I den første innstillingen (05.21, 6 sek) i scenen sier Alex (Samantha Lawson), programleder for reality-tv-konseptet «Generation Mars» og «Astro» Astrids partner: «Ok, let’s take a short break, and we’ll start the interview in five minutes, ok?» Det skapes slik noen hvileskjær for far og datter, utenfor tv-kamereaets blikk. En mer autentisk utgave av dem forventes dermed å vise seg i det kommende.

Fotograf: Mattias Pollak

Innstilling 2 (05.27, 8 sek) er et toskudd av far Martin (Bernt Bjørn) og datter Astrid (Inga Ibsdotter Lilleaas) i stillhet. Faren flytter hendene fra baklommene til forlommene, og vet ikke helt hva hans eventuelt skal si. Han er tydelig utilpass. Astrid tar en siste bit mat, av hva faren akkurat har omtalt som hennes siste måltid på jorden. De ser tv-crewet forlate kjøkkenet.

Scenens første del fokuserer sårt, underspilt og i en ren tone på de små detaljene som ofte stikker seg ut i alvorsstunder. Manusforfatter Jørgen Flasnes Færøy har her skrevet en enkel og god dialog. Innstilling 3 (05.35, 4 sek) er et halvnært bilde av henne, som kjærlig måler opp sin far med øynene og sier: «Du, det slipset ditt. Du trenger ikke det, tror jeg.»

Innstilling 4 (05.39, 2 sek) er et halvnært bilde av ham, som hun trer inn i.

Innstilling 5 (05.41, 2 sek) er et halvnært bilde av henne, som sier «Jeg synes det er mye finere uten». Hun løsner løkken fra farens hals.

I innstilling 6 (05.43, 3 sek) ser vi far i et nytt halvnært bilde, tydelig sammenknytt da Astrid løfter slipset over hodet hans og sier «Skal vi se…» Han flirer litt brydd: «Du, ikkje kvæl mæ».

Innstilling 7 (05.46, 3 sek) viser henne le i et halvnært bilde. «Unnskyld», sier hun: «Skal åpne her og.»

Innstilling 8 (05.49, 2 sek) er et nærbilde av to hender og en hals, som viser detaljene i hennes oppknepping av skjorta. Det er et meget fint detaljbilde, som fysisk og metaforisk viser hennes forsøk på å lette farens tilgang på luft, samtidig som det er en sannsynlig triviell hendelse i en slik trykket avskjedssituasjon. Filmens tematiske tråd vedrørende pustevansker – den slutter for eksempel med et angstfullt pust – er her nedpå og poetisk.

Innstilling 9 (05.51, 2 sek) er et halvnært bilde av henne, tydelig rørt: «Nå er du fin».

Innstilling 10 (05.53, 2 sek) er igjen et halvnært toskudd, hvor far smiler, uten slips og med oppkneppet skjorte. Da var det i orden.

Innstilling 11 (05.55, 12 sek) er samtalens lengste, og ligger halvnært henne, som spør far og svarer selv: «Går det bra? Bra.» Hun puster tungt og sier «Jeg skal bare gå ut jeg og ta litt luft og sånn, og så begynner vi etter det?» Med mimikk, blikk og noen små kastende gester med overkroppen overbeviser hun i sin berørthet. Hun forsøker å holde følelsene tilbake, men klarer det ikke, og må gå en tur ut for å kontrollere dem igjen, trent astronaut som hun er.

Innstilling 12 (06.07, 6 sek) er et halvnært utsnitt av de to. Hun forlater bilderammen, og han er nær ved å gråte.

Innstilling 13 (06.13, 19 sek) er et nært utsnitt og en lang tagning av henne i profil på balkongen. Hun puster tungt, og lukker øynene. En overstemme innleder nedtelling til rakettoppskytning. Hennes mentale trening vises, og hun rister tilsynelatende raskt av seg de forrige innstillingenes følelsesmessige reaksjoner.

Innstilling 14 (06.32, 6 sek) er et nærbilde av hender omkring rekkverk. Hun finner noe annet å holde fast i.

Innstilling 15 (06.38, 7 sek) er en kjøring inn mot henne bakfra.

Innstilling 16 (06.45, 15 sek) viser henne igjen i profil, mens overstemmen fortsetter nedtellingsprosedyren. Hun smiler, åpner øynene og puster kontrollert.

I innstilling 17 (07.00, 8 sek) viser en overvinklet kjøring over rekkverket avstanden ned til bakken.

Innstilling 18 (07.08, 2 sek) viser så et bilde av en oppskytning, en konkretisering av hennes mentale bilde.

Innstilling 19 (07.10, 11 sek) er et sterkt undervinklet utsnitt av at hun lener seg utover rekkverket, slipper taket og skriker. I motsetning til de små, men sterke følelsene forsøkt skjult, men vist i samtalen, ser vi her en kraftfull og motivert ung kvinne, tilsynelatende sterkest alene. Tematikken «slippe tak» vs. «holde fast» tydeliggjøres også gjennom samspillet mellom skuespiller og scenografi.

Innstilling 20 (07.21) åpner intervjusekvensen inne i stua.

På under to minutter er relasjonen mellom de to karakterene godt skildret, og en sømløs tonal overgang viser hennes kraft alene.