokusert filmbransje anført av produksjonsselskapene og de sterkeste talentene, motarbeider Norsk filminstitutt Regjeringen, skriver de her.

Filminstituttet mener imidlertid at målene om kontinuitet, forutsigbarhet og økt profesjonalisering ivaretas i deres forslag til nye forskrifter, selv om pakkefinansiert produksjonstilskudd ikke videreføres.

–  Det legges opp til en styrking av pakkefinansiert utviklingstilskudd og en større prioritering av prosjekter fra produsenter og filmskapere som kan vise til sterke resultatet kunstnerisk og kommersielt, sier Golimo.